Pia

Jeg heter Pia og er 33 år gammel. Jeg er både kreftrammet og etterlatt. Pappa døde av kreft da jeg var 19 år. Som pårørende følte jeg på lite inkludering, ivaretakelse og støtte fra helsepersonell.

Som 29-åring ble jeg ferdig med utdannelsen som kreftsykepleier, og min visjon var: «Tenk hvis jeg kan være den som gjør det litt mer tålelig å stå i den verste perioden av livet som kreftrammet eller pårørende?» Jeg ønsket å være det helsepersonellet jeg så sårt manglet og savnet da pappa var syk.

Lite visste jeg at jeg bare to år senere skulle bli syk selv. Høsten 2022 fikk jeg diagnosen aggressiv brystkreft med spredning til lymfer. Min historie handler om tap, sorg, kampvilje, glede, motivasjon og håp.

Glenn

Hei, mitt navn er Glenn.

Jeg er 29 år gammel og i en alder av 17 ble jeg diagnostisert med en hjernesvulst (medulloblastoma) og gjennomgikk kirurgi, kjemoterapi og strålebehandling. Dette medførte store endringer i mitt liv hvor jeg måtte håndtere utmattelse, infeksjoner, kvalme, hårtap og andre fysiske, emosjonelle og sosiale utfordringer i årevis. Livet stagnerte, mens alle andres liv fortsatte. Jeg valgte å være positiv og motivert til tross for stor motgang og fant ny mening i livet gjennom humor og et fellesskap blant andre kreftrammede. I en tid hvor livet virket meningsløst fant jeg strategier som hjalp meg med vanskelige tanker og måter å bearbeide tapsopplevelsene. Jeg var ikke lenger den samme Glenn, og jeg måtte finne en ny identitet.

Jeg ønsker å fortelle min historie til andre kreftrammede for å spre håp, men også redusere følelsen av å stå alene med noe vanskelig og skape en tilhørighetsfølelse. Jeg ønsker samtidig å vise frem kreftperspektivet til helsepersonell og studenter som skal bli helsefagarbeidere for å gi innsyn til hva det er kreftpasienter gjennomgår.

Jeg tilbyr en tankevekkende og humoristisk, men også faglig presentasjon som gir innsikt i hvordan det kan oppleves å bli kreftsyk og hvilke utfordringer som oppstår. Jeg håper å kunne inspirere til å tenke positivt og formidle hvordan det er å bli kreftsyk og hvordan livet etter kreft kan være.

Marte

Mitt navn er Marte, jeg er 24 år gammel og studerer til å bli lege. Tidlig i 2020 fikk min kjæreste Albert uhelbredelig gallegangskreft. Fra å være aktive og eventyrlystne unge voksene ble vi over natten pasient og pårørende. Albert gikk gjennom et ekstremt krevende behandlingsforløp med mange inngrep, infeksjoner og plager. I august 2022 ble behandlingen avsluttet og vi visste at Albert snart skulle dø.

Gjennom hele forløpet ble håp, og justering av livsmål nøkkelord som preget hverdagen vår, slik at vi fortsatt fikk mulighet til å oppleve glede og mestring i en svært krevende situasjon.

Albert døde 30.november 2022.

Jeg er med i Fortellerkorpset da jeg ønsker å snakket høyt om et skummelt tema - døden. Både det å akseptere den og hvordan leve så godt som mulig når man vet at det er det endelige utfallet. Jeg ønsker også å dele erfaringer fra hvordan det er å være pårørende og etterlatt i ung alder, og hvordan alle aspekter ved livet endres.

Ingrid

Jeg er 34 år, adjunkt og delevis ufør. Jeg er pensjonert landslagsutøver i svømming. Utøver på curlinglandslaget.

I desember 1997 ble jeg diagnostisert med ewing sarkom, da var jeg 8 år. Jeg amputerte hofta i 1998 og resten av beinet i 2018. Jeg lever med fatigue og andre senskader etter behandling som barn.

Du kan høre meg fortelle om hvordan det var å ha kreft som svært ung, hvordan drive idrett på høyt internasjonalt nivå, og hvordan ta hensyn til senskader etter behandling.

Silje

Jeg var 28 år og hadde endelig blitt gravid etter 2 forsøk med prøverør. Kroppen var i forandring, noe jeg tenkte skyldtes graviditeten. Men følelsen av at noe ikke stemte ble større og større. I svangerskapsuke 26 hadde jeg time til mammografi og fikk påvist brystkreft med spredning. 1 måned etter hilste datteren min på verden, mens jeg forberedte meg på å ta farvel med den.

