Som utenlandsk statsborger i Norge, eller som norsk statsborger i utlandet, kan du ha flere ulike trygderettigheter.


Du kan ha trygderettigheter etter:
• Folketrygdloven
• EØS-avtalen
• Nordisk konvensjon om trygderettighetene
• Annen trygdeavtale
Folketrygdloven – medlem i trygden – hva betyr det?
Trygderettigheter etter folketrygdloven er knyttet opp mot ditt medlemskap i trygden. Den som bor eller arbeider i Norge er medlem av trygden. For å anses  som bosatt her, må du ha lovlig opphold i landet. Skal du bo, studere eller jobbe i et annet land i mer enn tolv måneder, er du ikke lenger medlem i trygden. Det samme gjelder hvis du oppholder deg i et annet land i mer enn seks måneder pr. år, i to eller flere år etter hverandre. Skal du bo eller jobbe i utlandet, kan du søke om frivillig medlemskap i trygden. Studenter er medlemmer av trygden hvis de mottar støtte fra Lånekassen.
Det finnes flere særbestemmelser vedrørende medlemskap i trygden. Det er derfor lurt at du tar kontakt med NAV Internasjonalt tlf. 21 07 37 00. hvis du har spørsmål i tilknytning til flytting fra eller til Norge.
Trygderettigheter innenfor EØS-området – EØS-avtalen
EØS avtalen omfatter landene: EU, Island, Liechtenstein og Norge. EØS-avtalen er den største og mest dyptgripende folkerettslige avtalen
Norge har inngått. Avtalen inneholder bestemmelser om både pensjons- og stønadsrettigheter. Hensikten med disse bestemmelsene er at statsborgere
i EØS-land ikke skal tape pensjons- og trygderettigheter ved å flytte fra et EØS-land til et annet. Det er ikke nok å bo, arbeide eller oppholde seg i EØS-området for å være omfattet av EØS-avtalen. Du må også være statsborger i et EØS-land. EØS-reglene for trygd skal brukes når en borger bor eller arbeider i et annet EØS-land, eller tidligere har gjort det. Rettigheter som du tidligere har opptjent i et EØS-land kan få betydning når du søker om trygdeytelser i et annet EØS-land.
Nordisk konvensjon om trygderettigheter
Ny nordisk konvensjon om trygd trådte i kraft 1. mai 2014, og nordisk konvensjon av 2003 opphørte fra samme dato. I forbindelse med at EØS-avtalen fikk nye trygderegler måtte nordisk konvensjon tilpasses de nye reglene. Konvensjonen omfatter landene: Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Alle de nordiske landene er EØS-land og skal anvende de europeiske trygdekoordineringsreglene. Disse reglene er gjenstand for løpende utvikling, og tolkningen av dem endres og utdypes ved avgjørelser i EU og EU-domstolen. Ved å inngå den nordiske konvensjonen ønsker man å sikre at reguleringen av internordiske trygdespørsmål i framtida ikke kommer i konflikt med de europeiske reglene om koordinering av trygderettigheter.
Innføringen av ny nordisk konvensjon medfører ingen endringer for retten til helsetjenester. Konvensjonen gjelder for de samme persongruppene som har rettigheter etter forordningene.
Nordisk konvensjon gjelder også for tredjelandsborgere og familiemedlemmer og etterlatte som er eller har vært omfattet av trygdelovgivningen i ett av de nordiske landene. Tredjelandsborgere er statsborgere i alle land utenfor EU/EØS.
Utenfor EØS-området – annen trygdeavtale
Norge har også inngått trygdeavtaler med enkelte land både innenfor og utenfor EØS-området. Norge har inngått trygdeavtaler med: Australia, Bosnia og Herzegovina, Canada, Chile, Frankrike, Hellas, Israel, Italia, Kroatia, Luxemburg, Montenegro, Nederland, Portugal, Quebec, Serbia, Slovenia, Storbritannia og Nord Irland, Sveits, Tyrkia, Ungarn, USA og Østerrike. Det er avholdt forhandlinger med India, Marokko og Sør-Korea. Disse avtalene er ennå ikke trådt i kraft.
Disse trygdeavtalene er ofte mer begrenset enn for eksempel EØS-avtalen. For å vite hva trygdeavtalene omhandler, må man lese de enkelte avtalene.

