I bedre form med nye venner

I fjor ble Elin oppmerksom på de forskjellige tilbudene til Barnekreftforeningen og Ung Kreft. Hun meldte seg straks inn i begge organisasjonene. En høstdag møtte hun litt nølende opp på et arrangement i regi av Ung Kreft Oslo og Akershus, på en omvisning i operaen. Blant galante kostymer, store scener og slitte ballerinasko ble hun kjent med andre unge kreftrammede. Siden har hun vært med på det meste fylkesgruppen har arrangert. Etter hvert fikk hun høre om treningstilbudet Sjukt Sprek, men hadde ikke anledning til å være med på så mange treninger. Likevel tok hun sjansen på å bli med til felles årsmål på Voss. Det ble en uforglemmelig helg, og nå har hun fått ny giv til å fortsette treningen. Hun har nemlig noen senskader etter kreftbehandling som gjør at fysisk aktivitet er ekstra viktig.

Dramatisk hyttetur

Da Elin var åtte år, var hun på hyttetur med mor, far og tre søsken. De gledet seg til å leve hyttelivet og leke utendørs. I løpet av turen ble det tydelig at noe ikke var som det skulle. Elin drakk enormt mye, kastet opp alt hun drakk og hadde voldsom hodepine. Til slutt tok moren henne med til legevakta. De mistenkte problemer i hodet, og sendte Elin videre til Ullevål sykehus for å ta MR-bilder.
– Det var veldig kjipt at hytteturen ble avbrutt, men mamma lovte at så snart vi var ferdig med bildene, skulle vi hjem og kose oss med en film og god mat. Da var det greit likevel, minnes Elin.

Svulst og sommeravslutning

Etter at bildene var tatt, kom en lege ut og ba moren om å bli med inn på kontoret. Elin måtte vente utenfor. Da moren kom ut igjen, sa hun på en snill og rolig måte at Elin hadde en svulst i hjernen. De måtte dra direkte videre til Rikshospitalet for å starte behandling.
– Jeg var så ung og forstod egentlig ikke mye, annet enn at noe var galt. Likevel ble jeg mest skuffet over at det ikke ble noe av filmen og godiset som mamma hadde lovet, ler hun.
På Rikshospitalet fikk hun medisin som lindret hodepinen. Legene begynte å planlegge operasjon av svulsten. Etter flere dager på Riksen, savnet hun skolekameratene, så dagen før operasjonen fikk hun være med på sommeravslutning med klassen. Det betød mye.

Komplikasjoner og senskader

På operasjonsdagen fjernet legene svulsten ut av nesa, og de fikk ut alt. Elin og familien fikk vite at svulsten var godartet. I etterkant rant det ut en del hjernevæske, så Elin måtte ligge flatt i seks uker for å få det til å stoppe. Underveis fikk hun lungebetennelse og andre infeksjoner. Etter noen uker ble hun endelig utskrevet, men måtte tilbake igjen på grunn av en hjernehinnebetennelse. Til sammen lå hun to måneder på sykehus.
– Det var tøft, men jeg slapp heldigvis cellegift og stråling. Sånn sett føler jeg meg heldig, forteller Elin.
Hun har likevel ikke sluppet unna senskader. Hun har blant annet mistet følelsen av å bli tørst, så hun må «drikke etter klokka», hun tåler ikke stress så godt, hun sliter med konsentrasjonen når det ikke er ro rundt henne, og hun må ta hormontilskudd for å erstatte den delen av hjernen som ble ødelagt. I tillegg har hun økt sultfølelse.
– Det er slitsomt å huske å drikke, spise sunt og være i fysisk aktivitet. Jeg klarer ikke å gjøre det samme som de andre i gymmen, så jeg håper Sjukt Sprek kan hjelpe meg litt på vei, sier hun.

Krevende tur med mestringsfølelse

Under felles årsmål på Voss oppdaget Elin at det var stor takhøyde for å ta ting i eget tempo. Det passet henne godt. Deltakerne kunne gå sakte eller fort, være med på alt eller det de orket. I tillegg likte hun den sosiale delen av helgen. Hun kom dit alene, men ble raskt kjent med deltakerne hun delte hytte med. I tillegg var det alltid noen nye å prate med på fellesrommet når de spiste eller spilte spill.