Tekst Vilde Lenning

Foto Farge: Christine Revå, Sort/Hvit: Genevieve Georget

Publisert 18. mars 2020 - 14:27 - Historier

Drømmen om å bli mamma

Hele livet hadde Hilde Kristine (31) drømt om å bli mamma, så da hun fikk beskjeden om at hun var kreftsyk og aldri kunne få egne barn, raste hennes verden sammen. Åtte år senere ble hun likevel mamma til ei nydelig, lita jente ved hjelp av surrogat i Canada.

I 2008 fikk Hilde Kristine beskjeden alle frykter: Hun hadde en sjelden form for livmorhalskreft, og måtte behandles med stråling og cellegift. Legene håpte behandlingen skulle kurere kreften, men noe svært viktig sto dessverre ikke til å redde. Hun ville aldri kunne få egne barn.

– Hele verden raste sammen. Det var faktisk tyngre enn å få beskjed om at jeg hadde kreft. Det å få barn og stifte familie har alltid vært veldig viktig for meg. Jeg er en person som alltid har drømt om å bli mamma, sier hun.

Hun forteller at det var en ekstremt tøff beskjed å få som en 22 år gammel student med kjæreste og fremtidsplaner.

– Livet ble snudd helt på hodet i løpet av noen få minutter inne hos legen. Jeg er veldig glad for at jeg hadde Christian, som nå er mannen min, med meg. Vi gikk gjennom dette sammen.

“

Det var som et mareritt du ikke kan våkne opp fra. Jeg var kreftsyk og uten mulighet til å noen gang få egne barn.

– Hilde

Hilde ble behandlet på Haukeland og Radiumhospitalet, og ble kreftfri samme år, etter en tøff runde med kreftbehandling.

Surrogatiprosessen

Etter endt behandling begynte Hilde og Christian å tenke på hvilke muligheter de hadde for å få barn. Hun beskriver årene etter sykdommen som en kontinuerlig prosess for å finne en måte å bli foreldre på. De tenkte på å adoptere, men ga opp på grunn av lang og uforutsigbar ventetid.

– Surrogati var ikke det første vi tenkte på, noe jeg tror skyldes at vi visste veldig lite om det, forteller hun.

Surrogati er ikke tillatt i Norge, men det er ikke ulovlig å få barn med hjelp av surrogat i utlandet. Hilde ble kjent med ei som senere har blitt ei god venninne gjennom Gynkreftforeningen, som selv hadde blitt mor til tvillinger i Canada.

– Hun ga oss mye informasjon om surrogatiprosessen. Vi fikk også et mer nyansert bilde på hva surrogati faktisk kan være.

I Canada er det kun lov med det som kalles altruistisk surrogati, som innebærer at de som er surrogat ikke får betalt for å stille opp som surrogatmor. Det skal gjøres frivillig. Man dekker kun utgifter surrogaten har knyttet til svangerskap og fødsel.

– For vår del føltes det godt å vite at den som skulle bære frem barnet vårt hadde et oppriktig ønske om å hjelpe, forteller Hilde.

I januar 2015 startet prosessen. De kontaktet CSO (Canadian Surrogacy Option) og skrev en profil om seg selv og håpte at en potensiell surrogatmor ville ta kontakt med det, og det skjedde rundt seks måneder senere.

– Det var en fantastisk dag. Man vet jo ikke hvor lenge man må vente på å bli valgt. Det var uvirkelig at noen på andre siden av jordkloden ville hjelpe oss med en så stor ting som det å få barn. Det er en helt fantastisk ting å gjøre for andre.

De hadde kontakt med kommende surrogatmor Amy via mail og Skype for å bli bedre kjent før de ble enige om at dette var riktig for alle partene. Surrogati foregår i dag i hovedsak ved at et befruktet egg (embryo) settes inn i surrogatens livmor på en klinikk. For Hilde og Christian ble embryoer laget ved hjelp av eggdonasjon, og Amy ble etter hvert gravid med deres barn. Et lite mirakel var på vei! I uke 20 dro de til Canada og fikk være med på ultralyd hvor de fant ut at det var en liten jente som vokste i Amys mage. Fire uker før termin dro de tilbake igjen for å være med på fødselen.

– Det var veldig godt å komme til Canada. Det å vente i Norge, så langt fra den stadig mer høygravide Amy, var utfordrende.

29. juni 2016 ble lille Julie født, ti dager før termin. Hilde og Christian fikk være tilstede under fødselen, og Hilde fikk Julie rett i sine armer. Det ble en overveldende og følelsesladd opplevelse.

– Vi er evig takknemlig for at Amy har hjulpet oss med å bli en familie på tre.

Mange lurer på hvordan en kvinne kan gå gravid i ni måneder for deretter å gi fra seg barnet ved fødselen. Amy har et tydelig svar på det.

“

Dette har aldri vært mitt barn. Jeg gir det ikke fra meg, jeg gir det tilbake.

– Amy, surrogatmor

To måneder etter at Julie var født, og etter mange fine stunder sammen med Amy og hennes familie, var de klare for å ta med seg datteren deres hjem til Norge.

– Siden vi kom tilbake til Norge, har vi hatt jevnlig kontakt med Amy, og det håper vi varer lenge.

Surrogati i Norge

I Norge vil den som har født barnet regnes som barnets mor, uavhengig av biologisk opphav. Siden Julie er født av Amy, vil Amy i utgangspunktet være Julies mor per norsk lov. Hilde har etter at de kom tilbake til Norge blitt juridisk mor ved å stebarnsadoptere Julie. Siden Christian er Julies biologiske far, var det ingen problemer for Hilde og Christian å ta henne med til Norge. Hilde opplever at det er lite kunnskap om surrogati i Norge, og at surrogati i media har vært lite nyansert.

– Det er nok en lang vei igjen før surrogati blir lovlig i Norge. Dersom det skulle bli tillatt i Norge, er det nok den canadiske modellen med altruistisk surrogati som er mest aktuell. Hovedargumentet mot surrogati i Norge er ofte at surrogaten kan få betalt og dermed bli presset til å gå gravid av økonomiske grunner, forteller hun.

Det finnes muligheter

Hilde har en beskjed til andre unge jenter som er i samme situasjon som hun selv var i:

– Det å ikke kunne få barn er en kjempetøff beskjed å få, men det finnes muligheter der ute. Hvis du har en drøm om å bli forelder, så ikke gi opp drømmen. Man må bare tenke alternativt. Det handler om å akseptere at man selv ikke kan bære frem barnet, og det er en prosess som kan ta tid. Men i dag finnes det så mange alternative muligheter for å få barn, og man må selv føle på hva som er rett for seg, avslutter hun.

I dag er Julie ei frisk og glad jente på åtte måneder med foreldre som elsker henne over alt på jord, og med en bonusfamilie i Canada.