Årets hederspris til Martin Fjell

Han har stått på siden 2022 for å sikre et godt treningstilbud for kreftrammede i Oslo. I tillegg til å skape et trygt miljø for deltakerne, hvor de kan bli kjent med både kropp og helse på nytt, har Martin også tilrettelagt for et inkluderende sosialt miljø.

Fra venstre bak: Ane Celine, Kyra, Anniken, Mari, Marie

Foran: Erik André og Martin

Deltakerne i Sjukt Sprek får så mye mer enn bare en trener i Martin. Han har vært en essensiell pådriver for å få til et godt samhold i gruppa. Fellesskapsfølelsen man ser i Sjukt Sprek, beskriver Martin også som noe av grunnen til at han i utgangspunktet valgte å bli personlig trener: I dette yrket får han kombinere lidenskapen sin for sport og trening, med det å være sosial – to svært viktige ting for prisvinneren.

– Jeg har vært glad i å være aktiv hele livet, og var spesielt interessert i fotball og håndball i oppveksten. I voksen alder har det også vært en helt naturlig del av hverdagen å være i fysisk aktivitet, samtidig som jeg trives godt sammen med andre mennesker.

I nominasjonen omtales Martin som en som yter det lille ekstra, en ildsjel som gjør sitt ytterste for alle i gruppa. Alt fra å testkjøre løpeturer, til å komme med motiverende ord, til å dra med gjengen på karaoke. Det er lite Martin ikke har gjort for gruppen sin.

– Det er så fint å kunne gå på jobb og vite at man gjør noe positivt for andre, samtidig som man har det gøy. Dette føles mer som en hobby enn en jobb.

Det er veldig viktig for Martin at Sjukt Sprek skal være et pusterom i en hektisk hverdag, hvor fokuset er på deltakerne. Dette er deres egentid.

Martins innsats har gitt tydelige resultater: Gruppa startet med 5 medlemmer da den ble opprettet i 2022. I dag er det 26 medlemmer.

– Gruppen er veldig flinke til å gi meg tilbakemeldinger på hvor mye jobben jeg gjør betyr for dem, og det gjør jo at jeg hele tiden er motivert til å gjøre mitt ytterste for dem.

Våren 2017, mens Martin studerte til å bli personlig trener, mistet han broren sin til kreft.

Han beskriver det som utfordrende å være pårørende, og trekker inn hvor viktig det er for kreftrammede med tilbud som Sjukt Sprek:

– Man vil jo så gjerne være en god støtte, samtidig som man som pårørende ikke forstår hvordan det er å gå igjennom en slik sykdom. Man har jo ikke følt det på kroppen selv. Akkurat derfor er gruppa vår så viktig: Jeg har aldri hatt kreft. Jeg kan ikke relatere til hvordan det er å ha en kreftdiagnose. Men det er det andre som kan. Derfor er det så fint at gruppa blir en arena for å møte likesinnede, som forstår hva du går igjennom.

Hva motiverte deg til å ta videreutdanning i “kreft og trening”?

– Jeg er formet av oppveksten, og tar med meg historien min. Jeg har alltid hatt en faglig interesse for trening i forbindelse med sykdom, men da jeg mistet broren min til kreft inspirerte det meg til å ta denne videreutdanningen. Hans bortgang har også gjort at arbeidet mitt med kreftrammede betyr ekstra mye – det har vært veldig fint for meg å jobbe med Sjukt Sprek. Jeg føler jeg får stilt opp på min måte med å være trener.

– Fokuset i gruppen er ikke prestasjon, men verdien av å bevege kroppen. Vi trener med en helt klar og tydelig hensikt, forteller Martin.

Gruppemedlemmene i Sjukt Sprek er mellom 15-35 år. Å bli kreftsyk er gjerne også ekstra belastende i ung alder. Det kan oppleves sårt og vanskelig at kroppen ikke spiller på lag. Trening og rehabilitering har flere helsegevinster enn kun det fysiske – det er også godt for den mentale helsen. Martins håp er at treningen også virker selvtillitsbyggende.

