– Ensomhet handler om å være frakoblet, forteller Knut Andersen. Det kan oppleves som at du er til stede, men ikke en del av det som skjer.

Følelsen kan vokse seg større enn du hadde trodd – som en skygge som legger seg over hverdagen. Sykdom og sorg tvinger oss til å koble fra deler av livet – både fysisk og sosialt.

– Når du må inn til behandling, vente på sykehuset, eller ikke har krefter til å delta, blir du automatisk koblet av det vanlige livet. Det er som om du står på utsiden og ser inn, mens livet fortsetter for alle andre, forteller han.

En viktig kilde til ensomhet er mangelen på tilbakemelding. – Når noen dør, blir det helt stille. Når noen blir syk, er det færre signaler – mindre respons på meldinger, mindre energi til å lage middag eller bare være til stede.

– Mange unge sier til meg: – Jeg skulle ønske mamma bare kunne bli sint for småting igjen, men hun gjør det ikke lenger, sier Knut.

Det å ikke bli sett for den man er, eller ikke bli anerkjent for det man står i, forsterker ensomhetsfølelsen.

– Man kan bli oversett som person, uten at de rundt forstår at det er det som skjer, sier han.

Ofte er det ikke vond vilje som gjør at folk trekker seg unna.

– Noen vil bare være snille og ikke lage noe negativt, så de lar være å si noe. Andre vet rett og slett ikke hva de skal si, fordi de mangler språk for det ukjente,» forklarer han.

Dette gjelder særlig ungdom, som kan føle seg ekstra ensomme når de bærer på noe alvorlig. – De rundt vet ikke hva dette heter, og har ikke ord for det. Da blir det ofte bare noen få minutter med samtale, selv om de minuttene er viktige.

Ensomhet åpner ofte døren til skam.

– Når man kjenner på ensomhet, begynner man å lure på hva man har gjort galt. Man kan bli streng med seg selv, og da er det lett å bli streng med andre også. Knut Andersen understreker at det er viktig å være snill både med seg selv og de rundt seg – og å anerkjenne at ensomhet er en naturlig konsekvens av livsforandringer.

Det motsatte av ensomhet er fellesskap.

– Fellesskap handler om å være i synk med andre – å finne noen man kan dele opplevelser, følelser eller praktisk hjelp med. Organisasjoner som Ung Kreft gir ungdom en plattform der de kan kjenne at de hører til, uten at alt må sies høyt, sier han.

Han anbefaler å kartlegge nettverket sitt:

– Hvem kan du ha det morsomt med? Hvem kan hjelpe deg praktisk? Hvem kan du snakke ærlig med? Å være bevisst på ulike behov og relasjoner kan gjøre ensomheten lettere å håndtere.

Til slutt understreker Knut Andersen at ensomhet ikke er et tegn på at noe er unormalt.

– Det er nesten uunngåelig å kjenne på ensomhet når man opplever sykdom eller tap. Det er en naturlig del av prosessen – en lapp som helt uunngåelige henger med på pakken, sier han.

1. Start med deg selv i midten

Tegn en sirkel midt på arket og skriv "Meg selv" inni. Dette er utgangspunktet for kartet ditt.

2. Tegn inn viktige personer i livet ditt
Rundt sirkelen i midten, tegn inn personer som er viktige for deg. Du kan plassere dem i fire kategorier:

• Familie
• Venner
• Skole/arbeid
• Andre (for eksempel naboer, fritidskontakter, helsepersonell, osv.)

Plasser personene nær eller langt fra deg, avhengig av hvor nær du føler deg dem akkurat nå.

3. Tegn piler som viser endring
Tegn piler ved hver person:

• En pil mot deg betyr at personen har kommet nærmere deg i det siste.
• En pil bort fra deg betyr at personen har beveget seg lenger unna deg.

4. Fargelegg relasjonene
Bruk farger for å vise hva slags støtte du får fra hver person:

• Blå: Du kan snakke med denne personen om vanskelige ting.
• Grønn: Denne personen kan hjelpe deg med praktiske ting.
• Gul: Du har det gøy sammen med denne personen.

Du kan bruke flere farger på én person hvis de passer i flere kategorier.

Til refleksjon:

• Hvem står deg nærmest akkurat nå?
• Har noen viktige personer kommet nærmere eller fjernet seg?
• Er det noen du savner i kartet?
• Hvem gir deg støtte på ulike måter?