Baby med attitude
Etter et halvt år på cellegift og omfattende operasjoner på eggstokken, var det lite som talte for at Ida Rustaden skulle kunne få egne barn. Men Nicoline ville det annerledes.
Ikke mye sier ”fuck cancer” som et uventet svangerskap etter måneder med cellegift og operasjon på eggstokken.
Lite sannsynlig
Legenes ord var klare: ”Du vil mest sannsynlig ikke kunne få egne barn etter behandlinga.” Den sjeldne kreftformen dysgerminom hadde satt en stopper for drømmen om egne barn. En svulst på størrelse med en vannmelon på den ene eggstokken krevde mange måneder med cellegift før den var krympet nok til å la seg operere. Etterpå fulgte nye runder med cellegift for å få has på aggressiv spredning til brystben og halsen. Beskjeden levnet lite håp om egne barn, så Ida så ingen grunn til å innbille seg noe annet.
– Jeg ble helt knust og grein masse. Men behandlinga startet bare etter noen dager, så jeg fikk raskt andre ting å tenke på. Jeg rakk heller ikke å følge opp rettighetene jeg hadde angående fertilitetsbevarende behandling, forteller Ida.
Det er ikke før i etterkant av behandlinga at hun ble klar over muligheten for å fryse ned eggstokkvev i forkant av behandling. I tillegg åpnet bioteknologiloven for assistert befruktning etter endt behandling, men da var det kravet til en ikke ubetydelig egenandel som satte en stopper for forsøket.
Møttes på helsereise
Egentlig starter historien om Nicoline ti år tilbake i tid. Etter endt behandling deltok Ida på Ung Kreft sin helsereise til Mallorca. Der traff hun Tom Arne, som selv hadde hatt sin tørn med kreftsykdom. Han og Ida fikk en god tone, og sykepleierne som var med på helsereisen mente Ida ikke måtte la sjansen gå fra seg. Etter sigende var det flere enn Ida som hadde et godt øye til kjekkasen.
Da jeg kom hjem fra reisen tenkte jeg ”skitt, au” og sendte ham en melding. Så kom han en tur til Løten, og her har´n blitt.
