Militær innsats for kreftsaken

– Jeg hadde kjent kulen lenge, men likevel kom diagnosen som et sjokk, forteller han når Ung Kreft møter ham om bord på fregatten.

– Kreftsaken er veldig viktig for meg. Gjennom å samle inn penger, perle armbånd og opplyse om at folk må sjekke seg, kan vi redde liv.

Håret var verst

Da Simon var 20 år, kjente han noe rart i den ene testikkelen. Han gikk på Sjøkrigsskolen og var opptatt med lange dager, så han tenkte bare at den merkelige klumpen ville forsvinne av seg selv. Etter en stund forstod han at han burde gå til legen. Der fikk han beskjed om at han hadde testikkelkreft. Etter å få fått diagnosen kom enda et sjokk: Han kom til å miste håret.

– Da jeg hørte at jeg skulle miste håret, var det som om livet mitt ble en film. Jeg fikk en pipelyd i øret og følte jeg ikke var tilstede i rommet. Jeg aner ikke hva mer legen sa den dagen, forteller Simon.

Kreften hadde rukket å spre seg til lymfene. Han måtte først igjennom en operasjon før han begynte på cellegift.

– Jeg likte ikke at jeg så syk ut da håret mitt forsvant. Identiteten min forsvant liksom med håret. Det ble mye caps i den tiden.

Inne i messa er det ikke lov med hodeplagg, så der hadde han ingenting å skjule seg bak. Heldigvis stilte kameratene på båten opp for ham både med gode samtaler og humor.

– Jeg spøkte mye om situasjonen jeg var i, for jeg følte at da ble det enklere for de rundt meg å forholde seg til sykdommen. Når jeg slo av en spøk, tok de det som et tegn på at de trygt kunne gjøre det samme tilbake, sier Simon.

Sammen om å bidra

Etter hvert kom tanken om å gjøre noe sammen for kreftsaken. En liten prosjektgruppe ble etablert, med Simon i spissen. De laget først en innsamling til Movember og Blå sløyfe for å rette fokus mot menns helse. Internt hadde de forskjellige veddemål som måtte gjennomføres etter som pengene strømmet inn. Det førte blant annet til at en i gjengen måtte barbere skjegget for første gang på seks år – til ivrig latter fra de andre.

Da mannskapet skulle gjennomføre sin tredje innsamling til kreftsaken, ønsket Simon å inkludere Ung Kreft også. De lå for øyeblikket til kai i Tromsø, så han kontaktet Ung Kreft Troms og Finnmark og spurte om de hadde noen perler de kunne ta med seg på ferden sørover. Da skipet satte kurs mot åpent farvann, arrangerte prosjektgruppa perlekvelder til stor ståhei. Alle fra menig til offiser bidro, og de perlet så effektivt at de måtte få hastepåfyll av perler i Trondheim.

– Jeg må understreke at jeg ikke har stelt i stand dette her alene. Alle har vært med. Det er skikkelig stas å gjøre dette sammen, sier Simon.

Åpenhet forebygger

I dag jobber Simon som ingeniør på KMS Otto Sverdrup. Han trives godt, og tar sikte på å jobbe seg videre opp i Forsvaret.

– Jeg har blitt tatt godt vare på av Forsvaret gjennom hele sykdomsperioden. Jeg fikk jo kreft mens jeg var under utdanning og satte meg som mål å følge vanlig studieprogresjon. Ved hjelp av litt tilrettelegging klarte jeg det. Det var hardt å trene seg opp igjen fysisk etter cellegiften, men det har jeg også klart. Hvis jeg er i litt dårlig form nå, er det min egen feil, sier han og humrer.

Han syns det er godt å vite at innsamlingsgleden på båten kan hjelpe andre som ikke er like heldige som ham.

– Men det viktigste er kanskje å snakke om det. Da jeg fortalte de rundt meg at de burde sjekke seg, var det faktisk en som oppdaget en kul. Men siden han kom tidlig til lege, hadde ikke kreften rukket å spre seg. Så til alle menn der ute: Sjekk dere! Og gå heller til legen en gang for mye enn en gang for lite.

Ung Kreft takker Simon og mannskapet på KNM Otto Sverdrup for en fantastisk innsats, og ønsker dem lykke til på ny seilas.