Fatigue, en følelse av å være unormalt trøtt, angis av kreftpasienter som den mest plagsomme seneffekten de opplever. Fatigue rammer i ulik grad svært mange som har eller har hatt kreft.

Å bli trøtt og sliten i forbindelse med kreftsykdom og behandling er normalt. Tretthet er det symptomet kreftpasienter rapporterer hyppigst om – opp mot 90% opplever dette. Hos de fleste avtar trettheten når kreftbehandlingen er over og det ikke lenger er tegn til sykdom.

Noen opplever imidlertid at trettheten vedvarer i lang tid – opp til måneder og år. Dette gjelder mellom 10 og 30 % av alle kreftpasienter. Da snakker vi om en tilstand som omtales som «kronisk tretthet» som krever at du innstiller sitt liv og aktivitetene dine på et energinivå som er lavere enn før sykdom inntraff.

De fleste mennesker med kreft blir ikke overrasket over at de er trette under kreftbehandlingen – men få forventer at det skal vedvare i så lang tid etterpå.

Begrepet fatigue er latinsk og brukes i dagligtale i flere språk om vanlig tretthet. Til norsk kan begrepet oversettes med utmattelse, svekkelse eller tretthet. Det  brukes ofte om tretthet i forbindelse med kreftsykdom.

Hvordan oppleves tretthet?

  • nedstemthet
  • konsentrasjonsvansker
  • utilpasshet
  • hukommelsessvikt (særlig korttidshukommelsen)
  • kjedsomhet
  • trøtthet
  • subjektiv følelse av at noe er galt med kroppen
  • utmattethet
  • kraftløshet
  • energiløshet
  • døsighet

Noen beskriver en tretthet av «en annen dimensjon», kroppslig ubehag og redusert funksjonskapasitet som ikke forsvinner ved hvile eller søvn. Mange opplever at det går tregt å komme i gang om morgenen og at det tar lang tid å gjenvinne krefter etter fysisk eller psykisk anstrengelse.

Du kan føle deg utmattet, i kortere eller lengre tid av gangen, og at selv tanken på dagligdagse, enkle oppgaver er stressende og uoverkommelig. Selv lystbetonte oppgaver og gjøremål blir vanskelige å gjennomføre fordi du mangler energi.

Du kan få problemer med å lese bøker fordi du fort glemmer hva du har lest, eller hva som stod på forrige side. Symptomene kan være verre og vare lenger hos eldre personer enn hos yngre.

Stor variasjon av tretthet

Noen kan ha økt behov for hvile i løpet av dagen, mens andre er mer eller mindre sengeliggende med stort behov for hjelp. Mange befinner seg i en tilstand midt imellom.

Tretthet er ikke nødvendigvis synlig for andre, mange ser langt mer friske og opplagte ut enn de faktisk er. Dette kan igjen medføre forventninger fra andre som gjør seneffekten ekstra vanskelig å takle for mange.

Vanligvis når vi er trøtte, vet vi hva som hjelper. Dersom vi sover for lite, blir vi søvnige, da hjelper en god natts søvn. En hard treningsøkt eller kroppsarbeid kan gjøre at du blir sliten, da hjelper hvile. Tretthet i forbindelse med kreft er annerledes. Du får ikke hentet deg inn på vanlig måte, for eksempel blir du ikke like opplagt av søvn og hvile.

Graden av tretthet kan variere. Hos noen kan trettheten vedvare over flere måneder og år. Det å leve med håp om forbedring og samtidig ikke vite når forbedringen kommer synes mange unge at er vanskelig.

Om du i perioder er dårligere, har du fortsatt mulighet til å bli frisk. Dersom du har en kreftsykdom du ikke blir frisk av, blir ofte trettheten vedvarende.

Faktum er at de fleste blir friske – på et eller annet tidspunkt.

Årsaker

I hovedregel er det slik at jo mer omfattende og «sykdomsfremkallende» kreftbehandlingen er, jo større er risikoen for tretthet.

Tretthet hos kreftpasienter kan ha konkrete årsaker som det er mulig å gjøre noe med. Dette kan gjøre at du blir trett og utmattet:

  • pågående eller nylig avsluttet behandling
  • blodmangel og/eller jernmangel
  • for lite mat og væske
  • søvnforstyrrelser
  • hormonforstyrrelser
  • smerter
  • kvalme
  • depresjon
  • uro
  • stress
  • feber
  • infeksjon
  • seneffekter som lunge- og hjertesykdom
  • lavt stoffskifte

Flere av disse plagene kan behandles. Hos noen vil trettheten da bli bedre eller forsvinne. Hos andre vedvarer trettheten, selv om tilstander som beskrevet over blir behandlet. Det er nok slik at den trettheten som man ikke får gjort noe med og som vedvarer over tid, ofte er mest utfordrende å leve med.

Konkret kunnskap om hva den trettheten som vedvarer kommer av, er foreløpig begrenset. Fysisk inaktivitet og det å overskride sin fysiske og psykiske yteevne over tid antas å være faktorer som vedlikeholder tretthetssymptomer. Det gjøres forskning for blant annet å se nærmere på i hvilken grad psykisk sårbarhet og betennelsesreaksjoner i kroppen er årsaker til tretthet som varer.

Mange med tretthet opplever at mye energi går med til grubling, uro bekymring og vonde tanker omkring det å ha fått en kreftsykdom og tretthetstilstand. Slike vonde tanker og følelser antas også å bidra til vedlikeholdelse av tretthetssymptomer.

