Det kan oppstå mange utgifter i forbindelse med kreft. Du får dekket de fleste utgifter til helsetjenester og behandling, men du må ofte betale egenandel. Det er spesielle regler for utgifter til mammografi brystprotese, parykk, tannbehandling og andre utgifter ved sykdom.

Hva er egenandelstak og frikort?
Egenandelene du betaler er delt i to grupper:
• Egenandelstak 1: 2 105 kroner per kalenderår (2014). Egenandelstak 1 gjelder godkjente egenandeler til blant annet behandling hos lege, psykolog,
poliklinikk, røntgeninstitutt og ved pasientreiser. Utgifter til medisiner og utstyr på blå resept omfattes også av egenandelstak 1. Barn under 16 år og
minstepensjonister skal ikke betale egenandel. Det skal heller ikke pasienter under palliativ behandling i livets sluttfase. Når du har nådd  egenandelstaket får du frikort tilsendt i posten. Med frikort slipper du å betale egenandel for resten av kalenderåret
• Egenandelstak 2: 2 670 kroner per kalenderår (2014). Egenandelstak 2 gjelder godkjente egenandeler til blant annet behandling hos fysioterapeut,
ved enkelte former for tannsykdommer og opphold ved godkjente opptreningsinstitusjoner.

Reise og oppholdsutgifter ved kreftbehandling
Du får dekket reise til og fra behandling. Du må betale en egenandel til du får frikort.
Pasientreisekontoret bestiller reisen for deg når:
• Du trenger spesiell transport av helsemessige grunner
• Det ikke går rutegående transport
• Du skal benytte helseekspressen eller lignende transport
• Du trenger fly
Det er viktig å bestille reisen gjennom pasientreisekontoret ellers kan du risikere ikke å få dekket alle utgiftene.
Hvis du har lagt ut for reisen selv eller kjørt egen bil skal du sende reiseregning til Pasientreiser. Beløp som er mindre enn 200 kroner blir i utgangspunktet ikke refundert.
Husk at det er en foreldelsesfrist på seks måneder for å sende inn regningene. For å få dekket mer enn rimeligste transportmiddel, må du få dokumentasjon fra legen på at du av helsemessige årsaker trenger spesiell transport:
• Helseekspressen er en spesialbuss som går til og fra de store sykehusene som behandler kreftsykdommer. Hvis bussen ikke går helt hjem der du bor, kan du kombinere den med offentlig transport eller drosje.
• Gjelder reisen for fritt sykehusvalg er egenandelen 400 kroner hver vei. Beløpet kan ikke føres på egenandelskortet.
• Hvis du har store reiseutgifter for å få tilpasset brystprotese, parykk eller andre hjelpemidler, kan NAV dekke disse.

Mat og opphold som en del av reisen
Ved lange reiser kan kost og overnatting dekkes etter gjeldende satser. Dersom reisen til behandlingsstedet varer mer enn 12 timer, kan du ha rett til å
få dekket utgifter til mat (kostgodtgjørelse) med inntil 200 kroner per døgn/timer. Overnatting på hotell, pasienthotell, pensjonat og lignende i forbindelse med reisen kan dekkes med inntil kr. 500.

Kan jeg få følge til sykehuset?
Dersom du av helsemessige årsaker trenger ledsager på reisen, må legen dokumentere det. Da får den som følger deg dekket sine utgifter. Overnattingsutgifter for den som følger dekkes bare dersom det er nødvendig del av reisen. Likevel kan oppholdsutgifter dekkes inntil det en tur/retur reise ville ha kostet. Dette gjelder dersom den som følger velger å oppholde seg ved sykehuset for også å følge på hjemreisen.
Lurer du på noe forhold knyttet til din reise anbefaler vi deg å lese mer på www.pasientreiser.no eller ringe pasientreisekontoret på tlf. 05515.

Endringer i reglene for pasientreiser
Regelverket rundt pasientreiser har pasienter og administrasjon gitt tilbakemelding på er svært komplisert, byråkratisk og tungvinn. Forslag til
endringer er derfor foreslått, og sendt på høring til flere høringsinstanser. Det er betydelige endringer som er foreslått gjennomført.

