Surrogatiprosessen
Etter endt behandling begynte Hilde og Christian å tenke på hvilke muligheter de hadde for å få barn. Hun beskriver årene etter sykdommen som en kontinuerlig prosess for å finne en måte å bli foreldre på. De tenkte på å adoptere, men ga opp på grunn av lang og uforutsigbar ventetid.
– Surrogati var ikke det første vi tenkte på, noe jeg tror skyldes at vi visste veldig lite om det, forteller hun.
Surrogati er ikke tillatt i Norge, men det er ikke ulovlig å få barn med hjelp av surrogat i utlandet. Hilde ble kjent med ei som senere har blitt ei god venninne gjennom Gynkreftforeningen, som selv hadde blitt mor til tvillinger i Canada.
– Hun ga oss mye informasjon om surrogatiprosessen. Vi fikk også et mer nyansert bilde på hva surrogati faktisk kan være.
I Canada er det kun lov med det som kalles altruistisk surrogati, som innebærer at de som er surrogat ikke får betalt for å stille opp som surrogatmor. Det skal gjøres frivillig. Man dekker kun utgifter surrogaten har knyttet til svangerskap og fødsel.
– For vår del føltes det godt å vite at den som skulle bære frem barnet vårt hadde et oppriktig ønske om å hjelpe, forteller Hilde.
I januar 2015 startet prosessen. De kontaktet CSO (Canadian Surrogacy Option) og skrev en profil om seg selv og håpte at en potensiell surrogatmor ville ta kontakt med det, og det skjedde rundt seks måneder senere.
– Det var en fantastisk dag. Man vet jo ikke hvor lenge man må vente på å bli valgt. Det var uvirkelig at noen på andre siden av jordkloden ville hjelpe oss med en så stor ting som det å få barn. Det er en helt fantastisk ting å gjøre for andre.
De hadde kontakt med kommende surrogatmor Amy via mail og Skype for å bli bedre kjent før de ble enige om at dette var riktig for alle partene. Surrogati foregår i dag i hovedsak ved at et befruktet egg (embryo) settes inn i surrogatens livmor på en klinikk. For Hilde og Christian ble embryoer laget ved hjelp av eggdonasjon, og Amy ble etter hvert gravid med deres barn. Et lite mirakel var på vei! I uke 20 dro de til Canada og fikk være med på ultralyd hvor de fant ut at det var en liten jente som vokste i Amys mage. Fire uker før termin dro de tilbake igjen for å være med på fødselen.
– Det var veldig godt å komme til Canada. Det å vente i Norge, så langt fra den stadig mer høygravide Amy, var utfordrende.
29. juni 2016 ble lille Julie født, ti dager før termin. Hilde og Christian fikk være tilstede under fødselen, og Hilde fikk Julie rett i sine armer. Det ble en overveldende og følelsesladd opplevelse.
– Vi er evig takknemlig for at Amy har hjulpet oss med å bli en familie på tre.
Mange lurer på hvordan en kvinne kan gå gravid i ni måneder for deretter å gi fra seg barnet ved fødselen. Amy har et tydelig svar på det.