Hva og hvordan bør man spise for å holde kroppen best i gang når man er ung og kreftsyk? To unge ernæringsfysiologer har svaret.

Ane Sørlie Kværner og Hanna Ræder er kliniske ernæringsfysiologer og PhD studenter. De arbeider ved nasjonalt kompetansesenter for sykdomsrelatert underernæring ved Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken på Oslo universitetssykehus. De vil fortelle litt om hva som er viktig å tenke på angående ernæring, når man er ung og kreftsyk. Nederst på siden finner du også eksempler på oppskrifter og dagsmenyer for unge mellom 18-30 år. Ane og Hannas hovedbudskap er:

• Kreftbehandlingen er tøff for kroppen. Nok og riktig mat er viktig for å få god effekt av behandlingen og færre behandlingsrelaterte plager.

• Vekttap under behandling kan være skadelig fordi kroppen tærer på egne reserver. Det kan derfor være viktig å spise næringstett kost mens behandlingen pågår for å motvirke vekttap. På sikt er det viktig med et variert og sunt kosthold som dekker behovet for alle næringsstoffene og vedlikeholder en sunn vekt.

• Ved hjelp av noen små grep kan man få til et sunt og fullverdig kosthold under behandlingen. Kontakt gjerne en klinisk ernæringsfysiolog for å få hjelp til dette.


Mange kreftpasienter er underernærte
Det er fastslått at opptil 85 % av alle kreftpasienter blir underernærte under behandlingen. Risiko for underernæring avhenger blant annet av kreftdiagnose, alvorlighetsgrad av sykdommen, samt type og varighet av behandlingen. For eksempel er underernæring oftere forbundet med kreftsykdom i fordøyelseskanalen enn med kreft i bryst og prostata. Ved langtkommen kreftsykdom er underernæring vanlig uansett hvilken kreftdiagnose det er snakk om.

Kreftbehandlingen tøff for kroppen
Behandling av kreft varierer med ulike former for kreftsykdom, men innebærer som oftest kirurgi, cellegift, stråleterapi, hormonbehandling og/eller annen medikamentell behandling. Kreftbehandlingen har til hensikt å drepe kreftcellene. Men dessverre kommer man sjelden utenom å skade de friske cellene i prosessen. Dette kan forårsake mange bivirkninger, deriblant redusert appetitt, sår og tørr munn, endret smak, kvalme, oppkast, forstoppelse, diare og slapphet. Alle disse plagene vil kunne påvirke matinntaket. Mange sliter med å få i seg nok næring under behandlingen og går derfor lett ned i vekt. Ettersom energiforbruket (forbrenningen) samtidig kan være økt, kan kroppen ha behov for ekstra næring for ikke å miste vekt.

Underernæring – når kroppen tærer på egne reserver
Vekttap under kreftbehandling kan føre til underernæring. Underernæring er en tilstand der kroppen ikke får tilført nok energi (kilokalorier), proteiner og andre næringsstoffer (vitaminer og mineraler) som igjen går utover kroppens funksjoner. Kroppen vil da spise av egne reserverer, inkludert de livsviktige proteinene som er kroppens byggesteiner. Det er derfor ikke anbefalt å gå ned i vekt når man er under aktiv behandling. Dette gjelder også overvektige personer med kreft.

Underernæring kan både føre til at behandlingen ikke virker godt nok og/eller at man ikke tåler den. Underernærte kreftpasienter mottar i snitt lavere doser kreftmedisin enn velernærte og opplever flere og mer alvorlige bivirkninger. Dette kan føre til at man må utsette eller i verste fall avbryte behandlingen.

Underernæring gir lavere muskelmasse og muskelkraft, og kan også påvirke livskvaliteten. I tillegg svekkes immunforsvaret, noe som gjør at man lettere kan få infeksjoner.

Mye tyder også på at underernærte kreftpasienter lever kortere enn velernærte. Hos opp til to av ti underernærte kreftpasienter ser underernæringen ut til å være den sentrale årsaken til død, ikke kreftsykdommen i seg selv.