Hvor får jeg mer informasjon?
Har du spørsmål knyttet til rettighetene dine ved opphold i utlandet, eller du lurer på hvilke trygderettigheter du har som utlending, kan du kontakte NAV Internasjonalt.
Rett til helsehjelp i Norge – rett til helsehjelp i utlandet
Flytter du til utlandet, vil du i de aller fleste tilfellene miste medlemskapet ditt i folketrygden. Det betyr at du mister retten til trygd og stønader fra Norge, og må betale full pris hvis du skulle havne på sykehus under opphold i Norge. Reglene ved flytting til utlandet og lengre utenlandsopphold er kompliserte. Det er lurt å ta en grundig sjekk av regler og rettigheter før du flytter eller drar på et lengre utenlandsopphold. NAV Internasjonalt kan gi deg råd og veiledning hvis du planlegger langvarige utenlandsopphold.
En sjekkliste advokater ofte bruker når de gir råd til nordmenn som ønsker å bosette i utlandet er:
• Hvilke ytelser dekkes av det offentlige trygdesystemet i det landet du flytter til?
• Hvilke regler gjelder for å få disse ytelsene?
• Hva må du gjøre for å sikre deg disse ytelsene?
• Hvilke ytelser må du selv betale for?
• Hvilke ytelser er det vanlig at din arbeidsgiver betaler for?
• Hvilke forsikringsordninger er vanlige i det landet du flytter til, og hva dekker disse ordningene?
• Vil det lønne seg for deg å søke frivillig medlemskap i Folketrygden?
• Har du husket å melde fra til trygdemyndigheter og skattemyndigheter?
Du bør kontakte NAV Internasjonalt og be om relevant skjema i E 100-serien. Dette avklarer f. eks. hva slags ytelser du får, hvor du skal betale trygdeavgifter og slike ting. NAV Internasjonalt  har også informasjon om reglene i det enkelte land. Skal du til EØS-området bør du også skaffe Europeisk Helsetrygdkort fra HELFO. Det gir deg rett til samme behandling og betingelser som landets egne innbyggere.
Jobber eller bor du i EØS-land og er statsborger i et EØS-land
Da har du rett til helsehjelp på lik linje med landets egne borgere. Du har da rett til stønad til ulike helsetjenester når du oppholder deg i utlandet.
Det gis stønad til helsetjenester i utlandet etter ordinær og utvidet stønad. Du finner en oversikt over hvilke helsetjenester det gis stønad til ved www.helfo.no.
Innsending av krav/skjema
Utgiftene du søker om å få dekket må spesifieres. Originalbilag må legges ved når du fyller ut skjemaet «Krav om ordinær stønad til helsetjenester i utlandet (05-24.07)». Bilagene skal inneholde opplysninger om hvem som er behandlet og hva man er behandlet for. Bilagene skal nummereres og spesifieres i skjemaet. Skjemaet sendes til HELFO, pb. 2415, 3104 Tønsberg.
Reiseutgifter
Reiseutgifter i utlandet dekkes etter de samme regler som gjelder i Norge. Du kan få stønad til reiseutgifter i forbindelse med behandling tilsvarende billigste transport med rutegående transportmiddel. Du får stønad kun for reisen til nærmeste sted der helsetjenesten kan gis.
Det er en forutsetning at du har rett til stønad for selve behandlingen. Lokale reiser på under tre kilometer dekkes ikke.

 

Behandling innenfor EU-/EØS-området ved lang ventetid i Norge
Får du ikke tilbud om behandling innen medisinsk forsvarlig tid i Norge, kan du søke HELFO om å få forhåndsgodkjenning for å få behandlingen i et annet EU/EØS-land eller Sveits. Slik forhåndsgodkjenning gis i tilfelle i form av blankett E112. Har du fått forhåndsgodkjenning trenger du ikke å legge ut for behandlingen selv, men må betale eventuelle egenandeler.

Vær oppmerksom på:
• Du vil bare få godkjent behandling som også kan tilbys i Norge.
• Du må selv finne et behandlingsted som er tilknyttet det offentlige helsevesenet i behandlingslandet.
Send inn søknad
Søknad om forhåndsgodkjenning må du sende inn før du reiser. Søknaden må inneholde dokumentasjon på at du har ventet lenger enn hva som er medisinsk forsvarlig. I tillegg skal søknaden inneholde informasjon om behandlingstilbudet du har fått i utlandet.

