Hva gjør du når jobben ikke fungerer?

Du fikk jobben, men det ble ikke som du hadde tenkt. Leder og kollegaer forstår deg ikke, arbeidsmengden er for stor og formen er ikke så god som du trodde. Hva gjør du når jobben ikke funker? Her er løsninger på noen av de vanligste problemstillingene unge kreftoverlevere møter i ny jobb.

Manglende tilrettelegging

Hvis lederen din ikke tilrettelegger for deg, kan det hende hen ikke vet om hvilke muligheter som finnes. Kanskje vet ikke du det heller. Tilrettelegging på arbeidsplassen er utrolig mye mer enn å få en heve- og senkepult. Her finner du en oversikt over tilretteleggingstiltak du kan foreslå for lederen din.

1 av 5 får ikke tilrettelegging

En undersøkelse blant Ung Kreft sine medlemmer viser at 1 av 5 har hatt behov for tilrettelegging, men ikke fått det. De fleste som ikke får tilrettelegging, ønsker seg mer fleksibilitet som for eksempel hjemmekontor eller fleksibel arbeidstid. Les hele undersøkelsen.

Indre prestasjonspress

Sjefen valgte å ansette akkurat deg, og nå må du bevise at du var verdt å satse på. Til tross for senskader jobber du mer enn du orker, du sier alltid ja til flere arbeidsoppgaver, og hvis du er syk, jobber du hjemmefra. Du må jo få lederen din til å se hvilken god arbeidstaker du er, slik at hen kan gi deg en god referanse når du en gang i fremtiden skal søke andre jobber.

Ok, stopp der.

Å starte i en ny jobb er ikke en sprint, det er et maraton. Fordel kreftene og sørg for påfyll underveis. Sett grenser for deg selv og helsen din. Du får mest sannsynlig en bedre referanse hvis du viser at du er en stabil arbeidstaker, enn hvis du presterer ekstremt bra i perioder før du kollapser av utmattelse.

Uklare grenser

Du har hatt en fin og forståelsesfull prat med den nye arbeidsplassen om kapasitet og tilretteleggingsbehov. Kort tid etter virker det som om hele samtalen er glemt. Du drukner i oppgaver, du må jobbe overtid og det forventes at du er tilgjengelig døgnet rundt. Hva gjør du nå?

Sjekk arbeidskontrakten din. Hvor mye står det at du skal jobbe? Og hvilke arbeidsoppgaver står det at du skal gjøre? Be om et møte eller skriv en mail til nærmeste leder, og si at du jobber mer og med flere oppgaver enn det arbeidskontrakten sier. Forklar at du ikke har kapasitet til det, og at du fremover holder deg til avtalen dere gjorde da du ble ansatt.

Du kan også ha med deg noen i samtale med sjefen, så du ikke står helt alene. Disse kan hjelpe deg:

  • Tillitsvalgt på jobben. En tillitsvalgt er en ansatt på jobben som er valgt av de andre ansatte til å være deres talsperson overfor ledelsen.
  • Verneombud på jobben. Verneombudet er også valgt av de ansatte, og skal ivareta arbeidstakernes interesser i saker som handler om arbeidsmiljøet.
  • Fagforeningen din. En fagforening er en arbeidstakerorganisasjon som jobber for å ivareta dine interesser på arbeidsplassen. Hvis du er medlem i en fagforening, kan du få hjelp til konfliktløsing på jobben. Du får støtte av tillitsvalgte, ansatte i sekretariatet eller advokater, avhengig av hvor alvorlig konflikten er.

Misforstått ekskludering

Du har fortalt på jobben at du har vært igjennom kreftbehandling, og at du fremdeles har noen senskader. Det gikk fint og du fikk mye støtte. Men nå opplever du at du ikke blir spurt om å bidra på spennende prosjekter, og at andre tar beslutninger innen dine ansvarsområder. Når du tar opp dette med lederen din, er svaret at "vi ville spare deg for mer arbeid nå" eller "vi tenkte det ville være enklere for deg hvis vi bare tok den avgjørelsen". Hensiktene er kanskje gode, men ingen liker å bli forbigått.

Si til lederen at du gjerne vil inkluderes i nye muligheter på lik linje med andre. Så kan du selv, eller eventuelt sammen med leder, se på hva du kan ta på deg av nye oppgaver. Kanskje kan du bytte bort noen gamle oppgaver med nye.