Råd til deg som opplever tretthet/fatigue

Dagens kreftbehandling er for noen svært omfattende. Det er normalt å få psykiske og fysiske reaksjoner på den belastningen både sykdommen og behandlingen gir. Noen vil derfor i etterkant trenge hjelp.

Med dagens viten finnes det ikke metoder som kan kurere tretthet. Men det finnes råd som kan skape en forbedring. Rådene er basert dels på forskning, dels på pasienter og helsepersonell sine erfaringer.

Det viktigste den enkelte gjør er en tilpasning til det faktiske energinivået. Noen kaller det «den nye normalen». Energinivå og yteevne er ikke som før kreftsykdommen. De fleste må redusere kravene i dagliglivet. I tillegg vil det være klokt å lage rutiner for regelmessig fysisk aktivitet etterfulgt av nok hvile.

Fysisk aktivitet 

Fysisk aktivitet er er det enkelttiltaket som virker best på tretthet. Sykling, dansing, aerobic, turgåing og svømming kan anbefales.

Utfordringen er å lære å kjenne kroppen din på nytt. Finn et riktig aktivitetsnivå uten å presse kroppen din for mye. Å finne en god balanse mellom aktivitet og hvile er å vite hvor grensene går. Det viktigste er at du opprettholder regelmessig aktivitet.

Start rolig, på et lavt nivå. Hvis du blir helt utmattet etter trening slik at du ikke klarer å opprettholde regelmessighet, tar du for hardt i. Et tips er å starte på et lavere nivå enn det du tror er overkommelig. Hold deg på det nivået en stund, for eksempel et par uker, øk så forsiktig lengde og intensitet. Søk gjerne råd hos fysioterapeut eller en idrettspedagog eller andre med kunnskap om fysisk aktivitet og tretthet. Dersom du tidligere har drevet trening som er lystbetont, så fortsett gjerne med dette.

Kognitiv terapi

Dette er en terapiform som tar sikte på at du kan lære alternative leveregler og tankemønstre. Samtaler med en slik tilnærming kan hjelpe deg til erkjennelse og aksept av at energinivået er et annet enn før du ble syk og til og finne levemåter som er mer i takt med det energinivået du faktisk har. Kognitiv terapi tilbys av psykologer/psykiatere. Samtaler med kognitiv tilnærming tilbys også av annet helsepersonell som er trent i dette.

Søvn og hvile

Planlegg dagen din slik at du ikke går over energinivået ditt. Sett av tid til regelmessig hvile hver dag. Forsøk å hvile før du blir helt utslitt. Har du spesielt krevende gjøremål foran deg, planlegg hvile før og etter. Vit at også lystbetont aktivitet kan gjøre deg sliten.

Vær bevisst på hva som må gjøres i dag, og hva som kan vente. Still deg selv spørsmål om hvilke aktiviteter som gjør deg verre av din tretthet. Det kan være lurt å skrive dagbok for å bli bevisst når på døgnet du er mest opplagt og hvilke aktiviteter som gir og hvilke som tapper deg for energi.

Tretthet kan gjøre at du får problemer med å sove om natten. Forsøk å opprettholde en jevn døgnrytme ved å gå til sengs og stå opp til omtrent samme tid hver dag. Ved søvnvansker kan sovemedisin for en periode diskuteres med lege. Prøv å unngå å sove på dagtid. Har du behov for å sove, unngå lange søvnperioder.

Kosthold

Spis variert og næringsrik mat. Hyppige, mindre måltider er bedre enn få og kraftige. Pass på å få i deg nok drikke. Spesielle dietter eller tilskudd anbefales ikke, med mindre det foreligger annen sykdom eller mangeltilstand.

Kunnskap og erfaringsutveksling

Skaff deg kunnskap om tretthet. Den viktigste kilden til slik kunnskap er antakelig å møte mennesker som sliter med det samme. De kan være støttespillere og rådgivere. De kan også hjelpe deg til å se at du ikke er alene, at det er håp om forbedring, og ikke minst gi råd om hvordan du kan tilpasse livet ditt.

Helsepersonell med kunnskap om kreft og tretthet kan gi informasjon og være gode samtalepartnere for deg. De kan hjelpe deg å akseptere at fysisk og psykisk yteevne er redusert og sortere hva som er viktigst og mest verdifullt for deg og hva kan du gi slipp på. Hvilke krav stiller du deg selv og hvilke krav stiller omgivelsene?

Snakk med familie og venner som kan bidra med praktiske gjøremål. Kan noen handle for deg? Kan noen hente og bringe barna? Kan vennetreff tilpasses til den tid på dagen hvor du er mest opplagt? Ofte er det slik at omgivelsene ønsker å bidra, men de er usikre på hvordan.

Vær ellers bevisst på hvem du snakker med. Still deg selv følgende spørsmål: Har de jeg snakker med relevant kunnskap og/eller erfaring? Eller har de egne agendaer i forhold til ulike alternative metoder du «må» forsøke?

Det finnes flere ubesvarte spørsmål, både når det gjelder årsaker og hva som kan gjøres med tretthet. Forskning pågår og mer kunnskap vil komme. For de fleste vil det viktigste være at det snakkes om den viten som finnes, og at det som kan gjøres blir gjort. I tillegg er det av uvurderlig betydning å bli lyttet til og trodd på – at helsepersonell og andre anerkjenner at tilstanden faktisk finnes.