Samlingen som ble et vendepunkt

Da hele landet var stengt ned på grunn av koronapandemien, satt Øyvind Tvedte Langsnes på studenthybelen i Trondheim og kjedet seg. Plutselig oppdaget han en kul på halsen.

– Jeg er litt hypokonder av meg og ble ganske stressa. Jeg hadde ingen fastlege i Trondheim, så det måtte jeg skaffe meg i full fart.

Fastlegen sendte Øyvind videre til ultralyd.

– I løpet av undersøkelsen så jeg at røntgenlegen ble rar i ansiktet og stressa. Han ville ikke si hva det var, men jeg skjønte at det måtte være noe alvorlig, sier han.

Derfra gikk veien videre til Haukeland universitetssykehus. De fikk han diagnosen Hodgkins lymfom som er en type lymfekreft.

– Kreftlegen sa at 95 % som får denne diagnosen blir friske, så da pustet jeg lettet ut og tenkte at alt kom til å ordne seg.

Da Øyvind fikk vite om de gode prognosene, glemte han å ta med i betraktningen at han faktisk måtte igjennom en tøff kreftbehandling.

– Da jeg startet på cellegift, fikk jeg helt sjokk. Det var så beinhardt! Og da jeg i tillegg fikk en infeksjon, følte jeg meg veldig sårbar. Plutselig var det ikke sikkert at alt skulle gå bra likevel, forteller han.

Øyvind fikk både en fysisk og psykisk knekk. Det hjalp heller ikke at han bare kunne være sammen med foreldrene hjemme på Stord, på grunn av koronaviruset.

– I begynnelsen spilte vi brettspill og prøvde å holde motet oppe. Etter hvert ble det bare kjedelig, og jeg lengtet intenst etter mitt vanlige liv. Jeg snakket litt med kameratene mine gjennom gaming og på telefonen, men det er ikke det samme som å møtes og henge sammen.

På sykehuset ble Øyvind kjent med en fyr på samme alder, som han fikk god kontakt med. Han tipset om Ung Kreft sin helgesamling i Bergen.

– Samlingen skulle være etter vi begge var ferdigbehandlet, så jeg tenkte det kunne være fint å møtes igjen der som friske menn. Det kunne også være fint å treffe andre også i samme situasjon.

Samlingen ble ledet av en sosionom og en likeperson. Gjennom helgen snakket gruppen om mange ulike temaer.

– Det var så fint å sitte å prate. Jeg trodde vi bare skulle prate om kreft og elendighet, men vi snakket om alt mulig. Det var forløsende å sette ord på alt som hadde skjedd.

Sosionom i Ung Kreft, Heidi Engelkor, er veldig fornøyd med den første av i alt ni helgesamlinger.

– Vi visste at det var behov for et sånt tilbud, men hadde ikke turt å håpe at det skulle bli så bra. Dynamikken i gruppa var veldig fin, deltakerne støttet hverandre og gav råd og tips. Det ble gode samtaler, masse latter og selvfølgelig noen tårer, sier hun.

De gikk igjennom temaer som bivirkninger, øyeblikket de fikk beskjed om kreften, venner og familie, arbeidsliv og økonomi, seksualitet og fertilitet, og døden.

– Det gjorde ekstra inntrykk å snakke om da de fikk kreftdiagnosen. Flere hadde aldri delt det øyeblikket med andre.

– Vi ser hvor viktig det er for unge kreftrammede å møte andre i en liknende situasjon, og spesielt i lokalområdet. De får et nettverk og støtte i prosessen videre. Vi informerer også om Ung Kreft sine faste tilbud i området, som de kan bruke.

Øyvind har for tiden studiepermisjon, men han planlegger å dra tilbake til NTNU for å fortsette studiene i industriell økonomi. Livet etter kreften er greit, men det har tatt litt lengre tid enn forventet å komme på beina.

– Da jeg var under kreftbehandlingen, kunne jeg ikke forestille meg hvordan det skulle gå an å leve normalt igjen. Det var veldig inspirerende å treffe andre på helgesamlingen som var ferdigbehandlet og tilbake i jobb og studier. Da skal jeg også klare det.

Nå har deltakerne opprettet felles grupper på både Facebook og Snapchat.

– Det er godt å vite at man ikke er alene, og at andre tenker og føler det samme som meg. Jeg syns det er fint at vi holder kontakten videre, sier Øyvind.

– Jeg anbefaler alle å melde seg på en sånn helgesamling. Uansett hvor du er i livet nå, er det nyttig å snakke om det man har vært igjennom. Da blir man på en måte litt mer ferdig med det.