Er du syk, kan de daglige oppgavene være vanskelige å gjennomføre. Det finnes flere kommunale og frivillige tjenester som kan bidra til å gjøre hverdagen din lettere.

Frivillighetssentralen
Frivillighetssentralen organiserer frivillige som kan utføre ulike praktiske oppgaver. Noen eksempler på hva de kan hjelpe til med er nevnt ovenfor. Noen frivillighetssentraler har rådgivningstjeneste, besøkstjeneste og selvhjelpsgrupper. Du kan kontakte frivillighetssentralen der du bor eller lese mer på www. frivilligsentral.no

Praktisk arbeid i hus og hage
I hver kommune finnes en frivillighetssentral som tilbyr ulike tjenester. Frivillighetssentralen kan tilby hjelp til stell av hage, snømåking, rydding og husarbeid. Ring sentralen der du bor for å undersøke nærmere. Du kan ha rett til hjemmehjelp eller brukerstyrt assistent. Ordningene vil du få mer informasjon om nedenfor.

Mat, handling og klesvask
Trenger du hjelp til matlaging og innkjøp av matvarer, kan du spørre frivillighetssentralen om de har mulighet til å hjelp deg med det. Noen kommuner har tilbud om utkjøring av mat. Du kan også sjekke om kommunen din har et dagtilbud eller et seniorsenter der du kan få servert middag. Du kan ha krav på hjemmehjelp hvis du ikke er i stand til å lage mat selv. Hjemmehjelpen kan også hjelpe deg med hus- og klesvask. Har du nødvendige ekstrakostnader på klær og sengetøy som skyldes sykdommen din, kan du søke støtte til det (grunnstønad).

Følge til og fra lege eller behandling
Frivilligsentralen tilbyr ofte følge til og fra lege eller behandling. Trenger du følge til sykehus/behandling kan ledsager få dekket de utgifter hun eller han har hatt i forbindelse med reisen det (pasientreiser). Du kan lese mer om dette i kapitelet om pårørende.

Medisiner
Trenger du hjelp til å få tatt medisinene dine, er det hjemmesykepleien som kan hjelpe deg med det.

Hjelp til pass av barna
Trenger du hjelp til pass av barna dine utover det barnehage, familie og venner kan bistå med, kan du kontakte kommunen. De vil utrede behov ditt for tiltak som hjelp i hjemmet, avlastning, besøkshjem eller støttekontakt. Er sykdomssituasjonen din svært alvorlig og langvarig kan en brukerstyrt personlig assistent være en løsning. Frivillige organisasjoner Det er flere organisasjoner som organiserer frivillig arbeid i kommunene.

Røde Kors besøkstjeneste
Røde Kors besøkstjeneste er et tilbud for mennesker som av ulike grunner føler seg ensomme og ønsker kontakt med andre. Du kan lese mer på www.rodekors. no.

Home-start Familiekontakten

Home-start er et familiestøtteprogram hvor frivillige besøker småbarnsfamilier med minst et barn under skolealder, 2-4 timer i uken for å avlaste foreldrene litt i hverdagen. Home-start finnes flere steder i landet. Du kan lese mer på www-home-start-norge.no.

Kreftkoordinator

Det å finne frem i systemet og vite hvilke rettigheter og muligheter som finnes, kan være vanskelig. Mange kommuner har en kreftkoordinator som kan hjelpe deg å fine frem i systemet.
• Er til hjelp for å koordinere og tilrettelegge hverdagen for kreftsyke og pårørende på en best mulig måte
• Er ansvarlig for å samordne tilbud og tjenester rundt kreftpasientene i kommunen
• Skal være lett tilgjengelig for pasienter og pårørende
• Skal bidra til gode rutiner og systemer for kreftomsorg i kommunene
Du kan kontakte kommunen der du bor for å høre om de har en kreftkoordinator. Du kan også finne en oversikt på www.kreftforeningen.no. Rettigheter i kommunen Kommunen plikter å ha tilbud om helse- og omsorgstjenester til alle som er bosatt i kommunen. Tjenestene kan være hjemmesykepleie, hjemmehjelp og fysioterapi. Mange kommuner har også ergoterapeut. Andre tjenester fra kommunen kan være vaktmestertjenester, avlastning, tilbud om støttekontakt osv. Du selv, familiemedlemmer/nærstående, fastlegen eller sykehuset kan ta kontakt med kommunen for å søke om de ulike tjenestene. Søknaden skal være skriftlig. Når for eksempel hjemmetjenesten mottar søknad om hjemmehjelp eller avlastning, vil de avlegge deg et hjemmebesøk for å kartlegge behovet du har for hjelp. Du vil fine informasjon om tjenestene på kommunens hjemmeside, eller du kan ringe kommunens servicekontor eller kontoret for hjemmebaserte tjenester.

