Mammas hår

Maja var 16 år da moren fikk brystkreft. Hun og småsøsknene ble pårørende og måtte forberede seg på en hard kreftbehandling, og at det slett ikke var sikkert at moren kom til å overleve. Det ble viktig for Maja å dokumentere prosessen, skape minner og være sammen. Lage rom for lek og moro – også. Hun tok frem kameraet.

Lek og alvor

Det som skulle bli ett fotografi til en konkurranse, ble til flere hundre. Bildene ble deretter satt sammen slik at det ser ut som de beveger seg. I filmen ser vi småsøknene hennes leke med morens hår. Hun har alltid hatt langt hår, men nå skulle det snart falle av. Alvoret skinner igjennom i filmen, understreket av den spesialkomponerte musikken. Innspillingen er gjort i løpet av halvannet år, like lenge som kreftbehandlingen tok. Og behandlingen endte godt! Moren overlevde.

Lite informasjon

Nå håper Maja at andre som opplever at noen nærstående må gjennom kreftbehandling kan få nytte av filmen.

– Da jeg var ung og mamma ble syk, var det lite informasjon tilpasset min aldersgruppe. Jeg håper at denne filmen kan forberede andre på de forandringene kreftbehandling fører med seg. Nettopp håravfall er en slik forandring som det kan være lurt at barn og unge er forberedt på.

Vil normalisere bivirkninger

Hun forteller om en sjelden gang moren brukte parykk. Hun var i barnehagen for å hente lillebroren. På et tidspunkt tok hun parykken av seg. Da var det noen barn som ble temmelig forskrekket, skrek til og løp vekk. Selv om det var litt komisk, påpeker Maja behovet for å normalisere følgene av kreftbehandling. Noe som ikke nødvendigvis er så lett.

Kroppspress

– Det er et ganske sterkt press på hvordan man skal og bør se ut. Det er ikke lett å være annerledes uansett hvilken årsak som ligger bak. Alle som mister håret som følge av kreftbehandling får tilbud om parykk. Mamma brukte ikke sin særlig mye. Jeg er egentlig ganske stolt over at hun lot være, og gikk ute blant folk akkurat sånn som hun var. Jeg håper filmen kan motivere andre til å gjøre det samme, legger hun til.

Helt sjef

Moren, som selv er filmskaper, har stilt utstyr til disposisjon. Maja har også fått hjelp underveis, men filmen er det hun selv som står bak.

– Jeg har vært sjefen hele veien, smiler hun.

Med midler fra ExtraStiftelsen via Brystkreftforeningen har filmen nådd ut til store deler av verden. Filmen har vært vist på en rekke festivaler, og i 2017 vant hun en Golden Dove-pris for beste animerte dokumentarfilm under en dokumentarfilmfestival i Leipzig. Prisen var på 20 000 euro.

­– Jeg har flyskrekk og turte nesten ikke dra dit. Men det er jeg jammen glad jeg gjorde! Det er veldig morsomt og egentlig helt utrolig at filmen har blitt så godt tatt imot. Jeg var jo bare 16 år da jeg begynte, sier Maja.

Høster heder og ære

Nå lever filmen sitt eget liv der ute i verden. Innimellom besøker hun festivaler hvor hun henter hjem nok en premie. Og selv om det er stas å få heder og ære for filmen som sådan, er det en annen type tilbakemeldinger som gjør større inntrykk.

– Det blir ofte noen tårer under filmvisningene. Mange kommer bort etterpå og forteller sin krefthistorie og at de fant trøst i å se filmen. Slike tilbakemeldinger er mer givende enn premier, forteller hun.

Selv om hun nå er en premiert regissør, er det ikke film Dombås-jenta vil satse på. For tiden tar hun opp fag fra videregående skole og tar sikte på dyrlege-studier.

Se «Mammas hår» på nett: