Unge stemmer - Ron Daniel

Livet endret seg raskt da jeg fikk diagnosen – fra ferie med samboeren min til sykehus, operasjon og behandling. Jeg har blant annet vært gjennom en våken hjerneoperasjon, noe som virkelig setter ting i perspektiv. Du blir konfrontert med alvoret, men også med hvor mye du faktisk tåler.

I etterkant ble jeg midlertidig lam i hele venstre side og slet med å snakke, gå og bruke venstre hånd. I dag går jeg fint, snakker normalt, spiser uten problemer og er tilbake i full trening. Jeg er overbevist om at mange år med strukturert trening og godt kosthold har gitt meg et bedre utgangspunkt for å håndtere det jeg har vært gjennom.

Samtidig tenker jeg lite på sykdommen i hverdagen. Jeg lever så normalt som mulig – trener, jobber og gjør det som gir meg verdi. For meg handler det om å leve, ikke bare overleve. Jeg setter meg stadig nye mål, og det gir meg retning og fokus.

Behandlingene er krevende, og jeg skal være ærlig på at jeg blir lei. Det er en belastning over tid. Likevel er jeg takknemlig for å få dem. De gir meg mer tid og bedre livskvalitet, og det betyr alt.

Det som har overrasket meg mest, er hvor mye mental innstilling har å si. Jeg har valgt en praktisk tilnærming: gjøre det jeg kan, akseptere det jeg ikke kan kontrollere, og fokusere på det som faktisk gir meg noe. Som en som er opptatt av trening og kosthold, har det vært krevende å ikke alltid kunne prestere som ønsket. Samtidig har aksept gjort det lettere å stå i situasjonen.

Til andre i samme situasjon vil jeg si dette: Ikke sett livet på pause. Du er fortsatt deg selv, selv om rammene har endret seg. Jeg har blitt mindre redd for å ta sjanser og gjøre det jeg har lyst til. Blant annet startet jeg en TikTok-konto (@rdfp91), noe jeg aldri ville gjort tidligere.

For meg handler det om å bruke tiden best mulig – og ikke være redd for å leve.

- Ron Daniel, 34 år