Unge stemmer - Emma
Det er rart hvor fort livet kan bli delt i et før og et etter.
Da jeg fikk brystkreft, skjønte jeg ikke hvor mye det faktisk kom til å forandre. Det siste året har stort sett bestått av legetimer, behandling og bekymringer, mens jeg ser på sosiale medier at alle andre bare fortsetter livet sitt. Folk på min alder reiser, fester, gifter seg og stifter familie, mens de tingene føles veldig langt unna for meg.
Jeg kjemper med lite energi, mye angst og tanker om fremtiden. Jeg vet ikke om jeg kan få barn på den måten jeg alltid har sett for meg, og jeg er i medisinsk overgangsalder i en alder der de fleste knapt tenker på sånt. Jeg har måttet flytte hjem igjen fordi jeg ikke alltid orker de enkle tingene, som å lage middag eller bare få hverdagen til å gå rundt.
Det vanskeligste er kanskje følelsen av å ha blitt en annen person. Jeg kan kjenne på frykten for om noen noen gang vil velge et liv med meg, når livet mitt allerede føles så komplisert og tungt. Hvordan forklarer man kreft, overgangsalder og usikkerhet om fremtiden på en første date?
Jeg prøver å være håpefull, men hvis jeg skal være helt ærlig, så kjenner jeg mest på at det er fryktelig urettferdig. Jeg hater hvordan livet ble snudd opp ned, og noen dager er det den eneste tanken som får plass: at dette ikke skulle vært sånn.
- Emma, 26 år
Unge stemmer
I Unge stemmer deler medlemmer sine egne erfaringer med å være berørt av kreft. Historiene er ulike – noen handler om håp, andre om frustrasjon, mestring, sorg, humor eller alt på én gang. Felles for dem er at de gir et ærlig innblikk i hvordan livet faktisk kan se ut når sykdommen snur alt på hodet.
Har du lyst til å dele din historie – lang eller kort, rå eller forsiktig, ferdig bearbeidet eller midt i prosessen – hører vi gjerne fra deg. Send den til anne.silje@ungkreft.no.