Medisiner på blå resept
Medisiner som kan skrives på blå resept er medisiner som skal brukes ved alvorlige og langvarige sykdommer.
• For forhåndsgodkjente medisiner kan legen skrive ut resept direkte
• Trenger du medisin som ikke er godkjent for den sykdommen du har, kan legen din sende en søknad til HELFO for å få individuell refusjon
• For legemiddel som ikke er markedsført i Norge må søknaden skrives av legen på sykehuset. Du vil få et skriftlig svar fra HELFO i posten. Brevet tar du med til apoteket når du henter medisinen. Da betaler du kun egenandel, som på blå resept
• Husk å spare på kvitteringene hvis du har utlegg mens søknaden om refusjon blir behandlet hos Helfo

Hva må jeg betale?
Det er et maksimalbeløp for egenandel på blå resept-medisiner på 520 kroner per utlevering (pr. 2014). Du får medisiner for tre måneder av gangen.
Egenandelen inngår i egenandelstak 1, og du får frikort når du har betalt 2 105 kroner per kalenderår. Etter det er medisinene gratis.

Apoteket kan bytte til rimeligere legemiddel
Når du er på apoteket for å hente medisiner på blå resept kan apoteket foreslå at du bytter til et billigere, men likeverdig, legemiddel. Dette legemiddelet skal ha samme virkning og kalles ofte «kopimedisin». Det er opp til deg å godta bytte til en billigere medisin, men du får kun refusjon
for den billigste medisin. Mellomlegget kan ikke skrives på egenandelskortet. Legen er pålagt å skrive ut kostnadseffektive medisiner og må godkjenne om legemiddelet kan byttes.
På Helfo og Legemiddelverket nettsider kan du lese mer om dette. Kan jeg få dekket andre medisiner og medisinsk utstyr?
Medisiner på hvit resept kan delvis dekkes etter bidragsordningen. Du må først betale en egenandel på 1695 kroner, deretter dekkes 90 prosent av det
overskytende. For nytt kalenderår gjelder ny egenandel. Her er eksempler på utgifter som dekkes av bidragsordningen:
• Legemidler på hvit resept
• Bandasjer for kreftsår
Det er eget søknadsskjema for dekning av legemidler på hvit resept. Søknaden må være sendt inn til HELFO innen 30. juni året etter at du hadde utgiftene.
Næringsdrikker og proteinpulver
Næringstilskudd kan du få på blå resept dersom sykdommen eller behandlingen har innvirkning på munn, svelg eller spiserør eller hindrer deg å få i deg mat og viktige næringsstoffer. Næringsmiddelet kan dekkes etter egen søknad fra legen. (se § 6 i blåreseptforskriften punkt 1-4)

Kompresjonsstrømper ved lymfødem
Lymfødem kan oppstå hos pasienter etter fjerning av lymfeknuter og etter strålebehandling. Det er en kronisk sykdom som gir væskeansamling eller
hevelse i armer og ben. Andre deler av kroppen kan også rammes. Kompresjonsstrømper- og bandasjer samt trykkmassasjeapparat er hjelpemidler
i lymfødembehandlingen. Kompresjonsmateriell er et behandlingshjelpemiddel. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for dekning av utgifter til behandlingshjelpemidler. Oversikt over kontor for behandlingshjelpemidler finner du på www.behandlingshjelpemidler.no.
Det kreves legeuttalelse fra spesialisthelsetjenesten. Noen ganger holder det med uttalelse fra fysioterapeut med spesialkompetanse innen lymfødembehandling. Det innvilges ikke lenger grunnstønad knyttet til utgifter ved lymfødem.

Parykk og hodeplagg
Cellegift eller strålebehandling mot hodet kan føre til at du mister håret. Du kan få støtte til å kjøpe parykk, hårerstatning eller hodeplagg.
Normalt dekkes inntil 5 470 kroner per kalenderår (pr.2014). Koster parykken mer, må du betale mellomlegget. Det er utvidet kostnadsramme dersom hodeformen din er slik at parykken må tilpasses spesielt eller at du reagerer allergisk mot syntetisk materiale. Da kan du få dekket opp til 14 150 kroner per kalenderår. Barn under 18 år kan få full dekning av to individuelt tillagede parykker, eller inntil seks syntetiske parykker per kalenderår. Dersom du har flekkvis hårtap, er det ulike metoder for å dekke dette. Det kan være delparykk, hårdel eller tupé, hårintegrasjon eller hårforlengelse (hairextension).