Månedene som fulgte besto av bleieskift og våkenetter, behandling med cellegift og immunterapi, legetimer og trilleturer. Min historie handler om hvordan det er å leve med en uhelbredelig sykdom. Frykten for å ikke få oppleve å se datteren sin vokse opp. Redselen for at hun ikke kommer til å huske deg. Den handler også om hvor viktig det er å finne gleden i små hverdagslige øyeblikk. Hvordan man må leve hver dag. Og at man ikke må miste håpet, selv hvor mørkt det kan se ut.

David

Hei, jeg heter David og jeg er 23 år. 24 desember 2018 fikk jeg det første symptomet. To måneder senere fikk jeg diagnosert krefttypen Ewing Sarkom. Jeg var da 18 år og nesten ferdig med videregående skole. På én uke mistet jeg alt jeg hadde jobbet for i over 12 år.

Som veldig aktiv ungdom handler min historie om hvordan det er å ha kreft som 18-åring, hva som skjedde med den aktive livsstilen, hvordan alt rundt meg kollapset og hvordan jeg kjempet meg tilbake. Jeg tror at om man virkelig går inn for noe så kan man oppnå store ting og virkelig gjøre en forandring.

Jeg er med i fortellerkorpset for å vise hvordan det er å ha kreft som ung og hvordan de rundt kan hjelpe på veien. Jeg håper å kunne vise andre som er i en tøff situasjon, at det finnes lys i enden av tunnelen, tross alle hindringene man står ovenfor.

Tonje

Hei, jeg heter Tonje og er blitt 30 år gammel. Sommeren 2022 kjente jeg en kul i brystet mitt. Dette var starten på en reise jeg aldri trodde jeg skulle være med på. Jeg fikk påvist brystkreft med spredning til lymfeknutene, og ble fortalt det at det neste året mitt kom til å bli tøft både psykisk og fysisk.

For meg ble hele behandlingsperioden annerledes enn jeg trodde, siden jeg nesten ikke var syk av cellegiften. Jeg hadde startet i en ny jobb en uke etter første cellegiftkur, og hadde mulighet for hjemmekontor. Jeg er kjempeglad for at dette var en mulighet og at min arbeidsgiver la til rette for det. Dette gjorde at jeg også kunne jobbe igjennom hele behandlingsperioden og at jeg kunne bidra og ikke bare være syk. Så lenge man kan jobbe noe, er man en ressurs, og det er jeg utrolig glad for at mine sjefer så.

Jeg vil vise hvor viktig jobb kan være i en periode i livet hvor ingenting annet er normalt. Og om man klarer å jobbe noe så er man en ressurs, uansett hvor mye, det handler bare om å legge litt til rette for den enkelte.

Ingvild

Mitt navn er Ingvild, og jeg fikk lymfekreft da jeg var 25 år, og høygravid.

Min fortelling handler om et liv som ble totalt forandret, og om å se muligheter og potensial i en ny tilværelse. Jeg vil formidle utfordringer og hindre i et liv med senskader, men også vise strategier og håp for å leve et verdifullt og meningsfullt liv. Kreft skal ikke være grunn til tabu og skam. Jeg ble med i Fortellerkorpset for å gi et ungt ansikt til sykdommen, som formidler håp.

Caroline

Tenk deg at du er 20 år og student. Du skal på utveksling til et land på andre siden av kloden og ha den beste opplevelsen i ditt liv. Du blir så veldig raskt syk, og legene finner ikke ut av hva som feiler deg før et halvt år har gått mens du har slitt deg gjennom skolehverdagen med intense smerter. Legen forklarer deg, ved hjelp av google translate, at du har en sjelden kreftlignende sykdom.

Dette er min historie. Mitt navn er Caroline, jeg er nå 28 år og har nettopp blitt ferdig med kreftbehandling for denne sykdommen ved navnet Langerhans-celle histiocytose (LCH). Min behandling var lang og omfattende, noe som påvirket kroppen, selvfølelsen og min mentale helse.

Jeg valgte å bli med i Fortellerkorpset for å fortelle hvordan det er å være en kreftpasient som ikke har kreft, å ha en familie med minoritetsbakgrunn, mental helse og ikke minst hvor viktig det er å ha gode venner rundt seg.

Sander

Jeg er 27 år og jobber 100% som konsulent i Oslo. Slik var det ikke mange som trodde jeg kom til å ende opp.

Historien min handler om hvordan et liv som er nede i de mørkeste dalene kan komme seg ut og opp på de lyseste toppene - hvordan jeg som 13-åring fikk satt livet på pause i ti år. Den handler om sorg, glede, familie, tap, lærdom, fremskritt og tilbakeskritt.

