Som pårørende har man en del rettigheter det kan være kjekt å vite om. Vi har laget en liten oversikt.

Rett til informasjon:

Pårørende har et stort behov for informasjon. Som pårørende under 18 år har du krav på informasjon fra helsepersonell der foreldre får behandling. Det vil si at dersom mor eller far er innlagt på sykehus, skal helsepersonellet sørge for at du som pårørende under 18 år får den informasjonen du trenger for å ivareta dine behov. Du har rett til å vite hvem som skal ta vare på deg mens mor eller far er syk, og hvilken hjelp du kan få. Helsepersonellet skal ut fra ditt informasjons- og oppfølgingsbehov tilby informasjon og veiledning om aktuelle tiltak.

De skal også følge opp den pårørende der det er hensiktsmessig.

 

Reise- og oppholdsutgifter

Reise:

Det viktigste for at du som pårørende skal få dekket utgiftene til reise, er at legen dokumenterer at pasienten har behov for følge, såkalt ledsager. Dersom legen ikke dokumenterer at pasienten har behov for ledsager, vil du ikke få dekket utgiftene.

 

Dersom legen derimot mener at pasienten har behov for ledsager, er det to måter å gjøre dette på: Den ene er reise uten rekvisisjon. Det vil si at du selv legger ut for reisen, og deretter søker om å få refundert utgiftene dine i etterkant. Du må da sende inn et skjema, sammen med kvitteringer og en oppmøtebekreftelse. Dette må være gjort senest seks måneder etter at reisen er foretatt. Den andre måten du kan få dekt utgiftene på, er reise med rekvisisjon. Reise med rekvisisjon gis dersom det ikke er mulig å benytte rutegående transport. Dette kan være fordi pasienten er for syk, har en sykdom som gjør det umulig eller fordi det rett og slett ikke er noe rutegående transport i området du bor i.

Når du reiser med rekvisisjon, organiserer et pasientreisekontor reisen for deg. Som pårørende skal du ikke betale egenandel selv!

 

Merk at dette kun gjelder dersom du foretar reisen som ledsager. Om du som pårørende ønsker å besøke den syke uten å være ledsager, vil du ikke få dekket utgiftene gjennom denne ordningen.

 

Opphold:

I utgangspunktet dekkes ikke pårørendes oppholdsutgifter. Dersom den syke blir innlagt på sykehus, vil ledsageren få støtte til billigste reisemåte hjem. Alternativt kan ledsageren få dekt oppholdsutgifter inntil det en tur-/returreise ville ha kostet om denne velger å oppholde seg på sykehuset i stedet for å reise hjem mellom hver behandling. Man kan da ha rett til å få dekket reiseutgifter utover reglene som gjelder ved ordinære pasientreiser. For å få dekket utgiftene på denne måten må utgiftene samlet sett være lavere enn om man velger å reise hjem mellom hver behandling.

 

Et annet unntak er dersom overnattingen skjer som en del av selve reisen, for eksempel en hotellovernatting som en nødvendig del av reisen, før videre avreise neste dag. Dersom behandlingsinstitusjonen vurderer at det er medisinsk nødvendig å ha ledsager til stede for å gjennomføre behandling, vil også ledsager få dekket oppholdsutgiftene etter gitte satser.

 

Dersom reisen medfører tapt arbeidsinntekt, kan dette dekkes på visse vilkår.

 

For mer informasjon om dette, se:

Kreftforeningens sider om reiseutgifter for pårørende

Pasientreiser

 

 

Fri fra skole/jobb

Om du som pårørende går på skole, har du mulighet til å være borte fra skolen. Dette vil føres fravær, men du vil kunne få en bekreftelse på at det skyldes sykdom i nær familie. Det vil dermed regnes som gyldig fravær. Skolen er dessuten pliktig å legge til rette slik at du kan få karakterer i alle fag. F.eks. kan du kanskje gjøre skolearbeid over nettet eller ha prøvene du går glipp av når du kommer tilbake på skolen. Det kan være lurt å ta initiativ til å finne løsninger selv. Du kan for eksempel kontakte sosiallærer eller rådgiver for å finne en løsning.

Et annet tips er å kontakte elev og læringsombudet der du bor for å få mer informasjon om rettigheter og muligheter.

 

Om du er i jobb, er situasjonen annerledes. Etter arbeidsmiljøloven har du krav på velferdspermisjon i inntil ti dager i året for å pleie syke nærstående. Denne permisjonen er ofte ikke lønnet da det evt. følger av avtale. Du må sjekke ut med din arbeidsgiver hvilke avtaler som gjelder. Mange arbeidsgivere praktiserer fleksible løsninger, og den beste løsningen får du nok i samarbeid med arbeidsgiver og tillitsvalgte på arbeidsplassen.

Det følger dessuten av statens personalhåndbok at ansatte i staten har rett til permisjon med lønn i inntil 12 dager. Se eventuelt mer om pleiepenger.

 

 

Pleiepenger

Det er to muligheter for å motta pleiepenger. Den ene muligheten er ved alvorlig sykt barn. Dette utdypes ikke videre her, men du kan lese mer om det på NAV sine nettsider. Den andre muligheten er for å pleie nærstående i livets sluttfase. For at du skal ha rett til pleiepenger, må du ha tapt inntekten din. Pleiepengene er begrenset til livets sluttfase, og oppad begrenset til 60 dager. Støtten beregnes på samme måte som sykepenger. Dagene du mottar pleiepenger for kan benyttes fleksibelt, det vil si at det ikke er nødvendig at de tas ut sammenhengende, fordi de kan fordeles på enkeltdager over flere uker. Ytelsen kan også fordeles mellom flere pårørende i og med at det er begrenset til 60 dager per pasient. Ytelsen følger altså pasient, ikke pårørende.

 

Omsorgslønn

Dersom du pleier et medlem i nærmeste familie, kan du ha krav på omsorgslønn. Omsorgslønn kan av og til også gis til venner eller andre nærstående. For å få omsorgslønn må den som mottar omsorg ha et stort omsorgsbehov på grunn av alder, funksjonshemning eller sykdom. Arbeidet må skje i eget hjem. Hver enkelt kommune er pliktig til å ha et tilbud om omsorgslønn. Hvor stor ytelsen er, avgjøres av kommunen. Ytelsen er ofte lav og erstatter ikke arbeidsinntekt. Omsorgslønn er skattbar inntekt. Kommunen kan ikke avslå søknaden om omsorgslønn og begrunne dette med at den ikke har en slik ordning eller at budsjettet er brukt opp. Den kan derimot tilby andre tjenester som like fullt dekker omsorgsbehovet. For å søke må du ta kontakt med kommunen for å motta søknadsskjema og informasjon.

 

Les mer her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/i-4298/id445616/