Bok for unge kreftrammede

Olav var i begynnelsen av tenårene da han fikk akutt myelogen leukemi. Foran ham lå to og et halvt år med cellegiftbehandling. Følelsen av å stoppe hele livet mens vennene fortsatte på skolen, var vanskelig.

– Jeg bekymret meg ikke så mye for alt det medisinske, for jeg fikk veldig god oppfølging av helsepersonellet på sykehuset. Men jeg syns det var utfordrende å finne min rolle hjemme og sosialt. Jeg presset meg til å være mest mulig sammen med venner, for jeg ville ikke falle utenfor, sier Olav.

Kreftbehandlingen tæret ikke bare på kroppen, men også på vennskapene. Til slutt hadde han bare noen få venner igjen.

– Jeg ble sjokkert over hvor fort folk glemte meg og bare fortsatte med sitt som om ingenting hadde skjedd. Hele min verden ble snudd på hodet, men det var ikke så mange som brydde seg. Jeg skulle ønske at noen hadde forberedt meg på det, eller gitt meg tips om hvordan man kan forebygge at vennene trekker seg unna, sier han.

Bygger på andres erfaringer

Marianne Hertzberg (47) har skrevet og illustrert boken som har fått navnet Kreft. Shit. Hva nå? Den er inspirert av en lignende bok Ung Kræft i Danmark har laget.

– Unge kreftrammede må håndtere andre problemstillinger enn barn og godt voksne. Olav mistet nesten alle vennene i en fase av livet hvor man skal bygge sitt fremtidige sosiale nettverk, og det setter dype spor. Dette er bare én av mange utfordringer denne gruppen sliter med. Boken tar opp temaer som for eksempel seksualitet, fertilitet, trening, ernæring, rehabilitering og praktisk informasjon rundt skole, studier og jobb, sier Marianne.

Hun har ikke skrevet boken alene. En referansegruppe på ti unge kreftrammede gutter og jenter har gitt henne innspill om hva som bør være med i boken.

– Vi møttes en helg og tok for oss tema etter tema. Referansegruppen delte åpent om hva de manglet av informasjon, hva som fungerte under behandlingen og hva som kunne vært gjort bedre. Boken er full av deres sitater og erfaringer, forteller hun.

Skulle tenkt annerledes fra starten

Da Olav ble spurt om å være med i referansegruppen, syntes han det virket spennende. Han hadde mange tanker om hva som kunne vært gjort annerledes da han var syk.

– Mitt viktigste råd til andre er å tenke rehabilitering allerede i det man får kreftdiagnosen, sier han.

Selv ble han tynn og energiløs. Mesteparten av dagen tilbrakte han i sengen eller på sofaen. Til slutt sendte moren ham til en klinisk ernæringsfysiolog.

– Ernæringsfysiologen sa jeg måtte feites opp og begynne å trene hos fysioterapeut. Etter at jeg gjorde det, fikk jeg mye bedre livskvalitet. Jeg er helt sikker på at det har forenklet opptreningen i etterkant av behandlingen.

I dag studerer Olav sosialantropologi ved NTNU i Trondheim. Han ser en parallell mellom boken han har bidratt til og informasjonen han fikk som ny student i en fremmed by.

– Da jeg kom til Trondheim, visste jeg ingenting om hva jeg skulle gjøre eller hvor ting var. Men studentsamskipsnaden gav meg grundig informasjon om alt jeg trengte å vite, slik at jeg følte meg trygg. Tenk om noen hadde gjort det samme da jeg fikk kreft! Boken Ung Kreft gir ut nå, inneholder alt jeg skulle ønske jeg ble fortalt da jeg fikk diagnosen.

Tar imot forhåndsbestillinger

Marianne forteller at interessen for boken allerede er stor. Ung Kreft har informert om boken på forskjellige konferanser og tilstelninger, og kreftsykepleiere og andre fagpersoner har lagt inn bestillinger.

– Helsepersonell kan sende inn forhåndsbestillinger til sine arbeidsplasser. Vi ønsker at de skal dele den ut til unge kreftpasienter de treffer i sitt arbeid. Pasienter kan be sykehusavdelingen, kreftkoordinator eller annet helsepersonell om å få boken, sier Marianne.

Hun er ikke i tvil om at boken vil gjøre en forskjell.

– Målet er at unge kreftrammede skal få utdelt boken i det de får diagnosen, og at de dermed raskt kan gjøre tiltak som vil bedre livskvaliteten gjennom kreftbehandlingen. Ofte finner folk ut av ting etter at problemene er oppstått, men ved hjelp av denne boken kan de unngå mange av de vanlige «fellene».

Bedre utgangspunkt

Olav lever nå et aktivt studentliv i Trondheim. Han er blant annet blitt festivalsjef og spiller lacrosse utenom studiene. Og så har han fått mange venner.

– Livet er godt, men hele ungdomstiden min har vært ganske tøff. Kanskje kunne ting vært litt enklere hvis jeg hadde hatt mer kunnskap. Jeg er glad jeg kan bidra til at andre kreftpasienter får et bedre utgangspunkt enn meg, sier Olav.