Den lange veien tilbake

Overraskende diagnose

Da Helge Øvreness var i de tidlige 20-årene, var fysisk aktivitet en viktig del av livet. Han elsket å bevege på seg og var opptatt av å holde seg i form. I tillegg studerte han musikk og sang i kor. En dag skulle Helge på sykehuset for å sjekke en kul han hadde fått på han kaller nede ved halebenet.

Men det han trodde bare var en sjekk, ble på kort tid noe mye skumlere. Etter en rekke undersøkelser ble det konstatert at han hadde leukemi, og allerede etter noen få dager var han i gang med behandlingen. Nesten over natta gikk Helge fra å være en aktiv mann i sin beste alder til å bli kreftpasient. Foran seg hadde han flere lange og utfordrende år. Det at det kunne være kreft kom veldig overraskende på.

– Før jeg fikk diagnosen var det ingen som hadde nevnt ordet kreft i forkant. Jeg ble bare sendt til en lege som var indremedisiner, men jeg forsto ikke helt hva det betød, forteller han.

Positive Helge

Prognosene var litt uklare for Helge, men han var sikker på at dette skulle gå bra. Begge foreldrene var utdannet sosionomer med sykepleie i bunn og var en enorm støtte. Behandlingen gikk sin gang, og han ble sliten. Det var vanskelig å få i nok seg nok mat og det som ofte følger med en kreftbehandling. Han passet på å gå hver eneste dag, selv om det bare var en liten tur i gangen. Selv da han fikk beskjed om at det var høy risiko for tilbakefall, var Helge positiv.

– Jeg tenkte aldri at dette ikke kom til å gå. Jeg prøvde bare å tenke på det som var rett foran meg og å løse det. Det var bare noe jeg måtte gjennom.

Foto: Iris Linnea Schaatun

Tilbakefall

Fordi risikoen for tilbakefall var høy, måtte Helge gjennom en benmargstransplantasjon. Han var en av de heldige som hadde en søster som var en match, og som kunne donere litt av benmargen sin. Transplantasjonen gikk som den skulle, og mye tydet på at Helge var på bedringens vei. Han var jo tross alt kreftfri. Men det skulle ikke helt gå veien denne gangen heller. Helge følte seg tung i pusten, og han fikk veldig tørre øyne og ble tørr i munnen. En undersøkelse viste at han kun hadde 50 prosent lungekapasitet, og at immunforsvaret hadde gått til angrep på Helges kropp og slimhinner. Selv da var Helge positiv og fortsatte med den lille aktiviteten han kunne.

– Jeg kan bekrefte at det er mulig å leve et fint liv med 50 prosent lungekapasitet, sier han.

Livstruende senskade

Men på tross av Helges evige optimisme ble situasjonen mer og mer alvorlig, og til slutt måtte han ha en lungetransplantasjon. Dette var første gangen Helge kjente på en håpløshet og en følelse av at dette kanskje ikke skulle gå bra. Det å skulle få lunger er en lang prosess og en omfattende operasjon. Han ble forespeilet en ventetid på ett og et halvt år, men det tok heldigvis bare tre uker.

– Det er meningen at du skal ha en bag pakket og klar sånn at du er klar til å dra til sykehuset når som helst. Men det tok såpass kort tid at jeg rakk faktisk ikke å pakke baggen min engang.

Helge var en av de heldige som fikk lunger i løpet av kort tid. Men etter operasjonen begynte den knallharde oppbyggingen, og mye måtte læres på nytt. I begynnelsen følte han at det gikk fremover hver eneste dag, og lenge kjente han på fremgang. Helt til det stoppet opp.

– I og med at det gikk så fort i begynnelsen, ble skuffelsen kanskje ekstra stor når det stagnerte. Plutselig kom ikke den store fremgangen, og det gjorde jo noe med motivasjonen.

Foto: Iris Linnea Schaatun

Drømmen om fremtiden

Selv etter mange år i oppoverbakke er Helge fremdeles den samme positive fyren han var før kreften. Men han er helt ærlig om at dette er en opplevelse han gjerne skulle vært foruten. Han drømmer om muligheten til å ha en heltidsjobb i fremtiden, og å få en kropp som fungerer i dagliglivet. Nå har han fått hjelp av personlig trener Eline Granne Andresen for å trene best og smartest mulig. Og ikke minst for å bli kjent med en helt ny kropp som ikke alltid samarbeider med hodet.

Hør Bekreftet – en prat om kreft og sånn i en podcast-app på mobilen din eller trykk på knappen under.