Tilsyn og pleie
Er du innlagt på sykehus og trenger videre medisinsk oppfølgning ved utskrivning, bør dette planlegges. Sykehuset bør ta kontakt med hjemmesykepleien for å redegjøre for hvilket behov du har for hjelp når du kommer hjem.

Hjemmesykepleien
Hjemmesykepleien kan bistå deg med hjelp til medisinering, stell av sår, personlig hygiene og lignende. Hjelpen kan også innebære regelmessige støttesamtaler med en kreftsykepleier eller psykiatrisk sykepleier. Hjemmesykepleie er gratis.

Hjemmedød
Hjemmesykepleien kan være med å legge til rette for hjemmedød. Det er nasjonale retningslinjer for hvordan behandling, pleie og omsorg til pasienter med uhelbredelig kreftsykdom og begrenset levetid skal være. Tilbudet skal omfatte:
• Hjemmesykepleie
• Hjelp til å skaffe nødvendige hjelpemidler
• Oppfølging og nødvendige hjemmebesøk fra fastlegen
• Vurdering og innsats fra andre faggrupper i kommunen (prest, fysioterapeut, sosionom osv.) etter behov
• Samarbeid med spesialisthelsetjenesten, herunder palliativt team
• henvisning til og samarbeid med sykehjem/palliativ enhet i sykehjem etter behov

Sykehjem og botilbud
Et sykehjemsopphold kan være korttidsopphold for avlastning, rehabiliteringsopphold eller fast plass for deg som ikke lenger kan bo hjemme. Mange kommuner har tilrettelagte sykehjemsplasser for omsorg ved livets slutt. Ta kontakt med kommunen hvis du har spørsmål om sykehjem eller omsorgsbolig.

Opptrening og rehabilitering
Har du behov for opptrening for å kunne fungere i hjemmet, kan et team fra kommunen bistå deg med hverdagsrehabilitering. Mange kommuner har tilbud om fysioterapeut og ergoterapeut. En ergoterapeut er ekspert på vurdering av hjelpemidler og tilrettelegging av boligen. Les mer om rehabilitering i kapitelet, mulighet for rehabilitering.

Hjelpemidler
Du kan ha bruk for ulike hjelpemidler i hjemmet når du er syk. Hjemmesykepleien kan bidra med noen av disse. Har du behov for mer omfattende hjelpemidler som hev- og senkbart bord, tilpasset kjøkkeninnredning, tilpasninger i bil osv., er det hjelpemiddelsentralen som skal levere og vedlikeholde hjelpemidlene.

Hvordan søker jeg?
Ergoterapeuten i kommunen kan vurdere hjelpebehovet ditt og de aktuelle hjelpemidlene. Ergoterapeuten kan også hjelpe deg med søknad om å få hjelpemidler. I noen tilfeller kreves det henvisning fra fastlegen din for at kommunen og ergoterapeuten skal kunne bistå. Kommunen har et eget hjelpemiddellager for korttidsutlån hvis behovet ditt er for tre måneder eller mindre. Ved varige behov for hjelpemidler må du søke NAV hjelpemiddelsentral. Montering av hjelpemidlene kan ofte utføres av en altmuligmannstjeneste eller kommunal vaktmester dersom du ikke har andre som kan hjelpe deg. Du kan lese mer om hvilke hjelpemidler som er tilgjengelige på markedet på www.hjelpemiddeldatabasen.no eller på www.nav.no.

