Da Veronica oppdaget en kul på halsen i fjor, var hun redd det var kreften som hadde kommet tilbake. Heldigvis viste kulen seg å være godartet. – Det var en enorm lettelse, sier hun.
«Å bli syk i ung alder, satte livet i perspektiv.»
Da Veronica var 19 år, oppdager hun en kul på halsen. En dag hun er hos en fysioterapeut på grunn av spenningshodepine, viser hun kulen til henne. Fysioterapeuten ber henne oppsøke fastlegen.
At det kunne være snakk om kreft, var ikke i Veronicas tanker. Fordi hun ikke har noen symptomer, tror ikke fastlegen det er noe galt, men ber henne komme tilbake hvis kulen blir større. Etter hvert får Veronica flere kuler, og når hun kommer på Stord sjukehus for å ta ultralyd har hun i alt fire kuler.
Etter at hun har tatt ultralyd henviser fastlegen henne til Haukeland i Bergen med én gang for å ta biopsi. Etter at undersøkelsen er gjort, ringer faren til Veronica flere ganger og maser på avdelingen for å få svar på prøvene.
En kveld får Veronica en telefon fra sekretæren som sier at faren hennes har ringt og etterlyst prøvesvar. Hun kan ikke si så mye, men sier at legen vil ringe henne dagen etter for resultatet og hvilken behandling hun skal ha. Da skjønte Veronica at det var alvorlig.
– I det øyeblikket stoppet min verden opp et øyeblikk, sier Veronica Rød Eidsvik (30) fra Uskedalen.
Dagen etter får Veronica vite at hun har lymfekreft, og i det neste halve året behandles hun med cellegift og strålebehandling.
– Jeg ble ikke syk av kreften, men av behandlingen for å ta knekken på den. Det var knalltøft, og jeg ble kjempedårlig. Etter hver runde med en ny cellegiftskur, lå jeg i 14 dager etterpå.
Noe av det verste med å få kreft, var å miste det lange, mørke og tykke håret.
– Det var vanskelig å akseptere.
Etter at Veronica var ferdig behandlet, tok det henne flere år å bli frisk.
– Både fysisk og psykisk måtte jeg jobbe meg opp igjen, og det tok tid, sier Veronica som fikk et annet syn på livet etter hun ble frisk.
– Jeg vokste fort av denne erfaringen. Å bli syk i ung alder, satte livet i perspektiv.
De siste åtte årene har Veronica prioritert å reise. Hun har jobbet frivillig med ville dyr i Sør-Afrika og vært på backpacking Sørøst-Asia.
– Jeg har blitt mer opptatt av å leve, og ikke bare eksistere.
– Det er viktig å huske på at selv om man har en dårlig dag innimellom, så betyr ikke det at man har et dårlig liv.
I 2018 oppdaget Veronica plutselig en kul ved kjeven. Det gikk kaldt nedover ryggen hennes da hun oppdaget den. Var det kreften som hadde kommet tilbake? Hun oppsøker fastlegen som henviser henne til en øre-nese-hals-lege. I løpet av tiden hun venter på å få komme til spesialisten, gikk kulen tilbake av seg selv, men i november 2019 kom den plutselig tilbake.
Hun oppsøker fastlegen som henviser henne til ultralyd. Here we go again, tenkte Veronica i sitt stille sinn.
– Frykten tok overhånd, og alle gamle følelser rundt det som hadde rammet meg en gang, kom tilbake og gjorde meg urolig.
Det blir tatt både MR og biopsi, og Veronica får vite at hun kan ha enten en godartet eller ondartet svulst. Opereres bort måtte den uansett. Det viste seg at den var godartet, men at det kunne være en sjanse for at hun kunne bli lam i halve ansiktet når hun opererte den bort, fordi kulen lå tett inntil ansiktsnerven.
– Det gjorde operasjonen litt knotete, sier hun.
Da Veronica ble operert i juni i fjor, var hun spent på hvordan hun kom til å se ut da hun våknet.
– Det første jeg gjorde når jeg kom til meg selv, var å ta meg selv i ansiktet. Det var en enorm lettelse å oppdage at jeg ikke hadde mistet førligheten på den ene siden.
I tiden etterpå var Veronica, som hadde 30 sting i ansiktet, øm, men ettersom månedene gikk, ble hun bedre og bedre. Nå er hun helt bra igjen.
– Har man hatt kreft en gang, så er det lettere å få det igjen, men jeg går ikke rundt og bekymrer meg.
Veronica lar ikke kreften hun hadde for snart 10 år siden, eller redselen for tilbakefall, dominere livet hennes.
– Og så er det viktig å huske på at selv om man har en dårlig dag innimellom, så betyr ikke det at man har et dårlig liv.