Ord er mektige. Plassert i riktig rekkefølge, satt sammen til en fengslende poetisk dans, kan de endre verden; skarpere enn sverdet trenger de inn til våre hjerter og vekker noe i oss.  Ett enkelt ord kan være mektig nok til å forandre et liv for alltid. Som Marens liv, og så mange andres:

Kreft

I august 2021 postes det første innlegget på instagramkontoen @wordsbywalvik. Maren er opprinnelig fra Arendal, men bor nå i Oslo og jobber med markedsføring i Orkla. I bioen beskriver hun seg selv som en ord-sjonglør. På denne kontoen skal hun dele sine ord i form av dikt og små tekster. Hun behøver det. 

En måned tidligere har nemlig Maren fått voldsomme menstruasjonsblødninger som ikke vil gi seg. Det er kort tid etter koronavaksinen, og på nett leser hun om mange som har opplevd sammenheng mellom vaksinen og kraftige blødninger. Legen henviser henne til gynekolog, hvor ventetiden er lengre enn til vanlig.

- Jeg hadde mange tanker i hodet, og det å kunne dele disse med omverdenen gjorde at jeg følte meg litt mindre alene om det som skjedde. I tillegg tror jeg symptomene gjorde at jeg ga mer blaffen i hva folk ville si om det jeg skrev, sier Maren. 

Hos gynekologen får hun påvist celleforandringer. Maren får time for konisering, et lite inngrep som fjerner litt av livmorhalstappen, to måneder etterpå. “To måneder for sent”, skal hun senere skrive til følgerne sine på Instagram.

På Ullevål undersøker først én lege henne. Så to. Tre. En fjerde lege som egentlig har fri. Hun forteller Maren at de må ta en biopsi. Radiumhospitalet må antakelig kobles på, for det kan være at cellegift og strålebehandling må til. 

- Alle disse ordene rettes mot meg mens jeg ligger der og venter på at jeg skal få gå ut og bare ha litt vondt resten av dagen, og så være fin igjen, forteller Maren.  

Det er ikke noe annet å gjøre enn å vente på svar. Med lovnad om å få umiddelbar beskjed om resultatene, og med legens private telefonnummer for hånd, går Maren ut til bilen hvor samboeren venter. Hun har avslått å snakke videre med legene. Hvorfor skulle hun trenge det? Det her løser seg jo. 

Det er først når hun forklarer til samboeren hvorfor det ikke ble konisering at hun begynner å ta det innover seg. At situasjonen blir mer virkelig. 

- Jeg tenkte på hvordan ordene som ble sagt der inne kunne oppfattes av et annet menneske, og skjønte da hvor alvorlige de var selv. 

Bare noen dager senere, den 20. desember, kommer beskjeden de har fryktet: Det er livmorhalskreft. Maren må i behandling veldig snart, men først skal hun hjem til jul.

Fra barnsben av har Maren skrevet tankene sine ned i form av frie tekster, dikt og sanger. På familiens hytte i Mandal - som hennes oldefar for øvrig vant i poker mot den folkekjære forfatteren Thorbjørn Egner - er hyttebøkene fulle av dikt hun har skrevet opp igjennom.

Skriveferdighetene har nok Maren fra sin far, en dyktig ordsmed og historieforteller med journalistbakgrunn. Nå står han utstyrt med tusj foran et stykke gråpapir hengt opp på veggen. Mens de siste forberedelsene gjøres i de mange hjem før julen kan ringes inn, er det kalt inn til allmøte hos familien i Arendal. Faren til Maren noterer på gråpapiret og leder dem gjennom hvordan de må tenke fremover for hennes og hverandres skyld. Hvordan de må støtte hverandre.

- Jeg har en veldig fin familie - det var helt unikt. Dersom jeg skal råde noen til å gjøre det lille man kan når man får en slik beskjed, så er det å stå sammen med familie og venner, og være helt bevisste på hvordan man skal tenke. Det er jo ikke tøft for bare personen som får kreft, men også for alle rundt, sier Maren.

Sammen formulerer familien tre regler for tiden som kommer: 

1. Fra nå av har Maren fulltidsjobb som CEO i selskapet “Maren”, som hun skal drive godt sammen med sine nærmeste i rollen som styremedlemmer. Sammen med sine nettverk skal de aktivt jobbe for å komme seg gjennom dette best mulig. 
   
2. De skal være positive - irriterende positive. Det er ikke et alternativ å grave seg ned og tenke i verste fall. Jo visst skal de inn i en tung tid, men den skal bli så fin den bare kan. 
3. De skal prøve absolutt alt og snu enhver stein. De er ingen troende familie, men om siste utvei så er å snakke til høyere makter, eller prøve alternative metoder som healing, så skal de det. 

På en av årets siste dager vender Maren tilbake til Instagram etter et lengre opphold. Nå handler det ikke lenger bare om å ikke føle seg alene; hun har noe viktig å formidle.

“Har du en livmor? Følg livmorhalsprogrammet. Kjenner du en med livmor? Spre budskapet. Har du opplevd blødningsforstyrrelser etter vaksinen? Book en ekstra celleprøve nå. [...] Dette er større enn oss, men alle kan gjøre en forskjell”, skriver hun oppfordrende til følgerne sine, etter å ha fortalt dem om diagnosen. Fremover vil hun jevnlig poste tanker på kontoen, forteller hun videre.