Hjemmehjelp
Hjemmehjelp er praktisk hjelp i hjemmet. Det kan omfatte rengjøring, matlaging, matlevering, vask av klær, innkjøp og andre praktiske gjøremål. Hva du må betale for tjenesten er sees i forhold til inntekten din.

Personlig assistanse
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en alternativ måte å organisere praktisk bistand og opplæring på. BPA retter seg mot dem som har et stort behov for hjelp på grunn av sykdom eller skade. En BPA-ordning gir større flksibilitet enn hjemmehjelpsordningen når det gjelder å kunne styre egen hverdag og egne tjenester. Får du innvilget BPA er det du selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder arbeidet med assistentene som hjelper deg.

Hvem kan få BPA?
BPA er først og fremst beregnet for personer med svært omfattende bistandsbehov. Det er ikke satt noen nedre grense for bistandsbehovet, men det forutsettes at bistandsbehovet er så omfattende eller av en slik art at det mest hensiktsmessig kan ivaretas gjennom BPA.

Hva kan assistenten gjøre?
Det er du som bestemmer hva assistansen skal brukes til. Eksempler kan være:
• Oppgaver som er for tunge på grunn av sykdom: husarbeid, barnepass, handling, klesvask, matlaging o.l.
• Bilkjøring: hente og levere barn, kjøring til venner o.l.
• Bryte en isolert tilværelse: cafebesøk, museumsbesøk, kino og lignende

Hvordan søker jeg?
Søknadsskjema kan du fine på nettsidene til kommunen din eller ved å kontakteservicetorget eller kontoret for hjemmebaserte tjenester i kommunen. Du trenger en erklæring fra lege som viser hvilke behov du har. Det er videre lurt å lage et «tidshjul» der du angir veldig konkret hvilke oppgaver du trenger hjelp til, til hvilke tider på døgnet og i hvilket omfang. Noen kommuner tilbyr denne tjenesten kun til funksjonshemmede. Hvis det er tilbakemeldingen du får, så vis til at loven sier at også alvorlig syke kan få bistanden organisert som BPA. Du kan ta kontakt med pasient- og brukerombudet og be dem om å bistå deg i dialogen med kommunen og i en eventuell klage.

Behov for kommunale tjenester
Det er viktig at du tenker igjennom behovet og ønskene du har for hjelp. Trenger du bistand, for eksempel etter et sykehusopphold, er det sykehuset som tar kontakt med kommunen direkte. Ofte kommer hjemmetjenesten på hjemmebesøk for å diskutere dine behov sammen med deg. Du vil få et skriftlig vedtak der det står om søknaden er innvilget helt eller delvis. Det skal i vedtaket stå hvor mange timer du får hjelp, hvor ofte og hvilke tjenester hjelpen skal består i.

Kan jeg klage?
Har du fått avslag på søknaden din om kommunale tjenester, kan du klage. De flste vedtakene som kommunene treffer følger bestemmelsene i forvaltningsloven. Klagefristen etter forvaltningsloven er tre uker fra den dagen du mottok vedtaket. Det kan følge egne klagefrister i den enkelte sak. Det skal i så tilfelle gå frem av vedtaket eller av egne lover hvilke frister som da gjelder. Er du i tvil, ta kontakt med den instansen som har truffet vedtaket.

Klagefrist og hva klagen bør inneholde
Har du søkt om en ytelse, vil du motta et vedtak der du innvilges eller får avslag på ytelsen. Vedtaket du mottar må oppfylle visse formkrav. Vedtak skal som hovedregel være skriftlig, og det skal gis en begrunnelse hvis du får avslag. I vedtaket skal du få informasjon om de klagemuligheter du har, og det skal gis en klagefrist. Klagefristen regnes fra den dagen du mottok vedtaket. Det er veldig viktig at du overholder klagefrister, klager du ikke innen fristen mister du retten til å klage. Får du ikke sendt klagen innen fristen, kan du be om utsettelse. Du kan også sende en kortfattet klage for å avbryte fristen samtidig som du informerer om at du vil komme med mer utfyllende klage senere.
I klagen er det viktig at du gir informasjon om:
• hvilket vedtak klagen gjelder
• hva du mener er feil i vedtaket
• hvilken endring du ønsker

