Noe av det aller vanskeligste med å få kreft i ung alder er at kreftbehandlingen kan påvirke fertiliteten (evnen til å få barn). Ofte har våre medlemmer ikke kommet i gang med å skape sin egen familie når kreften rammer, og det kan være en stor ekstra-belastning å ikke vite om man vil få mulighet til å få barn når behandlingen er overstått.

Både cellegift, operasjoner og stråling kan føre til infertilitet (manglende evne til å få barn). Ikke alle leger tenker på at kreftbehandling kan påvirke fertiliteten, så derfor er det veldig viktig å selv spørre om dette, og i så fall om det er mulig å gjennomføre fertilitetsbevarende tiltak før behandlingen starter. Noen ganger er det ikke tid til det, fordi situasjonen er så akutt at kreftbehandlingen må startes umiddelbart. Andre ganger kan det hende at diagnosen i seg selv gjør at slike tiltak ikke er aktuelt. Men ofte kan noe gjøres, og her er en oversikt over de fleste fertilitetsbevarende tiltakene som tilbys i Norge:


Nedfrysing av sæd
Det vanligste fertilitetsbevarende tiltaket for menn er nedfrysing av sæd. Det kan gjøres selv etter at kreftbehandlingen er satt i gang, men jo tidligere man gjør det, jo bedre vil kvaliteten på sæden være. Dersom man ønsker seg barn etter endt behandling, kan den nedfryste sæden brukes til kunstig befruktning. Obs! Selv om man har fått tilbud om å fryse ned sæd, gir ikke det automatisk rett til kunstig befruktning.

For mange unge gutter kan det være vanskelig å produsere en sædprøve ved hjelp av masturbasjon. Legen kan ha råd om andre måter å få ut sædceller på, som for eksempel vibrasjonsstimulering av penis eller finnålbiopsi av bitestikler, så ikke gi opp etter første forsøk.

 

Nedfrysing av befruktede egg
Dette er en metode som kun tilbys kvinner i et fast og stabilt parforhold (man må ha vært ektefelle eller samboer i mer enn to år). Først gjennomgår kvinnen hormonstimulering, og deretter høstes modne egg som så blir befruktet i et laboratorium. Disse embryoene (de befruktede eggene) blir fryst ned og bevart i inntil fem år. Når kvinnen forhåpentligvis er frisk igjen, kan embryoene tilbakeføres til kvinnens livmor, og hun kan få en mulighet til å bli gravid. Dette kalles assistert befruktning.

Hormonstimulering og høsting av modne egg tar minst to uker, og derfor vil kreftbehandlingen bli noe utsatt. Dette er derfor ikke en metode som tas i bruk dersom behovet for oppstart av kreftbehandling er akutt.

 

Nedfrysing av ubefruktede, modne egg
Denne metoden kan tilbys alle kvinner, også dem som ikke er i et fast forhold. Også her kreves hormonstimulering i forkant av prosedyren, slik at kreftbehandlingen vil bli utsatt i minst to uker.

 

Nedfrysing av eggstokkvev
Denne metoden tilbys barn og kvinner til og med 35 år som har minst 50 % risiko for å bli infertile som følge av kreftbehandling. Eggstokkvevet blir fjernet ved kikhullsoperasjon. Behandlingen trenger ikke hormonstimulering, og den planlagte kreftbehandlingen kan dermed starte nesten umiddelbart. Dersom man blir kreftfri, kan eggstokkvevet transplanteres tilbake. Da kan vevet igangsette en naturlig menstruasjonssyklus igjen, og man kan få mulighet til å bli spontant gravid ved samleie. Dersom man ikke blir gravid på naturlig måte, kan man bli vurdert for kunstig befruktning.

Denne behandlingen egner seg ikke for de som er diagnostisert med leukemi, eggstokkreft eller arvelig brystkreft. I tillegg må man også utvise stor forsiktighet ved tilbakeføring av eggstokkvev ved lymfom. Det er fordi at man ved visse diagnoser risikerer at kreftceller kan gjemme seg inne i eggstokkvevet, og at man dermed ved å benytte en slik prosedyre kan tilbakeføre kreften til pasienten.

Nedfrysing av eggstokkvev har vært gjort i Norge siden 2004, mens tilbaketransplantasjon av vevet er en relativt ny prosedyre. Frem til 2015 har to norske kvinner fått barn ved hjelp av nedfryst eggstokkvev. På verdensbasis har over 40 barn blitt født ved hjelp av denne metoden.

 

Blyskjold
Ved stråling er det viktig å beskytte pasientens kjønnsorganer i de tilfellene det lar seg gjøre, slik at pasientens fruktbarhet kan bevares. Dette kan gjøres ved hjelp av blyskjold. Det er også viktig å beskytte hodet mot stråling dersom mulig, for stråleskader på sentralnervesystemet kan påvirke produksjonen av hormoner som er nødvendige for modning av egg- og sædceller.

