Du har fått kreft, og hele din verden står på hodet. Alt er nytt, alt er unaturlig og alt er skremmende. Vi har vært i samme situasjon og kjent på kaoset, og derfor har vi samlet noen tips til deg før behandlingen setter i gang. Og husk: Vi heier på deg!

 

  • Forbered legetimene dine. Det er lett å glemme hva du egentlig lurer på når du sitter inne på legekontoret. Skriv derfor ned spørsmålene i forkant og ta med deg notatene. Det kan også være lurt å ha med en pårørende inn til legen, slik at dere er to personer til å huske hva som blir sagt. Leger bruker ofte mange vanskelige fagord. Be legen om å snakke på en måte som gjør at du forstår.

 

  • Finn tidlig ut hvilken lege som er din kontaktlege, og har ansvar for deg. Du vil møte mange forskjellige leger på sykehuset, men be om å bli satt opp på timer hos legen «din». Det er ikke alltid det vil la seg gjøre, men sannsynligheten for å treffe den som faktisk har ansvaret for behandlingen din er større dersom du ber om det. Ved operasjoner eller andre større prosedyrer kan det være lurt å spørre hvem som skal utføre den, og notere det ned.

 

  • Alle unge kreftpasienter bør bli informert dersom behandlingen kan påvirke fertiliteten (muligheten til å få barn), men dessverre glemmer av og til kreftlegene å sette fokus på dette. Derfor bør du selv spørre om behandlingen kan påvirke fertiliteten, og om du i så fall har tid og mulighet til å sette i gang fertilitetsbevarende tiltak før behandlingen starter.

 

  • Noen typer cellegift gjør at huden blir ekstra sensitiv for sol. Det hender at helsepersonellet glemmer å opplyse om dette, og derfor kan det være lurt å selv spørre om du er i risikosonen for solskader. Det er ikke kult å få permanente skader i huden fordi du ikke er blitt godt nok opplyst om bivirkningene av behandlingen. En enkel måte å være på den sikre siden er å bruke solkrem med høy faktor.

 

  • På sykehuset må du mest sannsynlig stadig ta klærne av og på ved diverse undersøkelser. Dersom du skal ta CT-/MR-/PET-bilder, kan du slippe å kle av deg dersom du ikke har på deg metall. Ta på deg for eksempel joggebukser, tights uten knapper eller glidelås, sports-bh uten spiler og enkle gensere uten metalldeler for å kunne beholde klærne på i de ofte kalde undersøkelsesrommene.

 

  • Si alltid i fra til legen dersom du tar kosttilskudd eller mottar alternativ behandling. Tradisjonell og alternativ behandling kan virke inn på hverandre og potensielt booste eller hemme virkningene. Slike utilsiktede virkninger kan være farlig, så si alltid i fra.

 

  • Hvordan ønsker du at vennene dine skal forholde seg til deg i sykdomsperioden? Ønsker du mye besøk? Eller blir det fort slitsomt med folk rundt deg, men du kunne tenke deg å snakke med vennene dine på telefon eller Facebook? Kanskje orker du ikke å bli med på kino, men du kunne tenke deg en filmkveld hjemme med en god venn? Fortell vennene dine hvordan dere fremdeles kan omgås selv om du er under behandling. De ønsker mest sannsynlig å stille opp, men ofte vet de ikke helt hvordan. Eller kanskje stiller de opp på en måte som ikke passer deg mens du er syk. Da er det viktig at du forteller dem hva du trenger. På den måten unngår du å bli utslitt eller ensom, og vennene dine kan føle at de bidrar på en måte som gjør deg godt. Hvis du syns det er vanskelig å selv kommunisere dine behov til andre, kan kanskje et søsken, foreldre eller noen andre du kjenner gjøre det for deg.

 

  • Mange blir slitne under kreftbehandling. Det kan være lett å bare legge seg ned på sofaen og bli der, men det blir kjedelig i lengden. Selv om du kanskje har lite energi, kan det være lurt å prioritere ting som gjør deg godt. Hva gjør deg glad uten å slite deg ut? Et vennebesøk? En gåtur i frisk luft? Spille brettspill? Lage yndlingsretten din (hvis du ikke er kvalm)? Danse på stuegulvet til høy musikk? Prioriter livskvalitet mens du er syk. Det er godt for helsen.

 

  • Be om hjelp. Ingen er superhelter, inkludert kreftpasienter. De rundt deg ønsker gjerne å bidra, men vet ofte ikke hva de kan gjøre. Dersom du gir dem en konkret oppgave, får du hjelpen du behøver samtidig som du gleder noen ved å la dem bistå.

 

  • Å få kreft er en stor omveltning for en ung person. Under kreftbehandling vil du oppleve både gode og dårlige dager. Gi rom for de dårlige dagene. Ingen blir friske av kreft ved å tenke konstant positivt. Men når det er sagt: Ikke la de dårlige dagene ta overhånd. Be for eksempel legen din, en kreftsykepleier eller en psykolog om råd og hjelp hvis du kjenner at de tunge dagene blir for vanskelige.

 

  • Tenk igjennom hvordan du ønsker å kommunisere sykdommen til andre. Noen er veldig åpne rundt egen situasjon og skriver blogger og har Instagram-kontoer hvor de deler det som skjer, mens andre foretrekker å holde sykdommen privat. Del akkurat det som kjennes naturlig for deg. Om det er alt eller ingenting, eller noe der i mellom, bestemmer du selv. Men husk: Det du eventuelt deler offentlig på nett, blir værende der for alltid. Noen har gode erfaringer med å være åpen i sosiale medier om egen sykdom, mens andre opplever negative ting og kan angre i etterkant.

 

  • Uansett om du velger å være åpen om egen sykdom eller ikke, kan det være lurt å skrive ned det som skjer underveis i behandlingen. Ofte spør legene når eventuelle bivirkninger oppstod, og da kan det være kjekt å ha et hjelpemiddel til å kunne svare på det. I tillegg kan skriving rydde opp i tankekaoset og virke forløsende – uansett om du skriver på en åpen blogg eller i en privat dagbok. Det kan også være kjekt å ha noe å se tilbake på når du har kommet et stykke lenger på veien.

 

  • Snakk med fagfolk. Kreftforeningen har flinke fagfolk som har hjulpet mange før deg via Kreftlinjen og Rettighetstjenesten. Kanskje du har en forsikring eller noen rettigheter du ikke en gang er klar over. Du kan også ha nytte av å snakke med sosionom om skole eller jobb, med kreftkoordinator om hvilke tilbud du kan benytte deg av lokalt, eller kanskje du har behov for å snakke med en sexolog. Bruk dine pårørende til å finne ut ting for deg dersom du ikke orker det selv.

 

  • Vær kildekritisk til informasjon du finner på internett. Kreftdiagnoser kan ha store variasjoner fra person til person, og den som vet mest om akkurat din situasjon er legen din.

 

  • Sett deg kortsiktige og realistiske mål, og ikke glem å feire når du når dem. Drikk to liter væske i løpet av en dag. Ta en dusj på egenhånd. Spis noe, hva som helst. Kom deg en tur ut og pust inn frisk luft. Det spiller ingen rolle hvor små eller ubetydelige målene virker for andre, så lenge du selv vet at det var en kamp å gjennomføre det, og du gir deg selv en belønning for strevet. Fordi du fortjener det!