Synes du det er vanskelig å utforme en klage, kan du bruke en fullmektig til å skrive klagen for deg. En fullmektig kan være en advokat, rettshjelper eller annen fagperson med kunnskap på området. Fullmektig kan også være et familiemedlem, venn eller en du kjenner. Har du spørsmål knyttet til vedtaket, kan du ta kontakt med det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket. De plikter å gi deg råd (veiledningsplikten). De kan også hjelpe deg med å skrive klagen hvis du har behov for det.

Kan jeg ha rett på støttekontakt?
En støttekontakt er en person som være med deg med på turer, bibliotek, café, kino osv. Ordningen er fleksibel, og den skal tilrettelegges etter dine behov og ønsker. Målsetningen med støttekontaktordningen er å gi et tilbud til funksjonshemmede eller syke som har behov for å få en mer meningsfylt fritid. Behovet kan være midlertidig eller varig. Det finnes ingen lovfestet rett til en støttekontakt, men kommunen vil vurdere behovet du har. Søknad om støttekontakt sendes kommunen. Flere kommuner har egne skjema på sine nettsider. Støttekontakten mottar lønn av kommunen. Det er gratis å motta støttekontakt, men du må dekke egne utgifter til for eksempel svømmehall, inngangspenger, bespisning osv.

Avlastning 
Avlastning er et tilbud til familier med belastede og tyngende omsorgsarbeid. Avlastning skal gjøre det mulig for deg å opprettholde gode familierelasjoner, bevare ditt sosiale nettverk og gi mulighet til nødvendig ferie og fritid. Avlastning kan eksempelvis være sykehjems plassering for voksne. For barn kan det være avlastning i besøkshjem, avlastningsbolig eller med privat avlaster (hjemme eller hos avlaster). Avlastning er gratis.

Hvordan søke?
Det er ulike ordninger i kommunene for hvordan du søker om avlastning. Ta kontakt med kommunen der du bor for å høre hvordan det gjøres i din kommune.

Individuell plan
Har du kreft med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, har du rett til å få utarbeidet en individuell plan. Individuell plan (IP) er et dokument som skal hjelper deg å sette langsiktig mål for hvordan du og din familie skal leve med kreftsykdommen. Det skal gå frem av dokumentet hvordan du skal nå målene. Planen skal utarbeides sammen med deg. Den skal gi en oversikt over ditt behov for offentlige tjenester, hva du selv er ansvarlig for og hva det offentlige hjelpeapparatet skal ordne. Det skal fremgå av planen hvem som skal være koordinator og bindeledd mellom ulike hjelpeinstanser. Er det barnet i familien som er kreftsykt, gjelder planen også foreldrene. På samme måte skal en plan for kreftsyke foreldre med små barn, også gjelde barnas behov.

Hvem kan få individuell plan (IP)?
Alle som har behov for langvarige og koordinerte tjenester har rett til en individuell plan hvis de ønsker det. IP kan være aktuelt i alle sykdomsfaser: under behandling, rehabilitering, i livets sluttfase eller ved senvirkninger av kreftsykdom og behandling. Planen bør ha med familieperspektivet, særlig i småbarnsfamilier der enten barnet eller småbarnsforeldre er syke. IP er en rettighet du har. Det innebærer at offentlig ansatte har plikt til å hjelpe deg med å lage en IP hvis du ønsker det. Det at du får en plan betyr ikke at du automatisk har rett på de ulike hjelpeordningene.

Hvorfor er individuell plan bra å ha?
En IP kan gjøre det lettere å tenke langsiktig og tydeliggjør ansvar for dem du skal samarbeide med deg for å nå målene dine. En IP kan ha varighet over flere år, eller kan gjelde over et kortere tidsrom. Planperiodens varighet avgjøres av deg og koordinator.