 

Flytting av eggstokker
For noen kan det være aktuelt å flytte eggstokkene ut av bekkenet, uten å fjerne dem, for å redusere stråleskader. Når behandlingen er ferdig, flyttes de tilbake igjen. Denne metoden tilbys sjelden, men kan være aktuell ved for eksempel livmorhalskreft og bekkensarkomer.

 

Eksperimentelle behandlinger
Det finnes eksperimentelle behandlinger som det er for tidlig å si om fungerer på ønsket måte, for eksempel behandling med medisiner (GnRH-analoger) som midlertidig stenger eggstokkene under kreftbehandling.

 

Hvordan vet man om man har mistet fertiliteten?
Infertilitet er definert som fravær av oppnådd svangerskap etter mer enn ett år med regelmessig samleie uten prevensjon. Menn som ikke klarer å få barn etter kreftbehandling kan gå til legen og sjekke om det finnes spermier i sæden. Det er verdt å merke seg at forbigående infertilitet hos menn kan vare i mange år etter endt behandling, for å så vende tilbake til normalen igjen. Men noen ganger er infertiliteten varig, og da kan legen hjelpe til med å fastslå dette.

Mange jenter mister menstruasjonen under og etter kreftbehandling. Det kan være et tegn på for tidlig overgangsalder, men hos mange kommer den tilbake igjen, og man kan fremdeles få barn. Tilbakevendt menstruasjon er likevel ingen garanti for fruktbarhet, for kreftbehandlingen kan ha utført stor skade på eggstokkene. Når det er sagt, så hender det faktisk at kvinner som ikke får tilbake normal menstruasjonssyklus etter kreftbehandling, plutselig blir spontant gravide. Så det kan uansett være lurt å bruke prevensjon dersom man ikke planlegger å få barn.

Det er relativt vanlig at unge kvinner kommer i for tidlig overgangsalder etter endt kreftbehandling fordi behandlingen har ødelagt nærmest hele beholdningen av egg i eggstokkene. Sannsynligheten for å komme i tidlig overgangsalder er større jo eldre man er, og jo tøffere kreftbehandling man har fått. Legen kan sjekke om man er kommet i overgangsalderen ved å teste hormonnivået i blodet og foreta en gynekologisk undersøkelse, ofte med ultralyd. Symptomer på overgangsalder er blant annet svettetokter, humørsvingninger, søvnvansker, nedsatt sexlyst, tørre slimhinner og, som nevnt, manglende menstruasjon. Ved overgangsalderen begynner bentettheten å brytes ned, og man risikerer å bli benskjør. For unge kvinner kan det i noen tilfeller være aktuelt å ta hormontilskudd, som for eksempel østrogen sammen med progesteron, for å forebygge dette. Slike tilskudd er ikke aktuelt ved alle kreftdiagnoser eller helsetilstander, og ved for eksempel østrogensensitiv brystkreft kan det være direkte skadelig. Ta aldri hormontilskudd uten å diskutere det med legen din først.

Uansett om du er usikker på om du kan få barn etter behandling, om når du eventuelt bør prøve å starte en familie etter en kreftdiagnose, eller om du har fertilitetsrelaterte plager etter behandlingen, bør du holde en god dialog med legen din og eventuelt gynekolog/urolog slik at du kan få den oppfølgingen du trenger.

 

Ung Kreft ønsker endringer i bioteknologiloven
Ung Kreft arbeider for å endre § 2-16 i bioteknologiloven slik at nedfryste befruktede egg skal kunne lagres i mer enn fem år. Kreftbehandling og rehabilitering tar ofte lang tid, og vi ser at flere unge kvinner ikke rekker å benytte seg av de bevarte eggene før tidsfristen er ute. Siden det ikke er medisinske grunner for dagens korte oppbevaringstid, ønsker Ung Kreft at nedfryste befruktede egg skal kunne oppbevares etter samme prinsipper som § 2-17, som omhandler nedfryste ubefruktede egg og eggstokkvev (altså ingen absolutt grense), eller minimum like lenge som i England, altså i 10 år.

Kreftbehandling øker som nevnt ofte risikoen for tidlig overgangsalder. For de unge jentene som ikke har rukket å gjennomføre fertilitetsbevarende tiltak før behandling, og som ennå ikke er havnet i overgangsalderen etter behandling, haster det ofte med å få barn fordi lageret med egg holder på å gå tomt. Men ikke alle befinner seg i en livssituasjon hvor de har anledning til å bli gravide kort tid etter kreftbehandlingen. Ung Kreft ønsker derfor at § 2-17 i bioteknologiloven skal utvides med en rettighet til å fryse ned ubefruktede egg eller eggstokkvev etter behandling dersom man befinner seg i risikosonen for tidlig overgangsalder, dersom det fremdeles er medisinsk mulig å bevare egg, og dersom man på daværende tidspunkt befinner seg i en livssituasjon uten fast partner.