Klarspråk, så klart

Syns du legene bruker litt for mange latinske ord? Forstår du ikke alltid hva de sier eller skriver til deg? Kommunikasjonssjef ved Helgelandssykehuset, Tore Bratt, er en forkjemper for klarspråk. Nå har han delaktig i arbeidet med å innføre klarspråk på alle sykehusene i hele landet.

Men først, hva er klarspråk?

Klarspråk er i utgangspunktet tekster som er skrevet for at mottakeren skal kunne forstå og bruke innholdet. Man skulle tro at det meste blir laget med det formålet, men overraskende mange tekster inneholder unødvendig vanskelige ord og kompliserte setninger. Hvis resultatet er at mottakeren ikke forstår det som står der, kan konsekvensene kan bli store. Vi kommer tilbake til det.

Fra dårligst til best i klassen

Tore er lærer og journalist i bunn. Etter å ha jobbet som journalist i 20 år, begynte han i Statens innkrevingssentral. De sendte ut brev til folk som skyldte staten penger.

– Brevene var ikke så optimale, og Språkrådet kåret dem faktisk til Norges dårligste, ler han.

Han tok grep og fikk med seg hele organisasjonen på å bruke klarspråk. Noen år senere ble de belønnet med Språkrådets gjeve språkpris for arbeidet.

Drømmeversjonen av et pasientbrev

Da Tore startet som kommunikasjonssjef ved Helgelandssykehuset, fikk han et tydelig oppdrag: Klarspråk måtte inn i pasientkommunikasjonen. De startet med å utforme «drømmeversjonen» av et pasientbrev.

– Tidligere har klarspråk bare vært tekst, men vi utvidet det til å gjelde struktur og grafikk også. Vi brukertestet og justerte noen pasientbrev helt til både pasienter og ansatte ble fornøyde. Nå er måten disse brevene er utviklet på, lagt inn som føring i Nasjonal helse- og sykehusplan, sier han.

Forhåpentligvis vil pasienter over hele landet snart motta pasientbrev i klarspråk.

Store konsekvenser

Helsevesenet har vært sent ute med klarspråk og tydelig kommunikasjon med pasientene. Tore forteller at det har store konsekvenser.

– Tenk deg for eksempel en kreftpasient som skal igjennom en undersøkelse. I innkallelsen står det at pasienten må la være å spise de siste timene før undersøkelsen. Men pasienten har ikke forstått det og møter til oppsatt time etter å ha spist frokost. Da står utstyr, leger og sykepleiere klare til undersøkelse, og så må pasienten bare dra hjem igjen. Det er både dårlig helseøkonomi og uheldig for pasienten som må vente enda lenger, forklarer han.

Starten på en helsespråklig revolusjon

Klarspråkprosjektet holder på å utvikle seg til å bli noe mye større. Nå har Helse- og omsorgsdepartementet bestemt at klarspråk skal bli en naturlig del av hele helsesektoren. Tore sitter naturligvis i arbeidsgruppen som jobber med dette.

– Det er langsiktig arbeid. Vi starter med pasientbrev og digital kommunikasjon. Etter hvert håper jeg at vi får klarspråk inn i epikriser og annen kommunikasjon også. Målet er at alle pasienter skal forstå alt helsesektoren forteller dem, sier han.

Men kommunikasjon handler ikke bare om å motta informasjon. Tore har en klar oppfordring til pasienter som ikke skjønner hva legen sier.

– Ta eierskap til din egen sykdom. Sett deg inn i hva som skjer med deg og hvilken behandling du skal få. Da kan du også stille krav til de som behandler deg. Hvis helsepersonell snakker eller skriver på en måte du ikke forstår, må du be dem om å tilpasse språket. Da tvinges de til å bruke klarspråk.

Klarspråk og fagspråk

Klarspråk: Den internasjonale definisjonen av klarspråk er «kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og visuell utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den».

Fagspråk: Språkform som er knyttet til et fag eller en spesialitet. Selv om det kan være frustrerende at leger bruker vanskelige fagord i samtale med pasienten, så trenger legene fagspråket for å kunne gi raske og korrekte beskjeder seg imellom.