Etter at Ingrid (25) ble syk som 17-åring, var hun redd hun ikke kom til å klare å fullføre lærlingtiden. Nå er hun snart ferdig med en bachelor i spesialpedagogikk.
«Det jeg har vært igjennom, har gjort meg sterkere.»
Høsten 2014: 17 år gamle Ingrid hadde nylig begynt i lærlingtiden sin som barne- og ungdomsarbeider da hun merket at noe ikke stemte med kroppen. Hun fikk plutselig vondt i ryggen og oppsøkte en fysioterapeut for plagene, men vedkommende fant ikke ut hva det kom av. Men da Ingrid oppdager en klump på halsen, oppsøkte hun fastlegen. Ingrid ble henvist til ultralyd, deretter biopsi.
Fredag 12. september ble hun innkalt til legen for å få svar på prøvene. Lymfekreft. Det første Ingrid begynte å tenke på og bekymre seg for, var hvordan det kom til å gå med lærlingtiden. Hun hadde jo akkurat begynt.
– Det var det viktigste i mitt liv på det tidspunktet, sier Ingrid Storm Bakke (25) fra Kristiansand.
Kreften var i stadium fire, og det ble oppdaget kreftsvulster både på halsen, over og under mellomgulvet, i leveren, lungen og ryggen. Dagen etter beskjeden var gitt, var Ingrid innom et kjøpesenter.
– Der begynte jeg å tenke på at jeg kanskje kom til å bli så dårlig at jeg ikke orket å gå på et kjøpesenter mer.
På samme tid som Ingrid ble syk, opprettet hun en blogg og en egen Instagram-konto for å oppdatere familie og venner om situasjonen.
– Da kunne de heller lese om hvordan ting gikk der, i stedet for at jeg skulle fortelle det samme igjen og igjen.
For Ingrid lå det også mye terapi i å skrive om livet som kreftsyk.
– Jeg kunne sette ord på ting, sier hun.
Da Ingrid kom tilbake på sykehuset, fikk hun vite at hun skulle videre til Radiumhospitalet i Oslo for flere undersøkelser, samt få første cellegiftkur der. Ingrid var i overraskende god form etterpå.
– Det overrasket meg positivt fordi jeg hadde forventet det motsatte.
Før Ingrid begynte å miste håret, klippet hun det kort.
– Da det begynte å falle av, tok jeg alt.
Halvveis i cellegiftkuren fikk Ingrid 40 i feber en natt og havnet på akutten. Det viste seg at hun reagerte på kuren hun gikk på, og måtte bytte.
– Feberen klarte de å få ned ved å gi meg antibiotika intravenøst.
Etter at Ingrid begynte på behandling, satt hun på sidelinjen og så hvordan venner nøt livet, festa og koste seg. Selv hadde hun mer enn nok med å komme seg gjennom dagene.
– Det var en stor kontrast mellom mitt og deres liv.
I februar 2015, etter et halvt år med behandling, fikk Ingrid siste cellegiftkur. 3. mars var hun på kontroll og ble erklært frisk.
– Det var en ubeskrivelig god følelse.
Hver dag hadde Ingrid som mål å gå en tur.
– På den turen var det en bakke. Det var ikke hver dag jeg orket å gå den bakken og måtte snu. I dag bruker jeg kanskje 10 minutter på denne turen, men den gangen brukte jeg en halvtime.
- Med gåstaver, legger Ingrid til.
Høsten 2015 begynte Ingrid gradvis å vende tilbake på jobben i barnehagen.
– I starten jobbet jeg bare et par timer om dagen, og etter dagen var ferdig så gikk jeg hjem og la meg.
I 2016 byttet Ingrid jobb og begynte å jobbe på SFO, og 1. juni 2018 bestod Ingrid fagprøven.
– Det er det største jeg har oppnådd så langt i livet. Jeg brukte dobbelt så lang tid på å klare det, men da jeg ble syk visste jeg ikke om det var mulig å gjennomføre det i det hele tatt.
Grunnen til at ting gikk så bra, og at Ingrid etter hvert kunne vende tilbake 100 prosent i jobb, tror Ingrid skyldes at hun ikke presset seg selv underveis.
– Jeg tok den tiden det tok å komme til hektene, og var tålmodig med meg selv underveis.
Året etter begynte Ingrid på påbygg, og siden 2019 har hun studert spesialpedagogikk ved Universitet i Agder. Til våren er hun ferdig med en bachelor.
– Jeg er stolt av meg selv.
For Ingrid har ikke målet vært å ha toppkarakterer, men å klare å gjennomføre.
– Det har vært en bragd nok i seg selv.
I 2016 så Ingrid en annonse om Ung Kreft på Facebook. Da hadde Ingrid allerede jobbet som frivillig for Kreftforeningen lokalt ett års tid, men savnet et tilbud for unge som hadde hatt kreft. Ingrid meldte seg inn som medlem og kort tid senere fikk hun invitasjon til årsmøte i fylkesgruppa i Agder.
– Det har gitt meg mye å møte andre unge i samme situasjon.
Ingrid begynte som kasserer i fylkesgruppa. Året etter ble hun leder, og siden i fjor har Ingrid sittet i hovedstyret som nestleder.
– Det er fint å ha en rolle hvor jeg kan jobbe for å legge til rette for at andre unge som berøres av kreft kan få et tilbud gjennom oss. Man er ikke alene. Vi er mange som forstår hvordan du har det og hva du går igjennom.
Ved å dele sin historie, håper Ingrid at hun kan vise andre at det kan gå bra.
– Livet er ikke over selv om du har hatt kreft, og det jeg har vært igjennom, har gjort meg sterkere.