– Jeg tror trening har alt å si for de som er i gruppen. Kreftbehandling er ofte ganske tøft for kroppen, det er vanlig å bli ganske redusert, så det er viktig å bli kjent med kroppens kapasitet og begrensninger på ny. Vi har fokus på å bygge god erfaring med kroppen og hva den tåler og er i stand til i tiden etter kreftsykdom, sier Martin.

Videre forteller han at han er opptatt av at deltakerne skal trene for å leve. Han er bevisst på å legge opp treningene hvor det er lett å tilpasse seg hvert enkelt nivå, og det er sentralt å lytte til kroppen istedenfor å konsentrere seg om prestasjoner. Målet er å bygge opp til hverdagen, hvor man benytter seg av treningserfaringene. Det er mestring i hverdagen som er målet, alle andre treningsmål blir sekundære.

– Realistiske målsetninger er viktig for langsiktigheten. Deltakerne setter sine egne mål, og jeg er der for å heie og støtte opp. Av og til må jeg trekke dem litt ned på jorden igjen, om jeg ser at de blir litt overambisiøse, flirer han.

Gruppen har treninger hver onsdag fra 18.00-19.30 i egen sal på SATS Ullevål Stadion på vinterhalvåret. Om sommeren trener de ute i Slottsparken. I tillegg til dette er de flinke på å ha sosiale sammenkomster: De har blant annet hatt halloweenfest, lunsj hjemme hos Martin, turer ved Sognsvann, og karaokekveld. I sommer har en av deltakerne invitert med hele gjengen til hjemstedet sitt, Kvikne. Her skal det gå i yoga, fjelltur og sosialt samvær.

– Det at noen er så trygge på gruppa at de ber alle med på tur føler jeg forteller så mye om det fellesskapet vi har klart å skape.

Hvordan jobber du for å få til de gode samtalene i gruppen?

– Det har blitt helt naturlig når vi møtes. Jeg kan gjerne stille noen spørsmål som gjør at en person i gruppa velger å dele erfaringer, og så slenger flere seg på. Men de ordentlig gode samtalene kommer som oftest på de sammenkomstene vi har og etter trening, så jeg har hatt fokus på å få til at vi treffes utenom treningene. Her får deltakerne god anledning til å møtes. Da oppstår de gode samtalene, forteller han.

Slik har Martin og gruppa bygget opp det gode samholdet de har i dag. Martins ønske er at gruppa skal være et sted der det er trygt for alle å være seg selv. Hvorvidt man har lyst til å dele erfaringer eller ei, det er opp til hver enkelt. Det skal være høyt under taket – på den måten legger man opp til et godt og trygt miljø for at deltakerne kan dele tanker og erfaringer.

– Ingen er heller like, og det skal det være rom for i gruppa også. Jeg synes det er kjempefint

Sjukt Sprek-treneren konstaterer at han er veldig takknemlig for å ha vunnet Hedersprisen 2024, men at det som fortsetter å motivere han er de fine folka han har i gjengen sin på Sjukt Sprek:

– Jeg har en enorm kjærlighet for gruppa, og jeg har stor respekt for reisene de har hatt, og hvor langt de har kommet. Jeg hadde aldri gjort dette om jeg ikke fikk så mye igjen for det selv, både i form av kunnskap og relasjonsbygging. Men det er selvfølgelig kjekt å få anerkjennelse i form av denne prisen, det setter jeg pris på, uttrykker han.

Prisvinneren trekker frem at det er givende å se deltakerne ta tilbake kroppen sin, og at det gleder han å se dem nå stadig nye milepæler på reisen sin. Alle deltakerne i gruppen har satt spor i Martin med sine historier, og det har vært sterkt for han å få ta del i fremgangen deres. Martin trekker frem et eksempel:

– Tenk da, du kommer haltende inn på første trening, og så plutselig står du der og har gjennomført ti kilometer. Det er fantastisk, utbryter Martin.

Sjukt Sprek-treneren avslutter med å fortelle at han er takknemlig og motivert for jobben sin, og han ser frem til å følge gruppen videre på ferden deres.