Energi- og næringsstoffbehov ved kreftsykdom
For at kroppen ikke skal tære på egne reserver, men heller bruke næringsstoffene til å bygge opp friske celler og vev, må man få i seg nok energi, proteiner, vitaminer og mineraler. Hvor mye mat man trenger vil variere fra person til person, og avhenger blant annet av alder, kjønn, aktivitetsnivå og sykdomstilstand. Eksemplene nedenfor viser hvor mye man omtrentlig må spise hver dag for å dekke energibehovet. Under aktiv behandling vil noen trenge litt ekstra. Da kan det være lurt å få i seg næringstett kost. Etter aktiv behandling er det viktig å ha et sunt og variert kosthold som dekker behovet for alle næringsstoffene og sikrer en sunn vekt.

Enkle grep kan sikre en energi- og næringsrik kost
For å få i seg nok energi kan det være lurt å spise små, hyppige og energirike måltider. Dette er spesielt viktig ved dårlig matlyst og tidlig metthetsfølelse. Da kan det være vanskelig å spise samme mengden mat som man gjorde før man ble syk. For å få i seg nok energi anbefaler man derfor å velge energitette matvarer, det vil si matvarer som gir ekstra næring på lite volum. Nøtter er et eksempel på en slik energitett matvare. Andre eksempler på sunne, energitette matvarer er fet fisk, egg, avocado, oliven, olivenolje, rapsolje, myke margariner, majones, majonessalater, tørket frukt, kjerner og frø. Energiholdig drikke som melk, fruktjuice, smoothies og næringsdrikker kan også med fordel inngå i kostholdet.

I perioder med spesielt dårlig matlyst, er det viktigere at man spiser noe enn nødvendigvis hva man spiser. Da går det helt fint å spise helfete melk- og meieriprodukter som helmelk, fløte, is, rømme, smør og creme fraiche. Man kan gjerne unne seg litt ekstra kosemat, for eksempel litt sjokolade til kaffen eller en ekstra dessert til middag. Man kan også bruke berikningspulver laget på protein, fett og karbohydrater. Dette fås kjøpt på apoteket. Noen berikningspulver er fullverdige, det vil si at de inneholder alle vitaminene og mineralene kroppen trenger. Andre er rene energitilskudd og består av enten protein, fett (flytende tilskudd) eller karbohydrat, men er ikke tilsatt vitaminer og mineraler.

Ved lavt matinntak og ensidig kosthold kan det være vanskelig å dekke behovet for vitaminer og mineraler. Da kan det være lurt å snakke med en klinisk ernæringsfysiolog, lege eller sykepleier om det er behov for multivitamintilskudd, tilskudd av tran/omega-3-fettsyrer eller berikningspulver.

Dersom man ikke opplever spesielle bivirkninger under behandlingen og har god matlyst, anbefales det å følge et generelt sunt kosthold med frukt og grønnsaker, fisk, grove kornprodukter, magre meieriprodukter og moderate mengder salt og sukker. Også personer som går opp i vekt under aktiv behandling anbefales å følge disse kostrådene.

Oppskrifter

Energismoothie

Dette trenger du:
• 1 beger fruktyoghurt (a 125 g)
• 2 dl syrnet melk
• 2 dl frosne bær
• ½ banan
• ½ dl kornblanding

Fremgangsmåte: Bland alle ingrediensene med en stavmikser til du får passe konsistens på smoothien. Server i dessertglass, og pynt med friske bær på toppen.

Smoothien egner seg godt som et lite mellommåltid eller som en dessert.

Tips: Denne smoothien er beriket med kornblanding for å øke energiinnholdet i måltidet. Smoothier kan også berikes med nøtter og frø, smaksnøytrale oljer, næringsdrikker, fløte, helmelk og kokosmelk.


Energirik havregrynsgrøt

Dette trenger du:
• 1 dl havregryn
• 2 dl lettmelk
• 1 egg
• 2-3 ss yoghurt naturell
• 1 neve nøtteblanding (f.eks. valnøtter og hasselnøtter)

Fremgangsmåte: Kok melk og havregryn til ønsket konsistens. Tilsett egget, og visp det godt inn i grøten. Server med yoghurtog nøtter.

