Behandling med trykk i

Raserte rommet i raseri

Christer fra Bergen har alltid vært aktiv og hadde drømmejobben som klatrer på oljeplattform i Nordsjøen. Som mange andre rant han ikke ned dørene på legekontoret. Med en fritid fylt med aktiviteter som basehopping, speedrider (en hurtigversjon av paraglider) og lange fjellturer, regnet han med at murring og vage smerter i leddene var noe han måtte regne med. Men etter hvert hindret smertene ham i å gjøre jobben, og han reiste hjem til fastlandet med beskjed om å oppsøke lege. Legen kunne ikke si sikkert hva smertene skyldtes, men bestilte MR for sikkerhets skyld. Diagnosen var kreft.

– I begynnelsen tok jeg beskjeden greit. Det var ikke før jeg møtte en annen som hadde vært gjennom samme behandling som jeg stod overfor, at jeg skjønte alvoret. Da ble jeg sint og raserte rommet mitt, smiler Christer nå drøye to år etter behandlingen tok slutt.

Kreftbehandlingen skulle vare i 2,5 år. I den perioden rakk han å føle at formen vekslet mellom ganske god og gradvis dårligere. Han snek seg likevel til et par basehopp innimellom. Det er rart hvordan også kreftbehandling kan bli en slags hverdag.

Bena sviktet plutselig

Etter behandlingen ble formen gradvis bedre. Christer var aktiv med tur og trening, kjente formen stige og kondisjonen komme seg. Han valgte å overse knirking i leddene, numne fingre og fotsåler. Han fikk hyre som fisker på en båt og kjente at livet begynte å komme på rett kjøl. Så sviktet plutselig det ene beinet under ham, sånn helt uten videre. Enorme smerter meldte seg særlig i knærne, men også i hoftene og korsryggen. De skyldtes store mengder cellegift og steroider som hadde vært nødvendig under kreftbehandlingen. MR ble tatt og resultatet var osteonekrose i begge beina.

– Det var ingen som hadde forberedt meg på at kreftbehandling kunne gi bivirkninger. Da jeg nylig deltok på et arrangement om senskader i regi av Kreftforeningen og Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter etter kreft, kjente jeg igjen enda flere senskader og ettervirkninger jeg ikke var klar over, forteller han.

Christer opplevde at Haukeland universitetssykehus ikke la så mye vekt på ettervirkningene av behandlingen. De mente det var mulig å rette opp på mye av osteonekrosen gjennom kirurgiske inngrep og i verste fall bytte ut ledd med proteser.

Det var vanskelig for Christer å se for seg å fortsette sin aktive livsstil med smertene, men proteser var heller ikke et alternativ for friskusen. I stedet gjorde han sine egne undersøkelser og fant frem til utenlandske studier som viste god effekt ved bruk av hyperbar oksygenbehandling (HBO) ved osteonekrose.

Ingen norske studier

Med henvisning fra sin oppfølgingslege på Haukeland var Christer klar for å teste ut HBO på Haukelands trykkamre. Men den gang ei. Haukeland avskrev behandlingsformen på grunnlag av at det ikke fantes norske studier som dokumenterte virkning på Christers diagnose. Dermed måtte han selv finansiere egen behandling hos Norsk Undervannsintervensjon, som blant annet tilbyr trykkammer i beredskap for oljeindustrien. Behandlingen er dyr, så løsningen ble kronerulling på Facebook. Ved månedsskiftet juli/august er 46 av 60 behandlinger unnagjort.

– Responsen på innsamlingen har vært god. Både kjente og ukjente donerer valgfritt beløp. Med en totalregning på 240 000 kroner kommer det godt med, forteller Christer.

14 meters dyp

Forenklet går HBO ut på å sitte i et kammer som øker lufttrykket tilsvarende 14 meters dyp. I tillegg puster man inn 100 % oksygen. Kombinasjonen av oksygenet og trykket gjør at blodplatene blir mettet med oksygen og i større grad bidrar til å hele ødelagt vev. Behandlingen brukes i Norge til behandling av flere sykdommer.

Trykkammeret ser ut som en kombinasjon av en gammeldags togkupé og innsiden av en u-båt. Rommet er rundt med hvite vegger og tre og tre seter vendt mot hverandre. Overalt vises rør, slanger og kraner, måleinstrumenter og spaker. Inngangsluken og vinduene er runde, og kommunikasjonen med omverdenen foregår gjennom kamera og høyttaler. Pasienten kan bare ha på seg klær av ren bomull og ingen form for metall. Det må alltid være med en ekstra person, en ”tender”, som kan bistå ved oksygenforgiftning. Dette rammer om lag 2 av 1000 pasienter ved denne kombinasjonen av trykk og oksygen. Da faller pasienten bevisstløs om med kramper, men tilstanden er ikke farlig ved hurtig assistanse.

– Det var litt nervepirrende de første gangene, men nå har jeg vent meg til det. Nå er det nesten litt kjedelig å sitte der i de 90 minuttene hver behandling tar, sier Christer.

Merker bedring

Denne sommeren har Christer gått i kammeret hver morgen i ukedagene. Resten av dagen kan han leve som normalt. Han kjenner han har hatt god effekt av HBO.

– Jeg merket bedring etter bare noen dager. Prikkingen i fingrene er forsvunnet, skjelvingen har sluttet, smertene i knær og hofter er blitt bedre, og korsryggen som var så vond før, har jeg nesten helt glemt, forteller han og legger til at han også trener en hel del.

– Jeg trener mye og går mye i fjellet, også under behandling. Målet er selvsagt at jeg skal kunne fortsette å fly, avslutter han.

Ung Kreft har vært i kontakt med Haukeland sykehus, men de hadde ikke anledning til å kommentere saken.