Har du fått kreft som følge av skadelige påvirkninger i arbeidslivet, kan kreftsykdommen godkjennes som en yrkessykdom likestilt med yrkesskade. Unntaksvis kan en kreftsykdom også anses som en yrkesskade fordi årsaken til utviklingen av kreft er en plutselig hendelse, for eksempel en strålingsulykke.

Godkjennelse av sykdom som en yrkessykdom skjer ved en medisinsk og  juridisk vurdering. Både sykdommen og påvirkningen skal fremgå av egen  forskrift til folketrygdloven. Påvirkning kan være eksponering av spesifikke kjemiske stoffer og stråling.
Lurer du på om du kan ha fått kreft på grunn av arbeidet ditt, kan du spørre spesialisten som behandler deg om dette. Du kan også kontakte Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) eller Kreftregisteret. De kan gi deg informasjon om  kreftfremkallende stoffer som du kan ha blitt utsatt for i arbeidet ditt.


Hvordan melde fra om yrkessykdom/yrkesskade?
Arbeidsgiver plikter å sende skademelding til NAV. Har ikke arbeidsgiver gjort det, så kan du melde skaden eller sykdommen selv. Det finnes fire ulike meldeskjemaer. Du vil fine disse på NAV sine sider om yrkessykdom/skade. Du kan ta kontakt med ditt NAV-kontor hvis du har spørsmål eller ønsker hjelp til utfyllingen.


Hva er fristen for å melde skade eller sykdom?
Arbeidsgiver skal sende skademelding til NAV så snart som mulig. En yrkesskade må meldes senest innen ett år etter at arbeidsulykken skjedde. En yrkessykdom må meldes innen ett år etter at du ble klar over årsaken til sykdommen.


Hva skjer når NAV mottar meldingen?
NAV vurderer om skaden eller sykdommen kan godkjennes. NAV vil kunne ha behov for å innhente dokumentasjon fra arbeidsgiver, lege eller andre. Det kan være:
• Nærmere beskrivelse av skaden
• Opplysninger om skadelig påvirkning (ved sykdom)
• Opplysninger fra fastlege eller annen behandlende lege
• Opplysninger fra tidligere arbeidsgivere (aktuelt ved sykdom dersom du har hatt flere arbeidsgivere)
Når NAV har ferdigbehandlet saken vil du få et vedtak i posten.


Hvilke fordeler gir godkjenningen?
Godkjennes sykdommen din som yrkessykdom eller yrkesskade kan det få betydning for rettighetene dine knyttet til flere ytelser. Godkjenningen kan også ha betydning for hvordan ytelsen beregnes. Gir beregning etter særbestemmelsene for yrkessykdom/skade med mest gunstig resultat vil den beregningen bli valgt. Utregningen skal gå frem av vedtaket du mottar.


Krav om ménerstatning
Får du varig medisinsk mén, kan du ha rett på ménerstatning. Ménerstatning gis ved varig skade eller varig psykisk lidelse som følge av yrkessykdom/skade. Hvor høy ménerstatningen blir avhenger av den medisinske  invaliditetsgrad du har. Til hjelp for å fastsette invaliditetsgraden vil bruker spesialister bruke en invaliditetstabell. Alle typer skader og sykdommer er naturlig nok ikke ramset opp i tabellen. Når skaden ikke står i tabellen, fastsettes den medisinske invaliditeten ved å sammenligne den aktuelle skaden med skader og sykdommer som er oppført i tabellen.
Ved fastsettelsen av erstatningens størrelse tas det ikke hensyn til inntektstap eller utgifter som yrkessykdommen/skaden har medført. Det er heller ikke alle skader eller psykiske skadefølger som gir rett til ménerstatning. Skaden eller lidelsen må tilsvare en varig medisinsk invaliditet på 15 prosent eller mer. Det er viktig å fremme krav både om godkjenning av sykdommen som yrkessykdom og krav om ménerstatning. Vær oppmerksom på at det er to ulike kravskjema for disse ytelsene. Har du uhelbredelig kreft er det viktig å fremme kravet om ménerstatning så fort
som mulig. Ménerstatning utbetales ikke til de etterlatte.
Du kan lese mer om yrkessykdom, ménerstatning og invaliditetstabellen på www.nav.no og på www.arbeidstilsynet.no.


Lov om yrkesskadeforsikring
Alle arbeidsgivere har en obligatorisk plikt til å forsikre sine ansatte for yrkesskader og yrkessykdommer. Eventuelle utbetalinger fra forsikringsselskapet kan komme i tillegg til det du får fra NAV.
• Meld ifra til arbeidsgiverens forsikringsselskap snarest mulig om du blir rammet av en sykdom eller en skade på jobben. Kravet blir som hovedregel foreldet etter tre år, regnet fra det tidspunkt du fik greie på at skaden eller sykdommen kunne ha sammenheng med arbeidet ditt
• Har arbeidsgiveren din forsømt sin plikt til å tegne yrkesskadeforsikring, kan du henvende deg til Yrkesskadeforsikringsforeningen. Se nettstedet www.yff.no. Denne foreningen er opprettet for å ta seg av skadetilfeller der arbeidsgiver er uforsikret
• Hvorvidt du har rett på erstatning etter yrkesskadeforsikringsloven er en objektiv vurdering. Det skal derfor ikke vurderes om arbeidsgiver er å bebreide for den skadelige påvirkningen du ble utsatt for mens du var i arbeid
• Har NAV godkjent din sykdom som yrkessykdom, vil ofte forsikringsselskapet også godkjenne den. Hva som er en yrkessykdom etter yrkesskadeforsikringsloven, følger i hovedsak folketrygdlovens regler. Forsikringsselskapene er imidlertid ikke bundet av NAV sin vurdering. Derfor
kan det forekomme tilfeller der NAV godkjenner mens forsikringsselskapet avslår, og omvendt forsikringsselskapet venter som regel med å komme med sin konklusjon (om det foreligger en yrkessykdom) til utredningen som spesialisten NAV bruker er ferdig skrevet. Noen ganger ønsker imidlertid forsikringsselskapene å bruke sine  egne sakkyndige. Selv om du har fått avslag på godkjenning fra NAV, bør du fremme krav overfor forsikringsselskapet. De to ordningene har noe ulike krav (årsakskrav). Det betyr at du kan innvilges etter den ene ordningen, men ikke etter den andre.