Månedens frivillige, Kenneth, hyller frivillighet og fysisk aktivitet

Ung Kreft feirer Frivillighetens år 2022 ved å hylle en frivillig hver måned. Kenneth Aas (34) er månedens frivillige i februar, og han krediterer fysisk aktivitet for at han fremdeles lever i dag. Full av lovord om frivillighet mener han at man gjennom å hjelpe andre, også kan hjelpe seg selv. Begge deler får han utøvd gjennom sitt verv som gruppeleder i lavterskeltilbudet Sjukt Sprek.

I den lille bygda Mostadmark i Malvik kommune, inneklemt mellom Trondheim og Stjørdalen, vokste Kenneth opp. Da han var bare 8 år gammel slo tragedien til; han hadde fått lymfekreft.

Fremover skulle kreften komme til å kreve mye av et ungt liv: en ytterligere runde med lymfekreft, en beinsvulst som ledet til amputasjon av foten som 12-åring, og til slutt et tilbakefall som førte til at den ene lungen måtte fjernes åtte år senere. For å få best mulig livskvalitet ble trening løsningen, så vel som hans lidenskap.

- Jeg brenner for fysisk aktivitet og merker godt på kroppen hvor mye det gjør. På grunn av mine forutsetninger har jeg et generelt lavere aktivitetsnivå, selv om jeg nok trener mer enn mange andre, sier Kenneth.

Kenneth Aas (34)

Livsstilsendring

I dag bruker Kenneth mye tid på trening i studio og er dessuten glad i å sykle på håndsykkel, jogging og terrengturer. Slik har det ikke alltid vært. Han forteller om hvordan interessen for trening og kosthold oppstod etter at han så seg nødt til å ta grep da han ble andpusten av å bøye seg for å ta på sko.

- Her må det gjøres noe, tenkte jeg, ellers går det galt. Etter amputasjonen ble jeg sittende i ro. En av hovedårsakene til mine utfordringer med generell aktivitet var at jeg ikke fikk ordentlige proteser. Den gang var det mer enn nok å gå 1 km flatt. Jeg begynte å tenke på kosten og å trene i studio.

Innspurt på tovet i Østersund, St. Olavsloppet

Livsstilsendringen fikk et midlertidig opphold da Kenneth fikk tilbakefall i 2008, men hjulet ble raskt dratt i gang igjen etter det. I tillegg fikk han tilpasset en langt bedre protese. Dette, samt den fysiske fremgangen fra trening, har blant annet resultert i mange turer i terrenget som flere har vært på over mila - et stort sprang fra der han startet.

- Slik både bestemor og jeg ser det hadde jeg ikke sittet her i dag om det ikke var for fysisk aktivitet – punktum! Legen min har også, i forbindelse med kontroll, sagt at denne treningen må jeg fortsette med.

Sjukt Sprek

Mostadmark har om lag 300 innbyggere hvor mange engasjerer seg for fellesskapet for å få ting til å skje, ifølge Kenneth. Den selverklærte "bøgdisen" er oppfostret på denne frivillighetsånden og har hatt flere ulike verv gjennom årene.

Da Sjukt Sprek skulle starte opp i Trondheim i 2015 hadde det kommet noen for øret at han var ganske aktiv med trening, og han ble dermed spurt om å være med.

- Da satt jeg fortsatt med lederverv i ungdomslaget og hadde ikke mulighet til å ha enda et verv. Men jeg sa at jeg var veldig interessert i å bli med og trene, og til å bidra så mye jeg kunne. Før dette hadde jeg ikke vært aktiv i Ung Kreft og var litt spent. Jeg ble veldig positivt overrasket, blant annet over hvor artig vi hadde det, hvilket fokus det var på arbeidet og hvor lite snakk det var om sykdom. I 2019 tok jeg over som gruppeleder.

Sjukt Sprek er et treningstilbud for unge mennesker som har vært behandlet for kreft og ønsker å komme i form igjen etter sykdommen. Ukentlig møtes gruppen for å trene sammen, og en gang i måneden blir en ny aktivitet introdusert. Foreløpig finnes tilbudet i syv byer. Kenneth beskriver det som en fantastisk mulighet og understreker at det er et inkluderende lavterskeltilbud.

- På Sjukt Sprek får man hjelp og tilrettelegging ut ifra ens fysiske forutsetning og behov. Trenerne er veldig opptatt av dette og finner alternativer. Det er en kjempefin mulighet til å få prøvd variert trening.

Motiverer hverandre

Kenneth er veldig engasjert mens han forteller om tilbudet han er frivillig for, og om hva det betyr for både ham og de andre. Han gleder seg over den betydelige fremgangen han ser i gruppa. Det finnes en tydelig sammenheng mellom fysisk aktivitet og livskvalitet, mener han.

- Mitt inntrykk er at folk kommer for lavterskel-trening, men kanskje like mye for å møte folk rundt samme alder i en lignende situasjon som dem selv. Én ting er den fysiske formen, men det handler også om det psykiske og sosiale. Vi ler mye sammen på trening og snakker om alt mulig. Det merkes godt at vi motiverer hverandre. Det gir meg mye å kunne trene med noenlunde de samme folkene hver uke. Det er dette med livsgnist. Tidligere behandling og mangel på fysisk aktivitet kan gjøre sitt. Det er veldig givende å se at personer i sin helhet løftes opp, sier han.

Hjelp andre – hjelp deg selv

Etter å ha fullført lærlingtid og oppnådd fagbrev i kontor og administrasjon for to år siden, er Kenneth i dag ufør med en avklart arbeidskapasitet på mellom 40-50%. For ham er det viktig å kunne bidra til et fellesskap, men han har dessverre møtt mye motgang i sitt forsøk på å tre inn i arbeidslivet.

Gjennom sitt verv får han bidratt og kan likevel utøve noe av det han liker best med kontor og administrasjon, nemlig service. Å være frivillig er dessuten med på å skape flere gode tilbud for både andre og Kenneth selv.

- Å hjelpe andre er givende og gjør at man selv får det bedre. Dersom man engasjerer seg kan man hjelpe seg selv, mange enkeltpersoner og lokalsamfunnet. Man kan skape veldig mye av å være frivillig.

Kenneth trekker i tillegg frem at man som frivillig i Ung Kreft får møtt og blitt kjent med mange forskjellige mennesker. Å ha et verv gir også verdifull erfaring.

- Jeg har utviklet meg mye, og det er flott å få med ledererfaring videre. Der jeg før kunne kjøre sololøp, er jeg nå litt rundere i kantene og opptatt av samarbeid i gruppe, sier han.

Stafettpinnen går videre

Kenneth kan anbefale alle å være frivillig, så lenge man har et ønske om å bidra og er villig til å ta ansvar.

- Syns du det virker spennende, vær med og prøv!

Til neste år fyller Kenneth 35 år og er i utgangspunktet ferdig i Sjukt Sprek. Han håper inderlig at andre vil la seg inspirere til å være frivillig og bringe stafettpinnen videre.

- Det er viktig å få inn og slippe til nye krefter og tanker. Knakende gode tilbud trenger også kontinuerlig forbedring og rekruttering for å bestå, understreker han.

En ny dør

Og veien videre for Kenneth? Han vil fortsette å engasjere seg. I første omgang har han meldt seg som frivillig til PIT (paraidrettssenteret i Trondheim). Han har i tillegg søkt allmenn påbygging, slik at han kan oppnå generell studiekompetanse. En ny dør åpnes, med mange muligheter bak.

Undertegnede er sikker på at fremtidige arbeidsgivere vil ha stor glede av Kenneths brennende engasjement og erfaring.