Søstre i tykt og tynt

Tvillingsøstrene Caroline og Camilla Dahle Lie er 26 år gamle og kommer fra Bergen. Camilla bor i dag i Namsos hvor hun studerer til å bli sykepleier.

– Før jeg begynte å studere jobbet jeg som badevakt og litt på sykehjem. Nå som jeg studerer har kroppen min mer enn nok med studiene, forteller Camilla. – På fritiden liker jeg å være i aktivitet, særlig å gå turer i fjell og mark.

Caroline bor på Eidsvoll sammen med kjæresten sin. Hun jobber som sykepleier på A-hus, og der har hun jobbet i to år nå. Caroline bruker mye tid på venner og trening, og hun trives også godt ute i naturen.

I oppveksten var de som én og samme person. De var alltid på hverandres lag, støttet hverandre og var hverandres trygghet og sikkerhetsnett.

– Det var ingen som kunne splitte oss, vi var alltid sammen. Det var på en måte oss mot resten av verden, sier Caroline.

Alene for første gang

I 2011, da jentene gikk andre året på videregående, fikk Camilla rare symptomer som lilla-blå prikker i huden, hodepine, febersmerter og dårligere pust. Hun ble diagnostisert med akutt myelogen leukemi (AML) og måtte starte cellegiftbehandling med en gang. Etter tre måneder ble hun erklært kreftfri. Trodde hun. Ett år senere merket hun de samme symptomene, og hun fikk et tilbakefall. Denne gangen ble hun behandlet med navlestrengsblod, som var vellykket.

– Det er sju år siden transplantasjonen, og veien tilbake har vært lang og tung. Jeg sliter fortsatt med at jeg blir sliten og utmattet, og i tillegg har behandlingen gjort meg infertil, sier Camilla.

Når noen nære blir syk, påvirkes hele familien. Det fikk særlig Caroline kjenne på.

– Da Camilla ble syk, mistet jeg meg selv litt, forteller hun.

Caroline syntes det var vanskelig å vite hvordan hun skulle takle at søsteren hadde fått kreft. Dagen etter at hun hadde fått beskjeden, skulle hun på sykehuset for å treffe søsteren.

– Jeg turte rett og slett ikke gå inn døren til rommet hennes. Jeg visste ikke hvordan hun ville se ut.

Etter en halv time gikk Caroline inn til søsteren og begynte spontant å le, før hun løp inn på badet og gråt. Der ble hun sittende i 15 minutter.

– Det var nok min rare reaksjon på noe så skummelt, reflekterer hun.

Familien ble enige om at Caroline og søsknene skulle fortsette med skole og aktiviteter som før, så godt det lot seg gjøre. For Caroline ble dette vanskelig – ikke fordi hun ikke trivdes på skolen, men fordi hun for første gang måtte være der alene uten søsteren.

Skyldfølelse

Familie og venner begynte etterhvert å få vite om Camillas sykdom, og Caroline fikk rollen som mellomperson mellom Camilla og verden utenfor sykehuset.

– Jeg fikk veldig mange spørsmål om Camilla, og folk tok kontakt med meg hvis de ville besøke henne. Det gjorde meg veldig sliten, sier hun.

Om morgenen våknet hun med flere SMS-er som spurte om hvordan det sto til med Camilla. Men ingen som spurte om hvordan det gikk med henne.

– Jeg fikk skyldfølelse når jeg kjente på mine egne følelser, og ble veldig flink til å stenge følelsene ute. Jeg følte meg mye alene i den perioden og kunne ikke snakke med noen. Selv ikke Camilla.

Også Camilla kjente på skyldfølelse overfor søsteren. Hun forteller at som pasient får du omsorg fra alle kanter, fra venner, familie, helsepersonell, til og med folk du ikke kjenner. Hun tenkte mye på at Caroline ble glemt i denne perioden, og hadde dårlig samvittighet for all omsorgen hun selv fikk. Det var jo Caroline som hadde mistet sin halvdel for øyeblikket.

– Det var utrolig tøft å sitte i sykehussengen og merke at din aller beste venn ikke turte å fortelle hvordan hun hadde det, fordi hun trodde jeg hadde det mye verre – men det hadde jeg ikke. Jeg hadde alt jeg trengte, det hadde ikke hun. Hun trengte noen å snakke med.

En kveld overnattet Caroline hos Camilla på sykehuset, og de var sammen bare de to. Da endret mye seg. Caroline åpnet seg for Camilla om hvordan hun hadde det. De snakket om hvordan det gikk på skolen, gutter og andre hverdagslige ting, og de følte begge at forholdet mellom dem begynte å gå tilbake til slik det hadde vært før kreften.