Sjukt Sprek 5 år i Bergen
6. februar 2014 var en spent prosjektgruppe og trener klare for Sjukt Sprek Bergens første trening. Oppmøtet var over all forventning, og siden den dagen har unge kreftoverlevere i bergensområdet møtt opp hver eneste treningsuke. Det viser at dette tilbudet ikke bare har vært vellykket, men også etterlengtet.
Trening er viktig etter en kreftdiagnose, ikke bare fysisk, men også psykisk. Det er mange brikker som skal på plass etter endt behandling, og det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Hva kan man trene? Hvor ofte? Og hvor hardt kan man presse seg? Mange har aldri trent før sykdommen, så veien til sofaen er kort og veien opp fra sofaen kan virke uoverkommelig. Derfor er Sjukt Sprek er så viktig. Det er et trygt sted å være. Man kommer som man er og får hjelp til å komme i gang sammen med andre som forstår. Og det aller kuleste er at deltagerne får motivasjon til å trene på egenhånd.
– Jeg ble trener i 2014 ved en tilfeldighet. Jeg hadde nylig kjempet meg gjennom en tøff sykdomsperiode med leukemi og gjennomgått en benmargstransplantasjon. Jeg visste lite om hva jeg gikk til og hadde heller ikke kjennskap til veldig mange andre pasienter, forteller tidligere trener i Sjukt Sprek, Christine Bruland.
– Men gjennom min rolle i Sjukt Sprek har jeg møtt helt utrolig mange flotte mennesker, med kun den ene tingen til felles – kreften. Samholdet, forståelsen, omsorgen, motet og håpet deltagerne våre viser er helt unikt.
Christine sier at det er ingen som forteller eller forbereder en på hva som kommer etter man er såkalt sykdomsfri. Man er full av forventninger til hva de vil tilbake til, men realiteten er at for veldig mange, så er veien tilbake nesten tøffere enn selve diagnosen. Mange må lære seg å gå igjen, spise igjen, snakke igjen, håret skal vokse ut og selvtilliten er dårlig. Stadig flere overlever kreften, og derfor er det viktigere enn noen gang å gjøre veien tilbake litt enklere.
– Jeg som mange andre sliter med senskader og bivirkninger som for eksempel fatigue. Men det å snakke med andre, dele erfaringer og tørre å spørre om hjelp, gjør at man kan klare å tilpasse seg og leve med dette også. Det viktigste jeg har lært er at alle historier, diagnoser, behandlinger og forutsetninger er ulike, og jeg må starte med blanke ark for hver person jeg møter. Ting tar tid, men klarer man av og til å spole litt i saktefilmen, så ser man også fremgang.
Sjukt Sprek Bergen har på disse fem årene lagt mest vekt på variert styrketrening, spinning og generell opptrening av kroppen. Det skal være gøy og motiverende å komme i gang med treningen. Timene kan være ganske tøffe, men inneholder alltid alternative øvelser, så alle kan trene etter dagsform og eget nivå.
– Vi gråter sammen og ler sammen, og det er rom for alt. I tillegg har vi møtt på mange flotte folk som har bidratt med ulike aktiviteter for oss. Vi har fått teste flere typer kampsport, padling, klatring, dansing, yoga, seiling og mye mer, sier Christine Bruland.
Christine har ikke lenger tid til å være trener, men er fremdeles med i prosjektgruppen. Femårsdagen markeres med en skidag på Voss for Sjukt Sprek Bergen.
– Fem år er gått, og vi gleder oss til minst fem nye, avslutter Christine.