Hvem skal hjelpe deg å lage din individuelle plan?
Ved utarbeidelse av IP skal det dannes en ansvarsgruppe bestående av personer det er naturlig for deg å samarbeide med. Det kan være en kreftsykepleier i kommunen, fastlegen og NAV. Ett av medlemmene i ansvarsgruppen er koordinator som er din faste kontaktperson. Koordinator skal sørge for at du får informasjon og har reell innfltelse i prosessen.

Hvordan søker du?
Du kan selv ta initiativ til å få en IP ved å ta kontakt med en i hjelpeapparatet, gjerne en du kommuniserer godt med. Det kan være lege din, en sykepleier, en sosionom på sykehuset, fastlegen din, sykepleier eller NAV på hjemstedet ditt. Tenk godt igjennom hva du trenger hjelp til. Det kan være alt fra fysisk opptrening, kost- og ernæringsveiledning, hjelp til familien og det praktiske i hjemmet, økonomisk rådgivning eller hjelp til å komme tilbake i arbeid igjen.

Transportordninger
Har du behov for transport for praktiske eller sosiale formål, til og fra arbeid/ utdanning, kan du søke om TT-kort (transporttjeneste) eller trygdebil. Transporttjeneste for funksjonshemmede er en tjeneste beregnet på den som har funksjonsnedsettelse eller problemer med forflytning, og som ikke kan bruke kollektivtransport eller eget kjøretøy. Et TT-kort dekker et bestemt antall reiser med drosje eller spesialbil. Det betales egenandel ved hver tur.

Hvem kan innvilges TT-kort?
Ordningen gjelder transport til fritidsreiser. Søknaden må være dokumentert av lege. Kriteriene for å få innvilget TT-kort er blant annet at:
• Du er sliten eller har redusert bevegelighet som følge av sykdommen. Sykdommen må antas å vare lenger enn to år (eller livet ut)
• Du er ute av stand til å benytte kollektivtransport
• Du er oppført i folkeregisteret i kommunen.
Godkjenningen som TT-bruker innvilges vanligvis to eller fem år. Det er de medisinske forholdene som er avgjørende for søknaden. Dårlige bussforbindelser der du bor, eller at du ikke kan bære tungt, er ikke en tilstrekkelig grunn for å få TT-kort. TT-kortet skal ikke brukes på reise til legebesøk og behandling. Det dekkes gjennom pasientreiser.

Hvordan søke om TT-kort?
Hvem som innvilges TT-kort varierer noe fra kommune til kommune. Kommunen vil gi deg veiledning. For å søke om TT-kort må du fylle ut søknadsskjema. Det finnes på kommunens servicekontor eller hjemmeside. Legeerklæring må følge med søknaden.

Grunnstønad til transport
Du kan søke grunnstønad til dekning av transport til fritidsreiser eller i forbindelse med arbeid og studier. Informasjon om grunnstønad og søknadsskjema finner du ved å gå inn på www.nav.no.

Trygdebil
Hvis du ikke kan benytte kollektivtransport som følge av kreftsykdommen, kan du ha rett til trygdebil.

Hvem kan få trygdebil?
Du kan ha rett til støtte til bil hvis kreftsykdommen har ført til varig funksjonsnedsettelse, du ikke kan bruke kollektivtransport, og du må ha bil for å:
• Reise til og fra arbeids- eller utdanningssted
• Utføre din funksjon som hjemmearbeidende
• Forhindre eller bryte en isolert tilværelse
• Avlaste familien i tilfeller hvor funksjonsnedsettelsen fører til spesielt stor pleiebyrde og dermed kan forhindre innleggelse i helseinstitusjon

Det er en forutsetning at transportbehovet ikke kan dekkes på annen måte enn ved støtte til bil.

Hvordan søke om bil?
NAV har en elektronisk veileder for bilsøknad som det kan være lurt å gå igjennom hvis du vurderer å søke støtte til bil. Du må kontakte ditt lokale NAV-kontor for veiledningssamtale og utfylling av søknadsskjema. Du kan også søke grunnstønad til bilhold.

Trygghetsalarm
Med en trygghetsalarm hjemme kan du komme i kontakt med helsepersonell i en akutt situasjon. En vaktsentral eller kommunens personell rykker ut hele døgnet dersom alarmen går.