Frivillighet i koronaens tid

Erik er opprinnelig fra Alta, men flyttet til Tromsø for å studere økonomi og administrasjon. Da han fikk høre at Ung Kreft Troms og Finnmark trengte en kasserer, stilte han til valg.

– Jeg tenkte det var lurt å prøve seg i praksis ved siden av studiene. I tillegg syntes jeg det var fint å kunne bidra til hjertesaken min, sier han.

Farlig operasjon

Da Erik var 10 år, fikk han påvist en hjernesvulst som trykket på synsnerven. Den hadde vært der hele livet uten at noen hadde oppdaget den. Svulsten måtte til slutt opereres, og det var en stor i risiko å ta fordi den lå kinkig til. Den kunne forstyrre områder som produserer viktige hormoner, og legene var redde for å kutte synsnerven.

– Siden synet allerede var nede i 10 %, måtte jeg bare ta sjansen. Det var helt 50/50 om det skulle gå bra eller ikke, sier han.

Heldigvis ble synsnerven bevart, og han kunne umiddelbart se bedre etter operasjonen. Deretter ventet protonstrålebehandling i Sverige.

– Etter strålingen måtte jeg igjennom omfattende opptrening. Motorikken fungerte ikke som den skulle, og jeg måtte må tilført hormoner via tabletter. I dag fungerer jeg ganske greit, med unntak av at synet er litt dårlig, forteller han.

Det første året med kreftbehandling gikk han glipp av en del skole, men etter hvert fikk han god oppfølging på sykehusskolen. Nå studerer han fulltid, og den eneste tilretteleggingen han trenger er en halvtime ekstra på eksamen.

– I tillegg setter jeg meg alltid på første rad under forelesningene så jeg kan se tavla eller skjermen. Merkelig nok så er det alltid god plass der, sier han med et smil.

Erik etter operasjonen som reddet synet hans.

Annerledes år

Etter å ha vært kasserer i Ung Kreft Troms og Finnmark i ett år, trengte fylkesgruppen en ny leder. Erik ble valgt og har nå vært leder i snart ett år. Det ble ikke helt slik som han hadde tenkt.

– Jeg hadde sett for meg en hektisk tid med mange spennene aktiviteter for medlemmene våre, og så kom koronapandemien og ødela alt. Vi i styret har holdt kontakten digitalt, men det har vært vanskelig å arrangere noe for medlemmene, forteller han.

Fylkesgruppen har de siste årene hatt som tradisjon å dra på Rakettnatt i Tromsø. Festivalen har vært årets høydepunkt for mange av medlemmene.

– Hvem vet når vi får til noe sånt igjen. Men vi gir ikke opp. Vi har lenge ventet på å kunne samles fysisk igjen, men nå som omfanget av viruset bare øker, får vi heller se om vi kan få til noe digitalt.

Selv om det siste året har vært annerledes, vil Erik likevel anbefale å melde seg som frivillig i Ung Kreft.

– Jeg kom til Tromsø og følte meg som den eneste som har hatt kreft i ung alder. Men jeg har skjønt at vi er mange, og det fellesskapet vi har er veldig verdifullt. Jeg har også fått mer erfaring med økonomisk og organisatorisk arbeid. Det er veldig spennende å lære noe nytt, og så kommer det godt med på CV-en, sier han.

(Saken fortsetter under infoboksen.)

Trenger flere frivillige

Daglig leder i Ung Kreft, Annika Fallsen Huhtala, sier at organisasjonen trenger nye frivillige selv om det er koronapandemi.

– Frivillighet er uhyre viktig for organisasjonen vår. Selv om samfunnet er nedstengt, så stopper ikke arbeidet vårt opp. Det er naturligvis noen frivillige som har fått mindre å gjøre under pandemien, men det gir mer tid til å ta e-læringskurs, øke kompetansen og planlegge aktiviteter.

Hun understreker at mye av det frivillige arbeidet kan gjøres digitalt.

– Vi har mange hjemmevennlige tilbud under pandemien. I tillegg har vi lagt til rette for digitale samlinger. Enten du allerede er registrert som frivillig hos oss eller ikke, kan du ta kontakt med sekretariatet for å høre hva du kan gjøre for å hjelpe unge kreftrammede og pårørende. Det finnes mange måter å bidra på, avslutter hun.