Jeg var en ung gutt som hadde alle muligheter foran seg, men som over natten fikk livet snudd på hodet og måtte begynne å tenke helt annerledes. Jeg kan fortelle om det å leve i uvisshet både under og etter endt behandling, om senskader og usikre fremtidsutsikter.

Min historie er trist og mørk, men ender til slutt godt.

Jeg ønsker å kunne gi håp og motivasjon til de som føler at alt bare er svart, og føler at de har en lang vei foran seg. Jeg kan gi eksempler på hvordan tilrettelegging i hverdagen gjorde at jeg kom meg gjennom den vanskelige tiden, og jeg kan snakke om hva som hjalp meg å ta de stegene jeg trengte for å komme meg dit jeg er i dag.

Kristin

Hei! Jeg heter Kristin.

Da jeg var 33 år, fant jeg plutselig en kul som viste seg å være en svært aggressiv form for lymfekreft. Jeg ble behandlet og var raskt kreftfri, men like etter at behandlingen var ferdig fikk jeg symptomer på et alvorlig tilbakefall med svært usikre utsikter. Julen 2022 gjennomgikk jeg stamcelletransplantasjon for å bli kreftfri igjen.

Det har vært noen tøffe år som jeg aldri hadde kommet meg gjennom uten familien min og gode venner.

Min historie er en om sorg, smerte og store tap, men også om kjærlighet, samhold og om å ikke gi opp, eller rettere sagt, om å bli tatt med videre i livet og ikke gitt opp av dem rundt deg.

Ida

Hei, mitt navn er Ida og jeg er 26 år.

Da jeg var bare 7 år gammel fikk jeg akutt lymfatisk leukemi, og barndommen ble preget av cellegift, hårtap, tap av skole og venner, og jeg ble mobbet. I dag lever jeg med seneffekter etter sykdommen, og blir ansett som et medisinsk mysterium. Jeg vet ikke hvordan det er å være frisk, men jeg hvordan jeg lever med begrensninger, og at det går helt fint.

Jeg ønsker å være en del av Fortellerkorpset for å normalisere en hverdag med seneffekter, fjerne tabu rundt det å være ung uten å ha fullført skolen, uten å være i jobb, og å være ufør. Jeg vet hvor alene og ensom man kan føle seg, og jeg ønsker å vise at ingen er alene. Selv om man har opplevd mye negativt, så finnes det og mye positivt i livet. Jeg vil vise at bak skyene er himmelen alltid blå, og at det er i motbakke det oppover, selv om det er tungt.

Julie

Jeg heter Julie og er 22 år. I 2021 ble lillebroren min diagnostisert med hjernesvulst. Derfra begynte en lang ferd mot å bli frisk, som startet med protonstråling i Tyskland. Per nå er han kreftfri, men på grunn av mye senskader er det fortsatt en lang vei å gå.

Jeg vil være en del av Fortellerkorpset for å bidra til å skape åpenhet rundt det å være ung pårørende til et søsken med kreft. Jeg vil sette ord på de følelsene jeg selv kjente på da broren min ble syk som ingen snakket om. Men også hvordan andre kan være til støtte for både den som er syk og de som er pårørende i en tøff tid.

Carita

Jeg heter Carita og er 33 år. I september 2022 fikk jeg påvist livmorhalskreft. Jeg var i min beste alder og hadde endelig kapret drømmejobben etter to lange år i permisjon.

Min historie handler om det å få kreft når man er i sin beste alder og livet smiler til deg. Det å være syk når man er mor til tre barn, og det å kjenne på frykten for å måtte forlate barna i en alder av ett og to år.

Jeg er med i fortellerkorpset fordi jeg ønsker å dele min historie. Mange kan nok kjenne seg igjen i min situasjon og jeg ønsker å dele min historie for å belyse at vi er flere. Du er ikke aleine. Jeg fikk kreft, men jeg lever.

Lynni

Hei jeg heter Lynni og er 32 år. Jeg er pårørende og etterlatt. Pappa gikk bort til kreft i 2016 og jeg har tatt stor del i pappa sin sykdomsprosess siden han fikk påvist kreft for første gang i 2010.

Jeg er med i Fortellerkorpset for å fortelle min historie som ung pårørende og om hvordan livet kan raskt snu seg på hodet når et nært familiemedlem får kreft. Jeg ønsker også å belyse omstendigheter, kultur, følelser og tanker rundt ikke bare det å være kreftrammet, men sykdom generelt, spesielt hos barn og unge av foreldre med minoritetsbakgrunn.