- Den største grunnen til at jeg har villet være så åpen, har vært å formidle hvor viktig det er å sjekke seg jevnlig og ved symptomer. At vi må ta helsa vår på alvor, og at unge må ta HPV-vaksinen. Det finnes ingen ny kropp du kan bytte til om det går galt, du har bare denne. Det tror jeg mange glemmer, særlig de unge, sier Maren. 

Det har vært kjempeviktig for henne å skrive i denne perioden.

- Etter å ha fått kreftdiagnosen slengt i fanget, dukket mange tanker og spørsmål opp. Jeg har tatt opp flere av de tøffe tingene gjennom dikt og tekster. Når ting er vanskelig, skriver jeg mye mer. Med mange tanker og rot i systemet blir det viktig å få ting ut skriftlig - svart på hvitt. Da blir det tydeligere og lettere å forstå, og enklere å legge litt til side, sier hun. 

Bak en vogn

Mor og far

Vet de hvor heldige de var

Og vil blikket mitt avsløre

Hva det betyr

Å bli gjort ufrivillig barnløs

I en alder av tjuesyv

Den verste konsekvensen Maren så for seg dagen hun gikk til konisering, var risikoen for at hun i fremtiden ville føde for tidlig. Kort tid etterpå får hun vite at hun ikke kan få barn i det hele tatt. 

- Det var en veldig brutal beskjed å få, og det var noe av det verste i starten. Alle de andre bivirkningene og senskadene vet jeg ikke hvordan blir, men dette er konkret. Jeg er i en alder hvor mange jeg omgås med er gravide eller har fått barn. Det har vært tøft, men jeg har jobbet meg gjennom det, sier hun.

Husker du hva jeg sa

At jeg lovte å ikke dra

For jeg er en sånn som holder ord

Så mye sterkere enn du tror

Og jeg blir værende her til jeg dør

Ikke et eneste øyeblikk før

For Maren har det vært et stort pluss å kunne føle at hun har bidratt til å holde håpet oppe hos andre i lignende situasjon. Å være til inspirasjon i vanskelige stunder. Hun har hatt mange gode samtaler med følgere.

- Støtten de har vist meg har betydd, og betyr fortsatt, enormt mye. Gjennom instagram har jeg møtt mennesker som jeg vet jeg kommer til å ha kontakt med for resten av livet, og fått råd jeg vil dele videre til andre. 

Maren tror at alle kan ha glede av å sette seg ned og formulere noen ord. 

- Selv om det bare er for å ha selv, eller dele med de nærmeste. Det får deg til å forstå mer av hva du står i, slik at du kan se fremover. Eller det kan få andre til å forstå hva du går gjennom, sier hun. 

Frykten bor i meg nå

Den blir med dit jeg er

Og jeg må lære meg å leve

I dens nærvær

For lar jeg den styre

Så vil den ha mer

Går jeg rundt i blinde

Blir den alt jeg ser

Om alt går som Maren tror og håper, har hun nå blitt erklært kreftfri. Etter det hun har gått gjennom har hun blitt tvunget til å se annerledes på fremtiden når det kommer til mange ting.

- Det finnes jo en underliggende sjanse for tilbakefall som man er nødt til å forholde seg til. De neste ti årene skal jeg inn til kontroller, og jeg kan ikke la frykten for det styre livet mitt, sier hun.

Maren skal i stedet gjøre det absolutt beste ut av det livet hun har fått, og den kroppen hun har. 

- Jeg har aldri kunnet innfunnet meg med at livet mitt skal bli bare noenlunde ok, men nå tror jeg at jeg har litt mindre å tape på å prøve. Det verste som kan skje, har jo allerede skjedd.

Maren går en spennende høst i møte. Hun skal gradvis tilbake i jobb, og har flere sideprosjekter hun jobber med. Ønsket er sterkt om å fortsette å hjelpe andre.

Maren tror hun alltid vil kjenne seg litt alene med alle tankene sine.

- Men å formulere dem ned til ord og være åpen om dem har gjort det mye lettere. Ikke alle trenger å være like åpen som meg, tvert imot. Noen ganger handler det bare om å være åpen med seg selv, avslutter hun.  

For ord er mektige. Og med dem kan du begynne å ta makt over ditt eget liv.

Etter at denne artikkelen ble skrevet, fikk Maren dårlige svar på prøvene, noe hun delte med sine følgere på Instagram.

Det er vanskelig å skrive det jeg skal
skrive nå. Ingenting i meg var forberedt på dette, og jeg skulle så gjerne ønske det var annerledes.

Sannheten er at jeg kjenner den. Jeg kjenner kreften i hver eneste lymfeknute fra halsen til bekkenet, jeg bare håpet så inderlig på at jeg tok feil. Jeg skulle jo være ferdig nå. Jeg skulle jo videre. Nå må vi leve sammen, vi to. Kreften og jeg. Og det forandrer alt, men samtidig forandrer det ingenting. For ingen av oss er udødelige. Ingen av oss vet nøyaktig hvor lang tid vi har igjen. Alt jeg vet er at min skal fylles med nok glede og nok sorger til å romme femten liv på rad eller mer. I går og i dag og for all fremtid vil jeg være akkurat her, akkurat nå. Akkurat lenge nok.

Tid var aldri målet uansett.

/M.