Fortryllende lege

Kristine gikk fra å være ung ufør til å bli lege. Senskader etter en kreftdiagnose og manglende tilrettelegging gjorde veien mot legedrømmen til en unødvendig lang og slitsom kamp. Nå vil hun bidra til at andre unge kan bli møtt av et bedre rustet helsevesen.

Allerede som barn drømte Kristine om å bli lege. Som 16-åring ble hun rammet av en sjelden form for eggstokkreft med spredning. Det var ikke gitt at hun skulle overleve. Da det likevel gikk riktig vei, bestemte hun seg for å gjøre alvor av drømmen. Men før hun i det hele tatt kunne ta fatt på studiene, måtte hun gjøre ferdig videregående. Det skulle ta åtte år.

Mangelfull tilrettelegging

Som følge av kreftbehandlingen hadde Kristine fått blant annet svekket hørsel, nedsatt konsentrasjonsevne, søvnproblemer og diverse smerter. På videregående har man krav på tilrettelegging, men Kristine opplevde den som mangelfull og tilfeldig.

– Det virket som det var opp til hver enkelt lærer og skole i hvor stor grad de gjorde tilpasninger. Jeg opplevde at de verken satte seg nok inn i mine utfordringer eller viste nok vilje til å imøtekomme dem. Det var en ekstra og unødvendig belastning å måtte kjempe for å bli trodd, forteller Kristine.

På et tidspunkt så hun seg nødt til å sette advokat på saken. Også VG viste interesse for Kristines situasjon og skrev om henne og kampen for tilrettelagt undervisning.

Magisk lidenskap

I hele skole- og studietiden har Kristine hatt en kjær lidenskap: trylling. Gjennom trening og øving på magiske triks og tryllerier, har hun hatt en arena hvor hun har opplevd mestring og glede. Det har vært en strålende kontrast til krevende skoledager, og noe som har holdt henne oppe i tunge stunder.

Det hele kulminerte den dagen da vitnemålet til de ferdige legestudentene skulle deles ut. Under utdelingen fremførte hun et trylleshow akkompagnert på gitar av selveste veilederen på forskningsoppgaven hennes. Det er ingen overdrivelse å si at det var en magisk stemning som fylte salen.

Forsker på unge kreftoverlevere

Gjennom studiet har Kristine valgt å fordype seg i andre unge kreftoverlevere sine sykdomsopplevelser. Hvordan har de opplevd endringer som følge av sykdommen? Hvordan blir de møtt etter endt behandling? Selv var hun ikke forberedt på forandringene kreftbehandling kan føre med seg. Nå håper hun at forskningen hennes kan være starten på mer kunnskap og et bedre rustet helsevesen.

– Helsevesenet har naturlig nok et stort fokus på det å behandle sykdommer og det som skjer i kroppen. Men mange er ikke friske idet kreften er borte. Jeg savnet et helsevesen som kunne noe om det jeg gikk gjennom, og som kunne ta vare på hele meg, forteller hun.

Umulige forventninger

Av erfaring vet Kristine at det er lett å sammenlikne seg med andre unge. Hun vet også at det er vondt. Og at det er sårt å akseptere tapt ungdomstid og redusert kapasitet. Med en kropp og et sinn som er rystet av alvorlig sykdom og heftig behandling, er det umulig å leve opp til forventningene som stilles til friske folk. Men sykdommen har også gitt henne erfaringer og perspektiv, som for eksempel kan komme godt med i jobben som lege.

– Jeg har fått smake på litt smerte. Om det ikke har gjort meg sterkere, så har det gjort meg romsligere. Det er også en kapital, forteller hun.

Ikke noe hokus pokus

Om kort tid skal hun omsette kapital til praksis. Da skal hun prøve seg i legegjerningen som turnuslege. Med på flyttelasset får hennes magiske teater sin selvskrevne plass. Tryllingen hjelper henne gjennom sykdom og tunge tider, men egentlig er det ikke noe hokus pokus.

– Det handler om å dyrke den friske delen. Alle har en frisk del, og alle trenger en arena å føle mestring og glede på. For min del er det trylling, men det kan like gjerne være musikk, skriving eller kjæledyr eller hva som helst annet. Det er viktig å gripe tak i lyspunkter som kan hjelpe deg gjennom mørke stunder, sier Kristine.