Unge stemmer - Sigrid
“
"Det må være godt å være ferdig med det!"
"Det må være godt å være ferdig med det!"
Jeg har ofte tenkt det samme i møte med kreftoverlevere: at det må være en lettelse å bli ferdig med kreft. Ingen flere cellegiftnåler, ingen flere strålebehandlinger og ingen flere brutale bivirkninger.
Da jeg fikk påvist lymfekreft for et år siden, 21 år gammel, var det én ting jeg fokuserte på – dagen behandlingen skulle være over. Livet mitt hadde stått på pause, og når jeg endelig ble «frisk», skulle alt tas igjen. Jeg fylte kalenderen med planer: festivaler, bursdag i storby og spontane turer. Nå var det min tur.
Jeg dro på en tredagers festival sammen med to av mine beste venner. Foreldrene mine mente det var ambisiøst, og på sykehuset ble jeg advart om ettervirkninger. Til alle sa jeg det samme: det var ingenting å bekymre seg for, jeg var i toppform. Ingen visste hvor nervøs jeg egentlig var. Det var bare en måned siden siste stråling, og jeg klarte fortsatt ikke en hel dag uten å sove flere timer midt på dagen.
På dag to sa det stopp. Vi hadde kjempet oss fram til første rad idet neste artist skulle på. Showet var fullt av pyro, og da den første flammen slo opp fra scenen, ble alt stille i hodet mitt. Jeg ble svimmel, hjertet løp løpsk, og kroppen gav etter.
Det var utmattelse – den legene hadde advart meg om, men som jeg ikke kunne forestille meg skulle føles slik. Jeg trakk meg ut av folkemengden og så konserten på avstand. Etterpå møtte jeg vennene mine igjen, og jeg har sjelden kjent på så mye skam. Jeg var på gråten av hvor sliten jeg var og ville hjem, mens de nettopp hadde hatt den beste konsertopplevelsen de kunne tenke seg. Igjen sto jeg der, den kjedelige.
Jeg kom hjem med en ny forståelse av kroppen min. Den tåler lite. Å være «frisk» føltes ikke som før. Under behandling var det lett – for både meg og andre – å forstå begrensningene mine. De var synlige. Det mange glemmer, er at den virkelige jobben begynner når man blir friskmeldt.
For meg har tiden etter behandlingen vært vanskeligere enn tiden under. Jeg lever med ettervirkninger, en ny kropp og en helseangst som følger meg hver dag. Kreftfri er ikke det samme som frisk. Jeg har vært kreftfri i snart et år – og jeg gleder meg fortsatt til dagen jeg kan si at jeg er helt frisk.
- Sigrid, 22 år
I Unge stemmer deler unge sine egne erfaringer med å være berørt av kreft. Historiene er ulike – noen handler om håp, andre om frustrasjon, mestring, sorg, humor eller alt på én gang. Felles for dem er at de gir et ærlig innblikk i hvordan livet faktisk kan se ut når sykdommen snur alt på hodet.
Har du lyst til å dele din historie – lang eller kort, rå eller forsiktig, ferdig bearbeidet eller midt i prosessen – hører vi gjerne fra deg. Send den til anne.silje@ungkreft.no.