Måltidet gir god metthetsfølelse og passer godt til både frokost og lunsj.

Tips: Varierer toppingen! Bruk ulike typer yoghurt, kesam og cottage cheese. Bruk gjerne rosiner eller annen tørket frukt fremfor nøtter. Friske bær og banan setter fin farge og smak på grøten.


Grove vafler med berikningspulver

Dette trenger du:
• 5 dl lettmelk
• 3 egg
• 1 dl rapsolje
• 1 dl berikningspulver (fås kjøpt på apoteket)
• ½ ts salt
• 4 ss sukker
• 1 ts vaniljesukker
• 3 ½ dl fullkornshvetemel

Fremgangsmåte: Visp alle ingrediensene sammen, og la røren svelle i 10-15 minutter. Stek deretter vaflene.

Røren gir totalt 8 vaffelplater.

Tips: Server vaflene med noe godt tilbehør! Vaflene passer godt sammen med rømme og rørte jordbær, brunost og honning, cottage cheese og blåbærsyltetøy eller vaniljekesam med banan, nøtter og honning.

Kilde: Oppskriften er hentet fra oppskriftsheftet «Matkurs for deg som vil opp i vekt» utarbeidet av klinisk ernæringsfysiolog på Vardesenteret ved Oslo universitetssykehus.


Sunn dessert fra det greske kjøkken

Dette trenger du:
• 1 ½ dl matyoghurt, gresk type
• 2 ss honning
• 1 neve hakkede valnøtter

Fremgangsmåte: Ha halvparten av yoghurten i et glass. Tilsett honningen, for deretter å tilsette resten av yoghurten. Dryss over de hakkede valnøttene. Varier gjerne med ulike typer nøtter!

Dessert til maten bidrar til å øke det totale energiinntaket i måltidet.

Eksempler på dagsmenyer

Meny 1

Denne dagsmenyen inneholder ca. 2300 kalorier. Den er tilpasset kvinner* i alderen 18-30 år som har god matlyst og stabil vekt. Menyen er i tråd med kostholdsrådene fra Helsedirektoratet.

Frokost: Havregrynsgrøt laget på melk, toppet med yoghurt naturell og nøtter

Lunsj: 2 skiver grovbrød med makrell i tomat, 1 kiwi og 1 glass melk

Mellommåltid: 1 porsjon smoothie og 1 banan

Middag: Kyllingfilet med wokgrønnsaker, woksaus og fullkornsris

Kveldsmat: 2 skiver grovbrød med leverpostei og sylteagurk og 1 glass juice


Meny 2

Denne dagsmenyen inneholder ca. 2500 kalorier. Den er tilpasset kvinner* i alderen 18-30 år som har behov for litt ekstra energi for å opprettholde vekten under behandlingen. Menyen er i tråd med kostholdsrådene fra Helsedirektoratet.

Frokost: Havregrynsgrøt laget på melk og egg, toppet med yoghurt naturell og nøtter (se oppskrift på energirik havregrynsgrøt)

Lunsj: 2 skiver grovbrød med makrell i tomat, 1 kiwi og 1 glass melk

Mellommåltid: 1 porsjon smoothie (se oppskrift på energismoothie) og 1 banan

Middag: Kyllingfilet med wokgrønnsaker, woksaus og fullkornsris

Kveldsmat: 2 skiver grovbrød med leverpostei og sylteagurk og 1 glass juice.

*Menn vil ha behov for noe mer energi i kosten enn kvinner. Dette kan enkelt oppnås ved å spise flere brødskiver til brødmåltidene og øke størrelsen på middagsporsjonene.

NB! Det er viktig å være oppmerksom på at det er store individuelle forskjeller når det kommer til energibehov. I tillegg vil behovet kunne endre seg hos en og samme person avhengig av hvor man er i behandlingsforløpet. Å følge med på at vekten er stabil er beste måte å sikre at man får i seg nok energi i kosten.