Som pasient eller bruker av helse- og omsorgstjenester har du flere rettigheter som gir deg mulighet til å påvirke din egen helsesituasjon. Reglene skal bidra til å fremme tillitsforholdet mellom deg som pasient/bruker og tjenesteyter. Lovreguleringen skal sikre sosial trygghet og lik tilgang på tjenester av god kvalitet. Nedenfor gjennomgår vi noen av de sentrale rettighetene.

Fastlege
Alle som er bosatt i Norge har rett til å ha en fastlege. En fastlege er en lege som har avtale med kommunen om å være med i fastlegeordningen. Fastlegen kan være ansatt i kommunen eller være selvstendig næringsdrivende. Fastlegen har ansvaret for deg som pasient, og er et bindeledd mellom
sykehuset og kommunen der du bor. Fastlegen kan henvise deg videre til andre hjelpeordninger (for eksempel hjemmesykepleie) hvis du skulle trenge det. Målet med å ha en fastlege er å sikre at du får nødvendige allmennlegetjenester av god kvalitet til rett tid.

Hva kan du forvente av fastlegen din?
Hos fastlegen får du undersøkelser og behandling der du bor. Fastlegen får alle relevante opplysninger om deg som pasient fra sykehuset, og holder
pasientjournalen din oppdatert med sykehistorie og bruk av legemidler. Under kreftbehandlingen på sykehuset er det lurt å holde kontakt med fastlegen.
Det er en egen forskrift som stiller krav til kvaliteten på fastlegeordningen:
• Pasienter skal få time så raskt som mulig, normalt innen fem arbeidsdager
• Fastlegen skal kunne motta timebestilling elektronisk
• Fastlegene skal tilby hjemmebesøk om nødvendig. Dette kan være aktuelt når pasienter som trenger helsehjelp ikke selv kan møte hos legen
• Legen skal kunne tilby forebyggende tiltak
Ved mistanke om kreft
Ved mistanke om kreft er det fastlegen som vurderer helsetilstanden din og henviser deg videre til riktig instans. Når du henvises videre har du rett til å få en vurdering.

Bytte av fastlege
Du kan bytte fastlege inntil to ganger per kalenderår. Ønsker du å bytte fastlege er det viktig å sjekke at fastlegen har ledig plass.
Har du spørsmål om fastlegeordningen kan du ta kontakt med fastlegetelefonen på tlf. 810 59 500. Du kan også selv bytte fastlege. Hva skjer med pasientjournalen din når du bytter fastlege? Pasientjournalen blir ikke overført automatisk til den nye fastlegen din. Du må selv be om at journalen overføres, og betale et beløp på omkring 80 kroner for overføringen.

Hva koster en konsultasjon hos fastlegen?
Du betaler en fastsatt egenandel hos fastlegen. Er du under 16 år er det gratis. Har du frikort slipper du å betale egenandel. Visse typer undersøkelser, som eksempelvis svangerskapskontroller for gravide, er gratis. Private leger/legesenteret som ikke er med i fastlegeordningen har høyere priser enn fastlegen med kommunal avtale.

Tolk
Informasjonen som gis under en konsultasjon hos legen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger som alder, modenhet og kultur- og språkbakgrunn. For å sikre forsvarlig behandling og at gitt informasjon blir oppfattet korrekt, kan det være nødvendig å bruke tolk. Det er et kommunalt ansvar å sørge for at tolk er tilgjengelig når det oppstår et behov. Fastlegen må informere kommunen om behovet for tolk i en konkret konsultasjon, eller ha avklart bruk av tolketjenester på forhånd. Fastlegen bør videre opplyse om behov for tolk ved videre henvisninger til spesialisthelsetjenesten eller til andre kommunale tjenesteytere.

Kan jeg klage?
Ordningen med fastlegene er kommunal, men det er HELFO som administrerer ordningen. Du kan klage til kommunen hvis du ikke har fått fastlege.

Individuell plan
Individuell plan (IP) er et dokument som skal hjelper deg å sette langsiktige og personlige mål for hvordan du og din familie skal leve med kreftsykdommen. Planen skal si noe ditt behov for offentlige tjenester, hva du selv er ansvarlig for og hva det offentlige hjelpeapparatet skal ordne.

