Et armbånd for Silje

For å beskytte privatlivet til de involverte, har vi valgt å bruke et fiktivt navn på venninnen til Kim Alexandra i denne artikkelen. I stedet for hennes ekte navn, omtaler vi henne her som “Silje”. Denne avgjørelsen er tatt i samråd med intervjuobjektet Kim Alexandra Duong, og familien til hennes avdøde venninne.

Kim Alexandra Duong ble født i Bergen i 2004. Samme år kom Silje til verden, på andre siden av Atlanterhavet, før hun etter hvert flyttet til Norge. Jentene havnet i nabobyene Skien og Porsgrunn, og rundt seksårsalderen møttes jentene da de startet med dans. Siden det var de uadskillelige.

– Vi var bestevenninner og jeg beundret henne sånn. Silje var unik på alle måter, et gjennomsyret godt menneske.

Gjennom årene utviklet de et dypt vennskap som holdt dem tett sammen. Silje hadde et stort nettverk, og det var mange som var glad i henne. Kim Alexandra beskriver henne med rause ord, og forteller at Silje var et slikt menneske som ble likt av alle. Kim Alexandra sliter med å finne noen som kan konkurrere med den godheten hun så i Silje.

– Hun satt alltid alle andre foran seg selv, og var optimist av den sjeldne typen, selv når hun var syk, forteller Kim Alexandra.

En urettferdig kamp
I 2019 fikk Silje en nedslående beskjed: Hun fikk diagnosen osteosarkom, en sjelden krefttype som rammer benvev, og som ofte krever intensiv behandling med både cellegift og stråling.

For Kim Alexandra var det hjerteskjærende å se venninnen gå gjennom denne vanskelige prosessen. Hun husker hvordan Silje måtte gjennom utallige runder med cellegift og stråling, og hvordan det påvirket ikke bare Silje, men også dem rundt henne.

– Hun måtte til og med til USA for å få behandling. Men hun var optimistisk også da hun gjennomgikk behandlingen. Hun var den som tok vare på oss rundt henne, hun trøstet oss og inspirerte oss til å holde oppe motet. Selv om jeg visste at hun slet, og hvor mye smerter hun var i, tok hun det aldri utover oss som var rundt henne, minnes Kim Alexandra gråtkvalt mens hun tørker en tåre.

Sorg og savn

Silje døde litt over to år senere, bare 17 år gammel. Kim Alexandra sa det var lite håp om at hun skulle overleve, da hun ikke responderte som ønsket på behandlingen hun mottok. Kim Alexandra forteller at på en måte er takknemlig for at bestevenninnen fikk unnslippe smertene til slutt.

– Hun rakk ikke engang å bli 18 år. Vi hadde så mye vi så frem til som vi ikke fikk gjort. Men hun hadde det så vondt, så jeg tror det var en lettelse at hun fikk slippe, sier Kim Alexandra.

Sykdom stjal tenårene fra henne, forteller Kim Alexandra. I forkant av kreftdiagnosen hadde Silje i tillegg slitt med spiseforstyrrelser, og var mye preget av dette. På tross av dette opplever Kim Alexandra at de rakk å ha mange fine stunder ilag, blant annet gjennom dansen.

– Jeg skjønte det var noe galt når hun sluttet å komme på dansetreninger. Å miste henne var helt ufattelig tungt. Jeg har vært mye sint og lei meg i ettertid, og har slitt med å akseptere hvor urettferdig livet kan være, innrømmer hun.

Perlekveld: En trygg arena

Kim Alexandra kjøpte sitt første Fuck Cancer-armbånd i 2021, da venninnen døde. Det har hun gått med hver dag siden.

– Det har liksom blitt kjennetegnet mitt, og det er blitt en del av meg. Uansett anledning, så er det på håndleddet mitt, sier Kim Alexandra og flirer.

I tillegg til å bære armbåndet, har Kim Alexandra deltatt på perleworkshops hvor man har perlet "Fuck Cancer"-armbånd for å vise støtte og samle inn midler til kreftforskning. Da hun flyttet til Bergen for å studere, ble dette en viktig del av sorgprosessen.

– Det var en så fin atmosfære der. Jeg følte meg så godt tatt imot av arrangørene, og det ble et enormt fint fellesskap blant deltakerne – fordi vi var der alle for samme grunn. Det føltes veldig riktig å delta, det er noe med det å være sammen med andre for en felles sak, forteller hun.

Det kan være vanskelig å vite hva man skal gjøre om noen man er glad i rammes av kreft, både som pårørende og etterlatt. Men for mange kan det å perle Fuck Cancer-armbånd kjennes godt av ulike grunner. Man får gjøre noe aktivt med følelsene kreft medbringer, og man blir en del av et fellesskap med andre som også er berørte. Kim Alexandra følte også på dette når hun deltok på perlekvelden sammen med to studievenninner i Bergen, og at det ble en arena for å snakke om temaet.

– Kreft kan være veldig tabu å prate om, så det var fint at det var rom for å ha slike samtaler der. I tillegg er det en betydningsfull måte for meg å kunne hedre Silje på, sier Kim Alexandra.

Samtalestarter

Kim Alexandra har ved flere anledninger opplevd at folk har kommentert Fuck Cancer-armbåndet hennes.

– Mange har spurt meg om hvorfor jeg går med det. Jeg har også tilnærmet meg andre som går med slike armbånd, og har opplevd at de fungerer veldig godt som samtalestartere, sier hun.

Hun mener armbåndet bærer et meningsfylt budskap: Fuck cancer. Det er sterkt, sier hun.

– Det er så vanskelig å sette ord på alle følelsene, og “fuck cancer” er så direkte. Det fanger opp frustrasjonen, sorgen og den kampen man står i. Utover det skaper det en følelse av styrke og samhold gjennom budskapet, forklarer Kim Alexandra.

Lever videre i Siljes ånd

Kim Alexandra beskriver hvordan minnene om Silje har gitt henne et nytt perspektiv på livet. Å miste Silje var sjokkerende, og det tvang henne til å reflektere.

– Livet er urettferdig, det er en ting jeg har innsett. Men jeg vil leve i Siljes ånd. Jeg prøver å leve mer i øyeblikket, være til stede, og ikke alltid være så forsiktig. Silje var alltid så positiv og optimistisk. Jeg prøver å ta med meg litt av hennes livsglede videre, forteller hun.

Kim Alexandra beskriver hvordan sorgen ofte kommer i bølger, og hvordan tapet av Silje har formet henne som person. Selv om det er tre år siden Silje gikk bort, kan sorgen fortsatt føles sterk.

– Det kan komme perioder hvor det plutselig blir veldig tungt igjen. Men da påminner jeg meg selv på å sette pris på de små tingene. Jeg har også funnet mye styrke i å være åpen om sorgen, og det å engasjere meg i kampen mot kreft – som for eksempel ved å delta på “Fuck Cancer”-workshops. Det har jeg veldig lyst til å gjøre mer av, sier hun.

Ser etter henne i solnedgangen

Selv om Silje ikke er her, forteller Kim Alexandra at hun ofte føler hennes nærvær.

– Når jeg ser en vakker himmel, spesielt i rosa og lilla nyanser, tenker jeg på Silje. Det er som om hun er der. Jeg tror på en måte at hun fortsatt er med meg, sier hun med et varmt smil.

Kim Alexandra bærer Silje med seg, både i hjertet og i handlinger.

– Hun var et fantastisk menneske. Jeg kommer alltid til å huske henne, og jeg håper at jeg kan hedre henne ved å være en så god venn som hun var for meg.