Sommersamling for pårørende og etterlatte 2023
Kl. 16 fredag ettermiddag den 9. juni begynte de 15 deltakerne til sommerens samling for pårørende og etterlatte å ankomme Sørmarka Konferansehotell. Noen skulle delta for første gang og var litt nervøse, og andre hadde vært med før og var spente på om de så noen kjente fjes. Alle hadde de til felles å være en del av klubben man ikke vil være en del av, men som man er glad for at eksisterer.
Samlingen er et av Ung Kreft sine tilbud for pårørende og etterlatte mellom 15 og 35 år. Målet er å skape en trygg arena der man kan sette seg selv i sentrum som pårørende eller etterlatt, og møte andre i lignende situasjon. Dette skulle vi prøve å få til med hjelp av et program satt sammen av både faglig innhold, samtalegrupper og sosiale aktiviteter i idylliske omgivelser. «Vi» besto av koordinator fra Ung Kreft Martine, psykolog Oddbjørn, og likepersoner fra Ung Kreft Marianne og Asgeir som selv har erfaring som pårørende og etterlatt.
Den faglige delen tok Oddbjørn seg av. Han hadde litt teori om ulike temaer som sorg og ventesorg, toprosessmodellen som illustrerer at det er vanlig å pendle mellom ulike faser, og hva man kan endre og ikke med situasjonen man befinner seg i. Han ga med andre ord noen knagger å henge sine egne erfaringer på. Marianne og Asgeir fortalte sine historier, og for flere var det litt uvant, men også veldig fint å høre historier der den syke ikke var i sentrum, men heller den pårørende eller etterlatte. Dette ga et fint grunnlag for å reflektere litt underveis, og deretter dele tankene med andre i grupper etterpå. Vi delte oss inn i tre grupper basert på om man var pårørende eller etterlatt, og Oddbjørn, Marianne og Asgeir ledet hver sin gruppe.
Det er noe eget å sitte i et rom fullt av mennesker, og høre at flere deler så åpent og ærlig om hvordan det er å leve tett på, eller ha mistet, en som man er glad i til kreft. Og da er det så godt å høre at alt det man føler, og måtene man reagerer på er normalt, og at man ikke er alene om å kjenne på disse tingene.
«(Det jeg tar med meg fra samlingen er at) mine tanker og reaksjoner på krise i familien ikke er unormale … Jeg føler det har blitt enklere å snakke om dette hjemme.»