Chemo brain
Noen kreftpasienter opplever en slags mental «tåkelegging». Det er ukjent hva dette kommer av, men det kan skje både før, under og etter kreftbehandling. Dette fenomenet kalles på engelsk «chemo brain» (norsk: kjemohjerne). Tåkeleggingen er reell og ikke noe pasientene bare finner på, selv om det kan være vanskelig å beskrive. Chemo brain kan vare en kort periode, men den kan også vare over flere år. Disse forandringene kan gjøre det vanskelig for kreftpasienter å fortsette med skolen, jobben eller andre aktiviteter i livet. Chemo brain påvirker derfor hverdagslivet for mange mennesker med kreft.
Noen av symptomene på chemo brain:
- Hukommelsesproblemer.
- Konsentrasjonsproblemer.
- Problemer med å huske navn, datoer og større arrangementer.
- Vanskelig å gjøre flere ting på en gang.
- Tar lengre tid å gjøre seg ferdig med noe.
- Vanskelig å huske vanlige ord og uttrykk.
For de aller fleste varer disse symptomene for en kort periode, men de kan også vare over lengre perioder. Det er ikke sikkert at de rundt deg merker noe til disse symptomene, mens du selv kjenner at noe ikke er helt som det skal. Derfor er det er ganske vanlig at de som opplever disse symptomene, ikke forteller verken lege eller andre noe før symptomene påvirker hverdagslivet.
Faktorer som kan være med på å forårsake chemo brain, eller gjøre det verre:
- Krefttypen
- Lave blodverdier
- Søvnproblemer
- Depresjon, stress og angst
- Infeksjoner
- Operasjoner og medisiner brukt under operasjonen
Dersom et eller flere av disse punktene forårsaker chemo brain og blir behandlet, kan det føre til at symptomene bedres eller forsvinner.
Tips til hvordan du kan håndtere chemo brain
Det finnes flere studier om chemo brain, og det finnes også ting du selv kan gjøre for å få en bedre hverdag:
- Ha en detaljert kalender, enten på smarttelefon eller en planleggingsbok. Det å vite når du skal hva, kan hjelpe deg med å huske ting og føle at du har livet under kontroll. Noter gjerne ned alt som er viktig for deg, fra hyggelige filmer til legetimer. Skriv også gjerne litt om hvordan dagen har vært, som en slags dagbok.
- Tren hjernen. Diskuter med legen din om kognitiv opptrening kan være nyttig for deg, eller ta et kurs i et tema du interesserer deg i. Kryssord og sudoku kan også være nyttige verktøy.
- Få nok søvn og hvile.
- Rør på kroppen. Fysisk påvirker blant annet humøret, sørger for at du ikke føler deg trett og kan være med på å gi deg en bedre hverdag.
- Spis grønsaker! Studier har vist at å spise grønsaker er bra for hjernen, spesielt med alderen.
- Lag deg klare rutiner for hverdagen. På den måten vet du når du skal hva og trenger ikke å tenke over (og dermed stresse over) når du skal enkelte ting, eller hvordan de skal gjøres.
Hvor kan du få hjelp?
Du kan få hjelp for chemo brain ved å snakke med de rundt deg. Fortell venner, familie, legen og de som har ansvaret for behandlingen din hvordan du har det. Ved å snakke med venner og familie kan de få forståelse for hva du går gjennom, og du slipper å være alene om problemet. Ved å snakke med legen din, og helseteamet ditt, kan dere sammen komme frem til en god løsning. Det er nyttig å prøve å finne ut hva det er som forårsaker symptomene. Nettopp derfor kan det være lurt å føre en dagbok, hvor du skriver ned problemer du opplever, og i hvilke situasjoner du opplever dem i. Legen vil gjerne finne ut når problemet oppsto, hva du gjorde og tiden på døgnet, og da kan en slik dagbok være nyttig. Ofte kan fastlegen være til god hjelp, men av og til kan man bli henvist videre til spesialist.
Det forskes mer og mer på hva som forårsaker chemo brain, og dermed også på hva slags behandling som kan hjelpe. I april 2017 ble det gjort funn under en forskningsstudie som viste at det kan på sikt komme en medisin, som skal hjelpe de som opplever chemo brain. Det er også er gjort funn på behandlinger som skal virke proaktivt, altså at medisin blir gitt på forhånd for å unngå å få chemo brain.
Per nå kan opptrening av hjernen være et alternativ, men da bør du snakke med en lege og ta nødvendige undersøkelser først. Både CT-caput, EEG og andre undersøkelser kan bistå med å kartlegge hjernen. Uansett er det første skrittet å snakke med noen om dette, og ikke gå rundt med dette alene.