Hvem skal hjelpe deg å lage din individuelle plan?
Ved utarbeidelse av individuell plan opprettes det en ansvarsgruppe som består av personer det er naturlig å samarbeide med for å nå målene dine.

Hvorfor er individuell plan bra å ha?
Individuell plan kan gjøre det lettere å tenke langsiktig og tydeliggjør ansvar for dem du skal samarbeide med for å nå målene dine.

Ventetider
Som pasient har du rett til å få nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten omfatter blant annet sykehusene.
Retten til nødvendig helsehjelp innebærer at du har rett til å få vurdert din helsetilstand og igangsatt behandling hvis det er aktuelt, innen visse
frister. Fristene begynner å løpe fra den datoen legen din henviste deg til spesialisthelsetjenesten.

Når spesialisthelsetjenesten vurderer at du har rett til nødvendig helsehjelp skal du:
• Få en dato for når du skal møte hos spesialist første gang
• Få en dato for når nødvendig helsehjelp senest skal være påbegynt
I de fleste tilfeller vil fristen for nødvendig helsehjelp bety at behandlingen skal være påbegynt. Noen ganger er det imidlertid vanskelig å stille riktig diagnose, og da vil fristen som settes bestå i en videre utredning. Ved mistanke om kreft, er det viktig at ethvert trinn i utredningen går raskt slik at
du gjennom hele prosessen får forsvarlig helsehjelp. Fastlegen din skal henvise deg raskt til spesialisthelsetjenesten for at behandlingen skal kunne komme raskt i gang. Du har rett til å få din helsetilstand vurdert innen 30 virkedager fra henvisningen er mottatt. I noen tilfeller kan det være en privat spesialist med offentlig avtale som vurderer henvisningen. Henvisninger skal vurderes individuelt. Pasienter med samme diagnose kan derfor få ulike ventetider, avhengig av sykdommens alvorlighetsgrad og andre faktorer som er spesielle for den enkelte.
Ved lang ventetid
Datoen for når helsehjelpen senest skal gis er en juridisk bindende frist. Det betyr at dersom sykehuset bryter fristen skal sykehuset selv varsle HELFO om at de ikke vil klare å overholde fristen. Du kan også selv kontakte HELFO-pasientformidling på telefonnummer 815 33 533. HELFO skal da kontakte sykehuset. Dersom sykehuset likevel ikke tilbyr rask behandling, skal HELFO finne et tilbud til deg ved et annet sykehus, og om
nødvendig ved et utenlandsk sykehus.
Helsemyndighetenes forløpstider
Våren 2011 lanserte statsministeren forløpstidene. Forløpstidene er helsemyndighetenes krav og forventning til sykehusene Målsettingen til
myndighetene er at forløpstidene skal følges i 80 % av krefttilfellene. Forløpstidene forteller pasienter med kreft om hva de generelt kan forvente om
tidsforløpet i egen sak. Forløpstidene er imidlertid ikke en rettighet du har som pasient. Forløpstidene innebærer at det skal gå maksimalt 20 virkedager fra sykehuset mottar henvisning ved mistanke om kreft, til nødvendig utredning er fullført. Henvisning skal være vurdert innen 5 virkedager, utredning skal være påbegynt innen 10 dager og behandling skal settes i gang innen 20 virkedager.
I enkelte tilfeller kan det være gode medisinske grunner til at sykehuset bruker lenger tid i et behandlingsforløp enn det forløpstidene beskrevet ovenfor sier. Opplever du som pasient at forløpstidene ikke blir fulgt, bør du kontakte sykehuset for å få en begrunnelse for hvorfor det tar lengre tid i din sak. Årsaken til avviket bør dokumenteres i journalen din.

Rett til fritt sykehusvalg
Retten til selv å velge sykehus gjelder:
• all planlagt undersøkelse, behandling eller utredning innen fysisk og psykisk helse
• alle offentlige sykehus og distrikt psykiatriske sentre (DPS) som eies av et regionalt helseforetak
• i noen tilfeller private sykehus, dersom det har blitt inngått avtale med det regionale helseforetaket
Fritt sykehusvalg gjelder fra det øyeblikket du får en henvisning fra fastlegen din.

