Trening og skole gav mestring

Våren 2012 dro Rebekka til Bergen for å studere litteraturvitenskap. Hun har alltid har vært glad i bøker og språk. Samtidig som Rebekka var i gang med studiet, søkte det psykologiske fakultetet etter studenter til et forskningsprosjekt. Prosjektet gikk ut på å løse noen oppgaver mens man gjør en MR-undersøkelse. Rebekka meldte seg på.

– Grunnen til at jeg meldte meg på prosjektet, var at man fikk et gavekort på 500 kr. Jeg var jo en ”fattig” student og ville ha gavekortet, sier hun og ler.

Overraskende resultater

Det skulle vise seg at deltakelsen i prosjektet skulle bety mer enn et gavekort. Det ble oppdaget en skygge på MR-bildene. Legene forsikret henne om at det ikke var noe farlig, men at hun burde gå til jevnlige kontroller for å overvåke om noe endret seg.

– Det var ubehagelig å vite at noe var der, men jeg ble beroliget av legene, sier Rebekkka.

Ingen endring skjedde, og sommeren 2015 hadde Rebekka fullført en bachelorgrad i litteraturvitenskap og gikk videre på en mastergrad i barne- og ungdomslitteratur. Det var da legene oppdaget at skyggen hadde begynt å vokse. Det ble tatt flere bilder. Hun fikk vite at hun hadde en hjernesvulst. Rebekka måtte igjennom en omfattende operasjon og startet på cellegift.

– Jeg opplevde det som grusomt. Jeg var jo midt i studiet, sier Rebekka

Litt er bedre enn ingenting

Hun prøvde å være på skolen så mye som hun orket, men tok ingen eksamener. Hun ville prøve å fokusere på noe annet enn sykdom, så skolearbeidet ble viktig for henne. Selv om hun hadde lav blodprosent, klarte hun å sitte i ro å lese og skrive. Det gav mestringsfølelse, men behandlingen satte sine spor.

– Selv om behandlingen var over, følte jeg meg fortsatt ikke som meg selv. Formen var dårlig og jeg hadde mistet mye muskelmasse etter cellegiften, sier Rebekka.

I denne perioden gikk hun også gjennom et samlivsbrudd og alt føltes veldig tungt. Hun ble enda mer fokusert på masteroppgave for å få tankene bort fra bruddet og sykdommen. I samme periode meldte hun seg på trening i terapibasseng og gruppetimer på Haukeland. Hun hadde stort utbytte av treningen og energien kom gradvis tilbake.

I form med Sjukt Sprek

Etter at hun hadde levert masteroppgave med gode resultater innenfor normert tid, flyttet hun hjem til Stavanger. Hun ønsket å fortsette treningen, men var ikke klar for å trene på et vanlig treningssenter. Da hun fikk høre at Sjukt Sprek skulle starte opp i Stavanger, tok hun kontakt med prosjektgruppen og sa at hun gjerne ville bli med.

– Jeg merket raskt at Sjukt Sprek er en trygg plass å trene, og det ikke er så farlig om man ikke er like sterk som de andre. Treningen gjør det mulig for meg å ha en aktiv hverdag. Det er en god møteplass med fine folk og godt miljø, sier Rebekka

Rebekka er i dag både med i prosjektgruppen i Sjukt Sprek og i styret i Ung Kreft Rogaland. Hun jobber til daglig som litteraturformidler for barn og unge på biblioteket i Stavanger og trives godt med det.

– Jeg ser lyst på fremtiden, avslutter hun med et smil.