Aksel fikk kreft og valgte å snakke om det

Å få kreft kan være en stor psykisk påkjenning, og mange - særlig menn - vegrer seg for å snakke om det. Men å bære en slik byrde alene er mye for hvem som helst. Aksel (30) fikk lymfekreft og var åpen med de rundt seg. Det hjalp ham med å mestre tilværelsen.

Det er 2021 og høsten har nettopp meldt sin ankomst. Aksel Mørk fra Ås, som jobber freelance som musikalartist og musikklærer, har nettopp lagt bak seg nok en sommersesong som skuespiller i Dyreparken i Kristiansand.

Nå har han lagt ut på en roadtrip på vestlandet sammen med kjæresten. Det er her, blant høye fjell og mektig fjordlandskap i Stryn, at han først kjenner det: en kul på halsen.

Tilbake fra ferie får Aksel kulen sjekket. Det er antagelig bare en fettklump, tenker han, men han vil være på den sikre siden. Han er helt uforberedt når radiologen umiddelbart konstaterer at dette ser ut til å være lymfom.

- Nei, hæ? Lymfekreft?

Aksel ler litt mens han forteller.

- I en tåkete sjokktilstand betaler jeg bare regningen og går derfra. Jeg dro på butikken for å handle mat. Der inne lurte jeg på om jeg bare hadde drømt. Var det virkelig det han sa? Det var så vanskelig å fatte, sier han.

Aksel må ringe radiologen for å forsikre seg. “Jo, stor mistanke”, kan han opplyse om. Senere prøver skal bekrefte dette. Tiden i uvisshet frem mot endelig diagnostisering beskriver Aksel som skummel.

- Alle tanker kan jo dukke opp når man ikke vet hva man står ovenfor. Hvor hissig er kreften? Er det spredning? Hva skjer?

Beroligende ord fra familien gjør Aksel overbevist om at dette skal de komme seg gjennom. Det skal heldigvis vise seg at krefttypen er mild.

Scenen må vente

Etter en lang tid med koronarestriksjoner har Aksel gledet seg til å endelig begynne å ta tilbake scenen og gjøre det han elsker denne høsten. I stedet må han i behandling. Det føles som om hele hans verden snus på hodet.

- Alle planer i livet, jobb…, alt settes på vent. Så har man jo hørt historier, og det er kjempeskummelt. Kreft i familien har gitt meg en frykt for det. Jeg visste at det kom til å bli tøft, men tenkte at jeg måtte gjøre det beste ut av det, sier Aksel.

Behandlingen går bedre enn ventet og gjør ham ikke sengeliggende over tid, slik han fryktet, men han blir kvalm, slapp og sliten. Aksel skal likevel gå noen turer ned i kjelleren, og han opplever det hele som en stor mental påkjenning. Han føler seg ikke som seg selv. Under behandlingen går også han og kjæresten fra hverandre.

Tanken og sosialiseringens kraft

Som 100% sykemeldt kan Aksel gruble over store tanker og eksistensielle spørsmål. Det er tungt å ikke klare de samme tingene som før. Han bestemmer seg for å legge inn en innsats for å ta vare på sin psykiske helse, og er bevisst på å ikke isolere seg og være alene med tankene sine.

Aksel forsøker å fylle dagene med noe meningsfylt: Han møter familie og venner, trener og spiser sunt, uttrykker seg gjennom musikk og skriver logg.

- For meg var det ikke noe annet valg enn å være optimistisk. Tankens kraft kan ha utrolig mye å si, sier han.

Han fortsetter:

- Jeg har skjønt at menneskene rundt meg er viktige. Om det ikke hadde vært for dem, så hadde jeg nok hatt det veldig tøft.

Humøret er helt på bunn. Jeg savner å være i arbeid, mangler følelsen av produktivitet, tiden står stille. Ensomhet. Alt negativt blir forsterket. Har det tøft akkurat nå. Vil ut og sosialisere. Men lysten er der ikke. Utover kvelden skjerpet jeg meg og møtte senere Daniel, selv om det er krevende å komme seg ut døra når man har det kjipt. Det var gøy og veldig hyggelig. Fikk fylt dagen med noe fint til slutt. Sosial kontakt er utrolig viktig.

– Utdrag fra Aksels logg
Aksel spiller piano

Aksel har spilt piano siden han var bare syv år gammel. Det ble et viktig utløp for følelser. Særlig ble et stykke av komponist Ennio Morricone betydningsfullt. Trykk på bildet for å se Aksel fremføre stykket.

Snakk om det

Aksel ønsker å gjøre noe positivt ut av hva han har opplevd. Han forteller sin historie i håp om å inspirere andre til å være mer åpne - særlig en bestemt gruppe.

- Unge menn er kanskje ikke de som er best på å åpne seg. Men det er altfor mye å skulle bære på en så stor byrde alene, sier han.

Aksel var åpen med de nærmeste fra start om hva han gikk gjennom, og gradvis overfor flere når han møtte dem.

- Det har en helbredende effekt å omgås med andre som vet hva du går gjennom, sier han.

Åpenheten til Aksel har ikke kommet naturlig. Som barn var han sjenert og innesluttet. En som ikke turte å rekke opp hånda og snakke høyt i klassen.

- Det ble et hinder, og noe jeg bevisst har jobbet med. Kunsten har hjulpet - det å være skuespiller og stå på scenen, sier han.



En gammel venn

Tre år tidligere er Aksel på middag sammen med en gjeng tidligere klassekamerater fra folkehøgskolen, hvor han studerte klassisk musikk. Med noen års mellomrom møtes de og oppdaterer hverandre på livet.