Husk at retten til fritt sykehusvalg ikke gjelder valg av behandlingsnivå. Du kan ikke velge å få utredning ved et sentralsykehus dersom sykdomstilstanden tilsier at det skal skje på et lokalsykehus. Du kan heller ikke velge å bli innlagt på en sengepost der du er henvist til en poliklinikk. Retten gjelder ved de ulike trinnene underveis i helsehjelpen. Det vil si at du kan få undersøkelse ved ett sykehus og behandling ved et annet. Helsepersonell vurderer om det er forsvarlig at du avbryter behandlingen på ett sykehus for så å fortsette ved et annet. Før du bestemmer deg for å bytte sykehus, er det lurt å snakke med fastlegen din om det. Det er heller ikke mulig å velge behandling i utlandet.

Hvordan søke fritt sykehusvalg?
Det er fastlegen som skriver en henvisning til det sykehuset du har valgt. Fastlegen vil veilede deg om behandlingsstedet og informere deg om hvor lang ventetid det er på valgte sykehus. Oversikt over ventetider kan du også selv finne på nettsidene til fritt sykehusvalg eller du kan ringe 800 41 004.

Hvilken plikt har sykehuset til å behandle deg?
Utgangspunktet er at det er det sykehuset du har valgt som har plikt til å behandle deg, uavhengig av hvor du bor. Det er et viktig unntak fra dette:
Sykehuset kan avvise deg som pasient hvis de må prioritere pasienter fra egen region.

Rett til fornyet vurdering
Er du usikker på om diagnosen som er satt er riktig, uenig med spesialisten eller uenig i behandlingen, kan du be om en fornyet vurdering hos en annen spesialist. Vurderingen må skje på samme behandlingsnivå. Det betyr at dersom du får behandling på et lokalsykehus kan du ikke nødvendigvis få vurdering på et universitetssykehus. Du trenger ikke begrunne kravet ditt, men du må få en henvisning til fornyet vurdering fra fastlegen din. Retten til fornyet vurdering gjelder bare en gang for samme sykdom.

Journalinnsyn 

Hva skal journalen inneholde?
En journal er en samling av opplysninger, elektronisk eller i papirform, vedrørende den kontakten du har hatt med helsetjenesten. Det skal opprettes en journal for hver pasient der det ytes helsehjelp, for eksempel på sykehus eller fastlegekontor. En journal skal inneholde opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling og informasjon som er gitt, og andre forhold som kan være av betydning for den aktuelle behandlingen eller for en  eventuell senere behandling.

Rett til innsyn i journal
Helsepersonell er pålagt å dokumentere helsehjelpen i pasientjournal, jf. helsepersonelloven § 39. Du har rett til innsyn i journalen din hos fastlegen, på sykehuset eller hos andre behandlere. Ved henvendelse skal du få en kopi av journalen. Det koster ca. 80 kr. Du har rett til å få forklart faguttrykk og andre forhold av betydning for å forstå innholdet i journalen. I helt spesielle tilfeller kan helsepersonellet nekte deg innsyn i hele eller deler av journalen. Det kan være tilfeller der det av medisinske grunner kan skade deg å få vite innholdet. Stort sett vil det bare være aktuelt ved alvorlige psykiske lidelser. Du kan klage til Fylkesmannen dersom du har fått avslag på innsyn i journalen din.

Andres adgang til å få innsyn i journalen
Opplysningene som er gitt i journalen din er underlagt taushetsplikt. Du kan altså nekte andre å få innsyn i din journal. Dør en av dine nærmeste, har du rett til innsyn i deres journal med mindre det foreligger særlige grunner som taler mot det.

Retting og sletting av journal
Både behandlings- og personvernhensyn tilsier at opplysninger som er feil eller misvisende kan rettes eller slettes. Adgangen til dette er regulert i
helsepersonelloven §§ 42 og 43, samt i forskrift om pasientjournal. Retting skal skje ved at journalen føres på nytt, eller ved at en datert rettelse
tilføyes i journalen. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes. Avslag på krav om retting kan påklages til Fylkesmannen, som etter å ha innhentet uttalelse fra Datatilsynet, avgjør om retting kan foretas. Sletting av journal skal skje dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne
hensyn, ikke strider mot bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven §§ 9 eller 18 eller minst en av følgende:
• opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder
• opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp

Dersom krav om sletting avslås, skal kravet om sletting og begrunnelse for avslaget nedtegnes i journalen.
Avslag på krav om sletting kan påklages til Fylkesmannen. Det skal innhentes uttalelse fra Datatilsynet. Dersom fylkesmannen mener at sletting kan være i strid med arkivlova §§ 9 eller 18, skal det også innhentes uttalelse fra Riksarkivaren.

