Trener seg opp i eget tempo

Før Amund ble rammet av blodkreft, gikk livet hans i full fart.

– Jeg dro fra det ene til det andre. Det gikk for det meste i trening to-tre ganger om dagen, i tillegg til studier, konkurranser og være med venner, forteller han.

Ble henvist til Rikshospitalet

22-åringen tok flere blodprøver på helseavdelingen ved Olympiatoppen og ble deretter raskt henvist til Rikshospitalet.

– Da de sendte meg videre til Rikshospitalet for nye prøver, ble jeg møtt av flere leger og helsepersonell på enerom. De spurte meg om hvordan jeg hadde det, og da skjønte jeg at det var noe uvanlig med prøvene, forteller han.

– Jeg ble så svimmel at jeg trodde jeg skulle kaste opp. Først da skjønte jeg hvor alvorlig det var.

Tung behandlingstid

Amund hadde lite kunnskap om kreft før han selv ble rammet av sykdommen.

– Jeg hadde lite forhold til kreft og visste ikke hva diagnosen ville si for fremtidsutsiktene mine. Jeg tenkte at det var mulig å bli frisk fra dette her, men jeg skjønte at jeg ikke fikk være med til VM som skulle være to uker senere, forklarer han.

Kajakkpadleren forteller om en tung behandlingstid.

– Første cellegiftkur var veldig tung. Da var jeg dårlig hele tiden, delvis på grunn av at kroppen ble brutt ned av cellegiften i tillegg til å bære på sjokket med å få kreft. Jeg vente meg til det etter hvert, og hentet meg inn i løpet av høsten før benmargstransplantasjonen, forteller han og sikter til transplantasjonen hvor broren hans stilte som donor.

– Tøffere enn jeg trodde

Benmargstransplantasjonen bød på tøffere behandling enn de tidligere cellegiftkurene.

– Jeg hadde hørt om benmargstransplantasjon, og visste at det er den hardeste kreftbehandlingen man får. Dermed ble beskjeden om at jeg måtte igjennom det, nesten som å få diagnosen på nytt. Heldigvis var broren min en match. Han reddet livet mitt, forteller Amund.

Før benmargstransplantasjonen måtte han igjennom helkroppsbestråling. Det ødela slimhinnene så det ble umulig for ham å spise eller drikke.

– Jeg måtte få all næring intravenøst, i tillegg var jeg koblet til en morfinpumpe fordi jeg hadde så mye smerter. Jeg sov vel nærmere 15 timer om dagen. Det var tøffere å gjennomgå en slik behandling enn jeg trodde, sier han.

Amund satte seg et delmål for å holde ut: neste blodprøve.

– Legen hadde sagt at når immunforsvaret begynner å virke igjen etter transplantasjonen, blir man raskt bedre. Så jeg ventet alltid spent på blodprøvene. Når de endelig viste tegn til aktivitet i immunforsvaret, var jeg over det verste.

Tenkte raskt på opptrening

– Jeg begynte ganske raskt å tenke på opptreningen, siden de andre var ute på samlinger og treninger, innrømmer Amund.

Han forteller også at opptreningen fikk en rolig start på grunn av Covid 19-pandemien.

– Det har vært fint å roe ned, for det er fort gjort å bli for ivrig og da kan man gå på en smell igjen. Når man har vært gjennom en tøff behandling så er det viktig å bruke god tid på å komme seg.

Tok det i rolig tempo

Amund legger vekt på at han kjørte opptreninga i sitt eget tempo, og økte sakte, men sikkert, på med mer aktivitet.

– Å gå en halvtimes tur var nok i begynnelsen. Så ble det gradvis mer trening med padling, og padlemaskin på vinteren.

Han forteller at han fikk god oppfølging fra treneren sin underveis.

– Han var veldig opptatt av hva legene mente, og at det ikke skulle gå for fort.

– Ikke bli for ivrig

Hans beste tips, til personer i samme situasjon, er å ta opptreninga gradvis.

– Ikke bli for ivrig og forvent at du er kjapt tilbake i toppform. Da kan man fort kan gå på en smell og bli satt tilbake. Treningen bør være lystbetont og du bør kun gjøre det du orker.

– I tillegg så er det veldig individuelt hva man får til også. Får man ikke til noe man fikk til før, så får man kanskje til noe annet som kan funke. Gjør det du er komfortabel med og får til, legger han til.

Fikk ny tankegang

Amund anser sykdommen som en opplevelse som har forandret han for alltid.

– Jeg har skjønt at man ikke kan ha kontroll på alt. Som toppidrettsutøver er jeg vant til at man selv må sørge for at man trener bra nok, spiser bra nok og sover nok. Nå har jeg skjønt at noen ting får man ikke gjort noe med. Ting må bare gå sin gang.

Selv om han ser på det hele som en kjip opplevelse, så har han fått en nyttig tankegang ut av det hele.

– Før dette skjedde så hadde jeg et veldig bra liv, og trente mye og var mye med venner. Etter dette har jeg fått en ny forståelse for personer som går gjennom en tøff tid. Jeg skjønner hvor kjipt det kan være. Det er viktig å ta seg tiden som trengs for å komme seg igjen.

Fungerer normalt

I dag fungerer Amund helt normalt i dagligdagse oppgaver.

– I begynnelsen ble jeg veldig sliten hvis jeg holdt på med små ting. Nå fungerer jeg helt normalt.

Også padlemessig er formen grei selv om han har et stykke å gå, forteller han.

– Jeg har fortsatt en lavere blodprosent som gjør at når jeg trener så får jeg fort syre, og blir mer sliten enn normalt. Oksygenet fraktes ikke like godt som før, sier han.

Vil tilbake i konkurranseform

Amund har fortsatt store ambisjoner for idrettskarrieren.

– Jeg tenker mye på at jeg vil tilbake til der jeg var, og helst enda litt lenger, bekrefter han.

Nå er hovedmålet hans å komme tilbake i konkurranseform.

– Det er hovedsakelig det jeg sikter inn på nå. Det er lov å drømme om OL, men det skal en del til for at jeg klarer å komme meg dit. Delmålene mine er å bli med på noen konkurranser når det nærmer seg høsten.

– Det å være tilbake i konkurranser er et viktig steg på veien, avslutter han.