Kompisene har mye å fortelle. En forteller om nylig skilte foreldre. Aksel forteller om en date som gikk sånn halvveis. En ved navn Kenneth forteller om at han den siste tiden har kjempet mot lymfekreft og vunnet.

- Vi andre satte pris på at han fortalte det og hadde en veldig fin samtale om det, sier Aksel.

Når han får lymfekreft selv, vet han akkurat hvem han burde ringe. Hvordan hadde Kenneth taklet det? Hva kunne Aksel forvente?

- Underteksten var jo at jeg trengte støtte. Det ga meg en stor trygghet å kunne snakke med ham, for da visste jeg mer. Han sa at dette kommer til å gå fint. Det er noe annet å høre det fra noen som har stått i det selv, sier han.

Fikk besøk i dag av Kenneth. Laget pizzasnurrer og hadde en fin kveld. Jeg føler meg trygg når han snakker om hvordan han taklet det - det virker så mye “enklere” hvis man har rett innstilling. Én ting er hva psykologen og legen sier om psykisk helse og kreftbehandling, men Kenneth kjenner jeg fra før - hans ord gjør meg rolig. Å ha en som vet hva jeg går gjennom, vet hva som venter, vet hva som kreves… det er en enorm ressurs. Og shit, så gode pizzasnurrene ble!

– Utdrag fra Aksels logg

Stigma

Det er fortsatt mye stigma knyttet til at gutter og menn snakker om følelser, tror Aksel. Selv om han også ser fremgang, erfarer han at mange rundt ham holder inne følelser; som om den stereotypiske ideen av en tøff mann har limt seg fast i ryggmargen deres. Man skal ikke oppsøke hjelp, men klare seg selv. Det er ikke macho å snakke om følelser.

- For meg er det bare bullshit, sier han.

Aksel er overbevist om at menn vil ha det mye bedre med seg selv dersom de åpner seg mer og oppsøker hjelp. Han tror mange innser det først i ettertid.

- Det er menneskelig å ha behov for å snakke med noen. Ikke lukk deg selv inne i et hjørne; du kan ikke svelge hele diagnosen din og takle det på egenhånd. Prat om det - det vil hjelpe for helsa di, de rundt deg og for tiden etterpå, sier han.

Han presiserer at alle er forskjellige, og selv må finne ut av hvor mye - og til hvem - de vil dele. Det kan være overveldende å dele sine innerste tanker med andre. For ham kostet det mange krefter i starten, men det ga så mye tilbake etterpå.

- Uansett hva du gjør, tilbring tid med mennesker. Blir det for tøft å prate om kreft, ikke la det være et hinder for å sosialisere. Det å bare vite at folk vet hva du går gjennom og at de bryr seg, hjelper. Det er hyggelig å møte en kompis som sier han har tenkt på deg. Om ingen sier slikt fordi de ikke vet, er det kanskje lettere å føle seg alene, sier Aksel.

Han tror også at om man er åpen om hva man behøver, vil det også gjøre det enklere for de rundt en.

- Man kan ikke bare forvente at de vil forstå hvordan de best kan hjelpe deg, der er folk ulike. Du må fortelle dem hva du trenger, sier han.

Menn snakk om det

Hvert år får over 19 000 menn kreft i Norge. Med kampanjen Menn snakk om det vil Kreftforeningen skape mer åpenhet, slik at færre føler seg alene og flere oppsøker hjelp. Snakk med legen, partneren din, en venn, Kreftforeningen eller oss i Ung Kreft.

Nå er vel alt bra igjen?

I desember 2021 blir Aksel ferdig med cellegiftbehandlingen, akkurat i tide til å kunne feire jul. Legene oppdager senere en annen type kreft i skjoldbruskkjertelen. Han må opereres, men blir så friskmeldt på nyåret og kan gradvis gå tilbake til jobb.

Aksel har forhåpninger om at nå skal alt bli så bra, og at han kan gå rett tilbake til å gjøre som han pleide før kreften.

- Men kroppen er ikke helt som før, og det kan ta lenger tid enn man tror å bygge seg opp igjen. Jeg tror mange går på en smell der. Mange kreftrammede sier da: “Jeg burde være lykkelig, hvorfor er jeg ikke det?”. Overgangen tilbake til dagliglivet er en langvarig prosess, sier han.

Hvordan Aksel håndtert tiden under behandling, har hjulpet ham også i tiden etter. Det er fortsatt viktig å snakke om det.

- Mange sier at jeg har taklet det bra. Vi har tullet med at jeg har hatt kreft i vater. Skulle jeg hatt stand up show om kreften, slik som karakteren til Odd-Magnus Williamson i filmen ‘Ingenting å le av’, skulle jeg ha kalt det for det, ler han.

The show must go on

Premiere på Chat Noir unnagjort! Det gikk så bra! Sjukt stolt av meg selv, og glad på alles vegne. Største jeg har gjort på lenge. Husk den følelsen.

– Utdrag fra Aksels logg

Aksel har endelig tatt tilbake scenen. Det koster å showe, men det gir også mye energi. Han passer på å ikke presse seg selv for mye og ser lyst på fremtiden. Det neste året skal tilbringes som musikal- og musikklærer på Ringerike folkehøgskole.

- Jeg føler meg sterkere til sinns enn før. Jeg har fått litt krigsskole-disiplin etter dette - og kanskje etter å ha sett alt av Kompani Lauritzen. Nå er det sånn: bring it!