Tips til etterlatte

Sorgen kan ha ulike faser. Det er ikke alle som går gjennom alle disse fasene. Hvordan du opplever fasene er også individuelt, og det er vanlig å gå frem og tilbake mellom dem.

• Sjokkfasen, der du prøver å forstå hva som har skjedd.
• Reaksjonsfasen, der du kjenner gråt, tristhet, protest («det er ikke sant») eller sinne.
• Bearbeidelsesfasen, der reaksjoner blir satt i perspektiv og det begynner å gå opp for deg at vedkommende er død.
• Nyorienteringsfasen, der livet begynner å falle tilbake på plass igjen og du klarer å se mer fremover.

Vær åpen med de nærmeste rundt deg og snakk om hvordan du har det. Hvis det er vanskelig å prate med andre om sorgen, kan det være godt å skrive ned tanker og følelser du sitter med. Hvis du føler at du sorgen setter seg fast og det er vanskelig å komme deg videre, bør du snakke med en fagperson, for eksempel en psykolog eller sykehusprest. Du kan treffe andre etterlatte gjennom Ung Pårørende.

Informer skole/jobb om at du har mistet noen du er glad i. Det kan komme godt med at de rundt deg vet om det på de ekstra tunge dagene hvor du kanskje trenger fri eller å trekke deg litt unna.

Gi plass til følelsene. Hvis ikke kan sorgen fort hope seg opp. Gråt når du er trist, få det ut.

Det er slitsomt og energikrevende å sørge. Ta vare på deg selv og lag pusterom i hverdagen. Husk å sove og spise nok.

Det er lov å ha det gøy og le selv om du er i sorg. Ikke ha dårlig samvittighet for det.

Det finnes flere fine måter å minnes den døde på: besøke gravstedet, tenne lys, se på bilder eller video, høre på musikk, snakke med andre om den døde, gjøre aktiviteter eller dra steder som minner om den døde.

Kommer det merkedager eller høytider som er ekstra vanskelige, planlegg å gjøre noe helt spesielt sammen med venner eller familie, gjerne noe fint for å minnes den døde.

Det tar tid å sørge. Sorg og savn blir man kanskje aldri blir helt ferdig med, men det blir mindre vondt med tiden.