Du kan ikke få støtte til:
• Stell og vedlikehold av parykken
• Ulike former for hårimplantasjon/-transplantasjon
• Behandling for å få håret tilbake
• Tatovering av øyebryn
For å få støtte til parykk eller hodeplagg må du ha en legeerklæring. Du må selv kontakte en parykksalong der du bestiller og får tilpasset parykken. Dersom parykksalongen ligger langt unna, kan du få dekket reiseutgifter fra NAV.
De fleste parykksalonger har avtale om direkte oppgjør med NAV.
Utlegg du selv har hatt refunderes mot søknad til NAV inkludert kvitteringer og legeerklæring. Du finner søknadsskjema på www.nav.no. Husk at du må sende inn regningen innen seks måneder.

Mammografi

Mammografiscreening
Kvinner mellom 50 og 69 år har tilbud om mammografi gjennom det offentlige. I Mammografiprogrammet blir du innkalt til undersøkelse annethvert år. Du må betale en egenandel på 224 kroner som dekker selve mammografiundersøkelsen og eventuelle tilleggsundersøkelser. Beløpet kan du ikke føre på egenandelskortet. Reiseutgifter må du dekke selv.
Mammografi av medisinske grunner
Er det behov for mammografindersøkelse ut ifra medisinske indikasjoner, vil legen henvise deg til undersøkelse. Henvisningen kan sendes til et av de
16 brystdiagnostiske senterne som er tilknyttet sykehusene over hele landet. Rekvisisjonen sendes til senteret ved det sykehuset du tilhører. Her vurderer en lege henvisningen før du får time. Alvorlighetsgraden på henvisningen avgjør hvor fort du får time. For å bedre kapasiteten kan du bli henvist til et privat røntgeninstitutt som det offentlig har inngått avtale med. Du betaler egenandel som for andre røntgenundersøkelser. Nødvendig reise dekkes etter gjeldende regler. Egenandelen inngår i egenandelstaket, og er gratis hvis du har frikort. Dersom legen henviser deg til et privat røntgeninstitutt som ikke har avtale med det offentlige må du betale hele undersøkelsen selv på ca. 1200 kroner.

Årlig kontroll etter brystkreft
Kvinner som er behandlet for brystkreft skal følges opp i ti år etter avsluttet behandling blant annet med årlig kontroll med mammografi De skal henvises til Brystdiagnostisk senter eller til privat røntgeninstitutt som har samarbeidsavtale med det offentlige. Derved betales bare vanlig egenandel.

Genetisk oppfølging
Dersom du får oppfølging på grunn av arvelig brystkreft vil mammograf inngå som en del av oppfølgingen etter avtale med genetisk avdeling på sykehuset.

Brystprotese
Du får støtte til både kjøp og fornyelse av brystprotese etter brystkreftoperasjon der brystet er helt eller delvis fjernet. Etter operasjonen får du vanligvis en midlertidig vattprotese på sykehuset. Har du behov for fortsatt bruk av vattprotese vil du få dekket utgiftene til det.
Du kan få dekket tilbehør som festeplater og utgifter til brystvorte med lim. Det som ikke dekkes er utgifter til salver, kremer, såper og andre rensemidler som brukes i forbindelse med liming av brystprotesen på huden. Brystprotese bestilles hos en bandasjist. Du trenger en legeerklæring første gang du kjøper en brystprotese. Utgifter til reise ved tilpasning og kjøp av protese kan du få dekket ved å søke NAV på eget søknadsskjema.

Spesial-BH
Du får dekket utgifter til en spesial-BH ved førstegangsanskaffelse av brystprotese. En spesialbrystholder er en BH som har egen lomme med plass til
brystprotesen. Engangsdekning er inntil 760 kroner. Du betaler BH-en og få refundert utgiftene etterpå. Du må vedlegge spesifiert kvittering og dokumentasjon fra lege som bekrefter at det gjelder første tilpasning av brystprotese med behov for spesial-BH. Krav om dekning av utgifter sendes
NAV senest innen seks måneder etter innkjøpet. Det er kun BH som dekkes, spesielle klær som badedrakt med lommer dekkes ikke.