Helsepersonells taushetsplikt
Taushetsplikten innebærer at helsepersonell skal hindre at andre får tilgang til eller kjennskap til opplysninger om din sykdom, eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.
Taushetsplikten skal bidra til at du skal kunne gi den informasjonen som er nødvendig i forbindelse med helsehjelpen, med tillit til at opplysningene ikke brukes til andre formål eller i andre sammenhenger. Den som til enhver tid behandler deg har taushetsplikt.
Helsepersonell har ikke lov til å lese journalen din hvis de ikke har ansvar for enten å gi deg helsehjelp eller administrere hjelpen du mottar.
Fritak fra taushetsplikten
Taushetsplikten er ikke absolutt. Unntak fra taushetsplikt kan deles i to kategorier: unntak som gir helsepersonell opplysningsrett, og unntak som
pålegger helsepersonell opplysnings-eller meldeplikt. Opplysningsrett innebærer at helsepersonell kan, men ikke plikter å utlevere taushetsbelagte opplysninger. Denne opplysningsretten er regulert i helsepersonellovens kapittel 5. Taushetsplikten kan i disse situasjonene oppheves ved samtykke fra pasienten. Taushetsplikten kan også bli opphevet hvis opplysningene gis til noen som fra før av er kjent med opplysningene, hvis opplysningene allerede er allment kjent eller hvis opplysningene gis uten individualiserende kjennetegn.
Opplysningsplikt og meldeplikt innebærer at helsepersonell i visse situasjoner skal gi opplysninger videre uten hinder av taushetsplikten, for eksempel til nødetater, barnevern, i forbindelse med fødsler, dødsfall samt betydelig personskade. Helsepersonell kan også ha en plikt til å gi opplysninger videre etter straffeloven for å avverge nærmere bestemte straffbare handlinger (avvergelsesplikten).

Fullmakt
En fullmakt vil si at du kan få en annen til å opptre på dine vegne. Hvis du selv føler det blir for vanskelig eller krevende å ha kontakt med NAV, sykehus eller lignende etater, kan en annen representere deg. En fullmektig kan være en advokat, rettshjelper, sosionom, god venn eller lignende. Du kan gi vedkommende en skriftlig fullmakt der det går frem at han/hun kan tale din sak. Fullmakten sendes deretter til den aktuelle aktøren.

Fremtidsfullmakt
Vet du at din helsetilstand gradvis vil bli dårligere slik at du etter hvert ikke vil ha mulighet til å ivareta dine egne interesser, kan du gi et av familiemedlemmene dine, eller noen andre som du stoler på, en fremtidsfullmakt. Fremtidsfullmakten vil gi vedkommende muligheter til å betale regninger, overføre penger, selge leiligheten din, eller tilsvarende.
Du finner et eksempel på en standardfullmakt på www.vergemal.no. Denne kan du endre ut i fra dine konkrete behov.

Klage
Du kan klage til Fylkesmannen dersom:
• Du ikke har fått forsvarlig helsehjelp
• Du er uenig i behandlingen du har fått eller blitt tilbudt
• Du mener frister (for eksempel ventetid) er brutt
Klagefristen er 4 uker. Klagen sendes først til det sykehuset, fastlegen eller det helsepersonell som har gitt deg helsehjelpen. Tar de ikke klagen din til følge, skal klagen sendes videre til Fylkesmannen. Du kan også sende klagen direkte til Fylkesmannen. Pasient og brukerombudet kan hjelpe deg med å utforme klage. Du finner et pasientombud i hvert fylke.

