En varde å støtte seg på i Tromsø

Emilie Hallvardsdatter Østgård (20) fra Tromsø har vært leder for fylkesgruppen Ung Kreft Troms og Finnmark i to år.

– Jeg hadde leukemi som fireåring, og var yngst av tre søsken. I ettertid skulle jeg ønske at jeg hadde hatt noen å snakke med som hadde vært igjennom det samme. Jeg tror også at søsknene mine ble preget, og at de kunne hatt behov for å snakke med andre pårørende søsken. Nå har jeg lyst til å gi noe tilbake til dem som kommer etter meg, sier Emilie.

Deler ut hjelpeposer

Da Emilie var liten, var familien hennes med i Barnekreftforeningen, og da hun ble 15 år meldte hun seg inn i Ung Kreft. Forrige høst tok hun Ung Kreft sitt besøkerkurs. Deretter ble hun også leder for Ung Kontakt i Troms og Finnmark, med ansvar for fire andre besøkere som tok kurset samme helg. Nå er de dermed fem unge besøkere i Tromsø som gir samtaletilbud til andre unge pasienter og pårørende som ønsker å prate med andre i en lignende situasjon.

Likepersonstjenesten i Troms og Finnmark drives i all hovedsak gjennom vakter på Vardesenteret på Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Besøkerne går omtrent én vakt hver i måneden, og tilpasser vaktene slik at det passer best mulig for hver besøker. Besøkerne har med seg hjelpeposer når de går vakter på UNN, i tilfelle noen unge dukker opp. Siden i høst har de gitt ut omtrent åtte hjelpeposer til pasienter og pårørende.

– Vi får veldig gode tilbakemeldinger på hjelpeposene. Ei jente fortalte meg at særlig tegneboka falt i smak, det hjalp for å få tankene litt bort. Hun synes det var fint at den ikke inneholdt bare brosjyrer, forteller Emilie.

Ønsker å nå ut til flere

Fylkesgruppen har det siste året blitt mer synlige på vardesenteret, og ønsker også å bli mer synlige på avdelingene for inneliggende pasienter.

– Noen ganger arrangerer vi aktiviteter med fylkesgruppa på sykehuset, og da går vi innom alle avdelingene for å fortelle om tilbudet til inneliggende pasienter. Vi ser at det hjelper for å få med flere. En gang kom en gutt i døråpningen for å se hva dette var for noe, og så kom han helt inn neste gang vi arrangerte en aktivitet. Det kan jo være litt skummelt å bli med første gang, forteller Emilie.

Når Kreftforeningen kommer i kontakt med unge kreftrammede, henviser de dem videre til Ung Kreft og Ung Kontakt.

– Vi har ikke så stor etterspørsel etter besøk, men så vi har jo heldigvis en liten målgruppe. Men jeg tror at behovet egentlig er større enn det vi merker, fordi mange aldri hører om oss, eller kanskje vegrer de seg for å ta den første kontakten. Jeg skulle ønske vi kunne nå ut til alle, og at vi kan oppsøke dem i stedet for at de må oppsøke oss, sier Emilie drømmende.

Samtaler som setter spor

Besøkerne i området har et godt miljø og kommuniserer for det meste via Facebook til daglig. I tillegg har de en felles samling omtrent en gang i året for å utveksle erfaringer og se på muligheter for forbedringer. De skal ha sin første samling til høsten.

– Dette er jo nytt for oss, vi er unge og har akkurat tatt kurset, så vi har mye å lære av hverandre. Vi har for eksempel en besøker som heter Cecilie, hun har jeg lært mye av for hun er så reflektert og imøtekommende, skryter Emilie.

Som besøker skal man være rustet til å møte mange forskjellige typer mennesker i en vanskelig fase av livet. Emilie forteller at det første besøket hun hadde, fremdeles er det hun husker best.