Dersom du ikke har søkt på forhånd, kan du legge ut for behandlingen selv, og søke HELFO om refusjon i etterkant. Vær oppmerksom på at søknaden kan avslås i etterkant hvis ikke vilkårene er oppfylt. Du må fylle ut kravskjemaet og sende dette skjemaet sammen med dokumentasjon til HELFO (Helseøkonomiforvaltningen).
Rett til behandling i utlandet, utenlandskontorene
Dersom du ikke kan få behandling i Norge, kan du på visse vilkår ha rett til behandling i utlandet. Rettigheten går frem av Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-1 b, 5. ledd.
Vilkårene er:
• Du må ha rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten
• Det finnes ikke behandling for din tilstand i Norge grunnet manglende medisinsk kompetanse.
Du har ikke rett til behandling i utlandet dersom det finnes adekvat og forsvarlig behandlingstilbud for din tilstand i spesialisthelsetjenesten i Norge. Dette gjelder selv om det tilbys behandling etter andre metoder i utlandet.
Lang ventetid på behandling gir ikke rett til behandling i utlandet etter denne ordningen. Eksperimentell eller utprøvende behandling blir som hovedregel ikke dekket.
Hvem kan søke?
Det er vanligvis sykehuslegen som søker, men også fastlegen, deg selv eller andre med fullmakt fra deg kan søke. Det er mulig å søke om refusjon av utgifter i etterkant av behandling, men det anbefales å søke på forhånd. I motsatt fall risikerer du å måtte dekke alle kostnader til behandling, reise og opphold selv. Du vil i slike tilfeller heller ikke ha rett på erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE) ved feilbehandling.
Hvor søker jeg?
Utenlandskontorene for behandling i utlandet har utarbeidet søknadsskjema som kan brukes ved søknad om utenlandsbehandling når legen søker på vegne av deg. Utenlandskontorene finner du ved:
Helse Midt-Norge: St. Olavs Hospital
Helse Vest: Helse Bergen / Haukeland universitetssykehus
Helse Nord: Helse Nord RHF
Helse Sør Øst: Oslo Universitetssykehus (OUS)
Søknadsskjema med veiledning kan bestilles fra kontoret eller lastes ned på sykehusets hjemmeside.
Når det ikke er lege som søker på vegne av deg er det tilstrekkelig med et brev som beskriver situasjonen og hvor du ønsker behandling.
Pasientdirektivet
Pasientdirektivet ble vedtatt 9. mars 2011. EU-landene fikk frist til 25. oktober 2013 med å gjennomføre direktivet i nasjonal rett. Pasientdirektivet fikk full virkning fra 1. mars 2015, som innebærer at refusjonsordningen utvides til også å omfatte sykehusbehandling.
Formålet med direktivet er å fastsette bestemmelser som gjør det lettere å sikre helsetjenester av høy kvalitet over landegrensene, og fremme et samarbeid om helsetjenester mellom medlemslandene. Forskriften gir rett til å få refundert utgifter ved helsehjelp som er mottatt i annet EØS-land. Dette betyr at pasienten kan ha rett til dekning av utgifter til helsehjelp i andre EØS-land, såfremt helsehjelpen tilsvarer den samme hjelpen som pasienten ville fått i Norge. Pasienten må selv legge ut for helsehjelpen og søke om refusjon fra HELFO i etterkant. Refusjonen kan innvilges med inntil det samme beløpet som tilsvarende helsehjelp ville belastet det offentlige med i Norge, men aldri mer enn pasientens faktiske utgifter.
Kontaktpunkt
Medlemslandene skal etablere ett eller flere nasjonale kontaktpunkter som skal gi informasjon til pasienter. Kontaktpunktet skal bistå med informasjon dels til pasienter som bor i landet og dels til pasienter i andre land som ønsker informasjon om helsetjenester i det aktuelle landet.
Pasienten skal få informasjon om saksgangen, klageordninger, erstatningsordninger for pasientskader og muligheter for bruk av rettsmidler ved
pasientskade. Kontaktpunktet i Norge skal legges til HELFO.
Trygdelandets ansvar
Trygdelandet er det landet der pasienten er medlem i trygden eller det landet som pasienten har rett til ytelser fra. Trygdelandet skal sikre at utgifter
ved behandling i annet medlemsland refunderes i samsvar med reglene i direktivet. Etter direktivet har pasienten rett til å få dekket de aktuelle utgifter til helsetjenester, dersom pasienten har rett til få dekket de aktuelle helsetjenestene i trygdelandet.
Behandlingslandets ansvar
Behandlingslandet skal sørge for at helsetjenester ytes i overensstemmelse med lovgivningen i eget land, i samsvar med de standarder og retningslinjer for kvalitet og sikkerhet som er fastsatt av behandlingslandet og EU-lovgivningen om sikkerhetsstandarder. Behandlingslandet skal også sikre at tjenesteytere stiller relevant informasjon til rådighet for de enkelte pasientene, slik at pasientene kan foreta et informert valg med hensyn til helsetjenester som tilsyn.
Ferie og opphold i utlandet
Ønsker du å reise til utlandet bør du forhøre deg med legen din om det er medisinsk tilrådelig. Mottar du sykepenger eller arbeidsavklaringspenger,
må legen din skrive anbefaling til NAV for at du kan beholde ytelsene under utenlandsoppholdet.
Helsetrygdkort i EØS-land
Skal du ha midlertidig opphold i et annet EØS-land eller Sveits, bør du ta med Europeisk helsetrygdkort. Europeisk helsetrygdkort er et plastkort på størrelse med et vanlig bankkort.

Slik bestiller du helsetrygdkortet:

Hvilke rettigheter gir Europeisk helsetrygdkort deg?
Når du viser fram ditt europeiske helsetrygdkort hos behandleren, har du krav på nødvendig medisinsk behandling i det landet du er i på samme vilkår som de som bor der. Du må også betale de samme egenandelene som landets innbyggere. Når du får vurdert hva som er nødvendig behandling, skal det tas hensyn til hva slags helsetjeneste det gjelder og hvor lenge oppholdet er tenkt å vare. Du har rett til de helsetjenester som er nødvendige for at du på medisinsk forsvarlig måte kan fortsette oppholdet i landet du besøker. Helsetrygdkortet gir kun rett til nødvendig medisinsk behandling ved sykehus eller lege som er tilknyttet det offentlige helsevesenet i det landet du oppholder deg i.
Helserettighetene du har etter EØS-avtalen er begrenset. Det er derfor viktig å ha en privat reiseforsikring i tillegg til helsetrygdkortet.