Erstatning
Norsk pasientskadeerstatning (NPE)
Har en svikt i helsevesenet påført deg skade og økonomisk tap, kan du søke erstatning fra Norsk pasientskadeerstatning (NPE).
For å kunne få erstatning må fie vilkår være oppfylt:
• Skaden må skyldes behandlingen
• Skaden må skyldes svikt i behandlingen
• Skaden må ha ført til et økonomisk tap
• Skaden må ikke være for gammel
Du kan ikke få erstatning for en skade som oppstår der det er kjent risiko for at skade kan oppstå som følge av behandling eller undersøkelse
Noen generell oppreisning for ”tort og svie” finnes ikke innenfor denne  ordningen. I helt spesielle tilfeller kan det gis erstatning selv om det ikke
foreligger behandlingssvikt. Skaden må i så fall være særlig stor eller spesielt  uventet.

Krav om økonomisk tap
Som hovedregel må et økonomisk tapet må være på minst 5000 kroner. Det kan eksempelvis være:
• Inntektstap
• Tap av forsørger
• Økte utgifter til blant annet legebehandling som ikke blir dekket på annen måte
Får du innvilget søknaden din vil du få dekket det økonomiske tapet du har hatt utover det som det offentlige dekker gjennom for eksempel trygdeytelser. Selv om du ikke har hatt et økonomisk tap, kan du i noen tilfeller likevel ha rett til erstatning. Det kalles menerstatning. For at menerstatning skal bli aktuelt, må du ha fått en varig og betydelig skade som må ha medført minst 15 % medisinsk invaliditet. Menerstatning skal være en økonomisk kompensasjon for tapt livsutfoldelse på grunn av skaden.

Frist for krav om erstatning
Krav om erstatning må være meldt inn til NPE senest innen tre år beregnet fra det tidspunkt du fikk eller burde ha skaffet deg nødvendig kunnskap om skaden, og den ansvarlige for skaden. En skade som er eldre enn 20 år vil som regel være foreldet.

Hvordan søke erstatning?
Ønsker du å søke om erstatning må du fylle ut et skademeldingsskjema hos Norsk Pasientskadeerstatning (NPE).
Du kan også ringe NPE på tlf 22 99 45 00 for å få nærmere informasjon om ordningen.
Når du fyller ut skjemaet er punkt 5 ”Saken gjelder” spesielt viktig. Her er det viktig å få fram hvilke symptomer som har blitt presentert for legen og hvor lenge dette har pågått. Når du har meldt inn skaden vil NPE selv innhente alle relevante opplysninger og sørge for at saken blir tilstrekkelig  utredet.
De vil innhente (blant annet):
• Journaler og uttalelser fra innklaget behandlingssted
• Uttalelser fra rådgivende leger i NPE eller andre sakkyndige
Underveis i behandlingen vil du få tilsendt dokumentene i saken slik at du kan uttale deg. Det er viktig at du sier ifra hvis opplysningene om deg ikke er riktige eller at hendelsesforløpet ikke er godt nok beskrevet. NPE er et erstatningsorgan som skal opptre objektivt. De skal utrede og vurdere saken din gratis.

Hvem kan søke?
Det er du som pasient som søker. Det kan være tilfeller der det er andre som søker, for eksempel der:
• Foreldre søker for barn under 18 år
• Pasienten er død
• Pasienten kan ikke søke selv på grunn av manglende samtykkekompetanse, for eksempel på grunn av demens
• Pasienten velger å la seg representere ved andre etter fullmakt, eller ved en advokat.

Beregning av erstatningsbeløpet
Får du innvilget erstatning beregnes skadeoppgjøret etter bestemmelser i lov om skadeserstatning. Da vil du også få dekket nødvendige utgifter du har hatt til advokat.

Pasientskadenemnda
Får du ikke medhold hos NPE, kan du klage avgjørelsen inn til Norsk pasientskadenemd. Mer informasjon om hvordan du går frem får du ved å gå inn på www.pasientskadenemda.no.

Skade ved bruk av legemidler
NPE behandler også legemiddelsaker. I utgangspunktet må skaden da skyldes bivirkninger av legemiddel som det ikke er rimelig at du selv skal bære følgene av. Krav om slik erstatning skal rettes til Norsk pasientskadeerstatning, som behandler legemiddelsaker på vegne av  Legemiddelforsikringspoolen og Norsk legemiddelforsikring AS.