Tannlegeutgifter
Mange kreftpasienter får behov for tannbehandling som følge av sykdom eller behandling. Tannlegebehandlingen kan dekkes helt eller delvis ved:
• Svulster i munnhulen, tilgrensende vev eller i hoderegionen for øvrig
• Infeksjonsforebyggende behandling, blant annet ved benmargstransplantasjon, stamcellebehandling og høydose cellegiftbehandling. Kreftpasienter med skjelettmetastaser i forbindelse med behandling med høypotente bisforsfonater og etter strålebehandling mot kjeven, kan få dekket  infeksjonsforebyggende behandling
• Munntørrhet som følge av cellegift og andre medisiner. Tilstanden må ha vart over tid.
Du kan lese mer fullstendig om diagnoser og tilstander som kan gi rett til stønad til tannbehandling hos HELFO,
Ta kontakt med tannlegen din som vurderer om du kan få støtte. Det er HELFO som administrerer ordningen for støtte til tannbehandling. Refusjon er etter offentlige takster vedtatt av Stortinget. Disse takstene er ofte lavere enn den prisen tannlegene tar. Det vil si at «full dekning» ikke alltid betyr at hele regningen dekkes.
For at du skal få støtte fra HELFO må tannlegen avgjøre om årsaken til at du trenger tannbehandling er kreft eller kreftbehandling. Fortell tannlegen hva slags kreftbehandling du har fått. Be tannlegen vurdere om du har rett til økonomisk støtte. Tannlegen vil noen ganger ha behov for uttalelse fra kreftlegen. Barn og ungdom opp til det året de fyller 20 år kan få gratis offentlig tannbehandling, likeså personer i langtidspleie i institusjon og personer som får bistand fra hjemmesykepleien.
Vær også klar over at det kan være prisforskjeller hos de ulike tannlegene. Dersom behandlingen er omfattende kan det være lurt å be om et prisoverslag fra tannlegen og eventuelt bytte tannlege. Forbrukerrådet har en nettportal for sammenlikning av tannlegepriser.

Grunnstønad
Grunnstønad kan dekke visse typer ekstrautgifter du har på grunn av sykdom eller skade, og som friske personer ikke har. Det kan være:
• Transportutgifter (drift av egen bil, drosje) ved redusert bevegelighet eller innskrenket bevegelsesfrihet, som for eksempel ved kulde om vinteren eller psykiske årsaker, samt for å bryte isolasjon
• Utgifter ved bruk av protese og støttebandasjer
• Ekstraordinær slitasje på klær og sengetøy
Utgiftene må dokumenteres eller sannsynliggjøres, og må være minimum sats 1 som er 653 kroner per måned. Dersom du vurderer å søke grunnstønad bør du spare på kvittering slik at utgiftene kan dokumenteres. Sykdommen og ekstrautgiftene skal være av varig karakter. I folketrygdloven forstås varig som minimum to-tre år. Dersom forventet levetid er kortere enn dette, kan du likevel søke grunnstønad. Behandling behøver ikke være avsluttet før du søker grunnstønad.
Det er ingen aldersgrense for rett til grunnstønad, bortsett fra til transport, der den øvre aldersgrensen er 70 år. Du kan søke etter fylte 70 år, men da må det ha oppstått et varig transportbehov som medførte ekstrautgifter før du fylte 70 år. Grunnstønaden er skattefri. Ved innleggelse i institusjon utbetales ytelsen som før hvis oppholdet forventes å bli kortere enn tre måneder.

Hjelpestønad
Du kan ha rett på hjelpestønad hvis du på grunn av sykdom har spesielle pleieog tilsynsbehov. For å få støtten må det være et privat pleieforhold, dvs at den som gir pleie er ektefelle, barn, foreldre, slektninger, naboer eller tilsvarende. Ved kartlegging av hjelpebehovet skal det legges vekt på behovet for særskilt tilsyn, pleie og omsorg. Det kan være manglende evne til å klare seg selv uten tilsyn, både inne, ute, dag og natt. Det kan gjelde personlig stell eller hjelp i spisesituasjonen. Det skal også legges vekt på behovet for stimulering, opplæring og trening som utføres i hjemmet.
Ekstrautgiftene og det særskilte tilsyns- og pleiebehovet må skyldes varig sykdom, av minst to-tre års varighet. Ved alvorlig sykdom der pleieforholdet
antas å være kortere, kan du også søke hjelpestønad. Det er ingen øvre eller nedre aldersgrense for å få hjelpestønad. Barn kan få forhøyet hjelpestønad.

Hvordan søker jeg?
NAV har elektroniske søknadsskjema som du finner på www.nav.no. Du kan ta direkte kontakt med NAV-kontoret ditt eller be om hjelp hos sykehussosionom.

Satser
Grunnstønad er seks satser fra kroner 653 til 3264 per måned.
Hjelpestønad ordinær sats er kr 1171 per måned.
Forhøyet hjelpestønad til barn er fra 2342 til 7026 per måned.
Grunn- og hjelpestønad er skattefrie ytelser.