Vær også tydelig på at siden du har fått et ansvarsområde, vil du være med å ta avgjørelsene på dette området. Det blir uforutsigbart hvis du plutselig får beskjed om endringer uten at du har fått være med i prosessen.

Alle på jobb prøvde å skjerme meg fra å bli overarbeidet, noe som resulterte i at jeg fikk god tid til å gruble på ting på jobb, når jeg egentlig bare ville jobbe og fokusere på noe jeg var god på.

– Ung kreftrammet

Feilberegning av formen

Du trodde du var klar for å jobbe, men nå famler du utslitt hjem etter hver arbeidsdag, legger deg i senga og sover til neste dag. Helgene går kun til å ligge på sofaen og hente deg inn så du skal klare en ny arbeidsuke.

Slik skal ikke arbeidslivet være.

Nå må du snakke med både nærmeste leder og fastlegen. Lederen kan tilrettelegge arbeidet, og fastlegen må vurdere om du har behov for sykemelding i en kortere eller lengre periode.

Hvis dette skjer med deg, ikke se på det som et totalt nederlag. Mest sannsynlig er det enkle grep som skal til for at du kommer deg ovenpå igjen. Kanskje kan du ha hjemmekontor og spare krefter på å slippe å pendle. Kanskje kan du få innvilget noen hvilepauser i løpet av dagen. Det finnes mange muligheter for at jobben kan fungere, selv om det ikke føles sånn akkurat nå.

Når du ikke er vant med å jobbe, må du trene opp tålegrensen din og finne ut hvor stor arbeidsbelastning du mestrer. Du vil kjenne på mange opp- og nedturer før du finner ut av arbeidskapasiteten din. Det vil kreve litt, men til slutt lander du på et nivå som fungerer for deg. Det kan være at du ender opp med å jobbe fulltid eller deltid, på den ene eller andre måten. Nøkkelen er å finne en arbeidsbelastning og arbeidsoppgaver du klarer å stå i over tid.

Sykepengestress

Hvis du ikke har hatt en jobb tidligere, må du jobbe i fire uker for å få sykepengerettigheter.

Hvis du hadde en deltidsjobb i studietiden, brukte du kanskje opp sykepengerettighetene dine da du var syk (det vil si at du fikk 52 uker med sykepenger i løpet av 3 år). Det betyr at du ikke har rett til sykepenger i den nye jobben, selv om du har jobbet der i mer enn fire uker. For å få rett til sykepenger igjen må du jobbe 26 uker sammenhengende i den stillingsprosenten som står i arbeidskontrakten. Hvis du blir syk, må du i utgangspunktet begynne å telle 26 uker helt på nytt igjen.

Mange unge kreftoverlevere prøver å skaffe seg nye sykepengerettigheter ved å bruke ferie og avspasering hvis de for eksempel får influensa. Noen jobber også mens de er syke. Vi ser at dette fører til dårligere helse for en allerede sårbar gruppe.

Her kommer en nyttig opplysning som mange ikke kjenner til:

Sykdom i arbeidsgiverperioden teller ikke! Du kan være syk i arbeidsgiverperioden uten at det går ut over de 26 ukene du må jobbe for å få nye sykepengerettigheter. Arbeidsgiverperioden er de 16 første dagene du er syk. Da er det arbeidsplassen din som betaler lønnen, mens etter 16 dager får du (eller arbeidsplassen) sykepenger fra NAV. Du kan altså fint ha en runde med influensa eller annen sykdom, så lenge du ikke er borte fra jobb i mer enn 16 dager, for da er ikke NAV involvert i sykemeldingen. Du kan også kan bruke egenmelding de tre første dagene.

Så lenge du ikke er syk utover arbeidsgiverperioden, kan du altså fortsette ferden mot den "magiske" sykepengegrensa på 26 uker, som om ingenting har skjedd.

Hvis du syns dette var vanskelig å forstå, kontakt Ung Kreft sin rådgivningstjeneste eller Kreftforeningens arbeidslivsrådgivning, så hjelper vi deg.

Overraskende senskader

De kan snike seg innpå deg uten forvarsel; senskader som dukker opp flere år etter kreftbehandlingen. Og nå som du har fått deg jobb! Maks irriterende.

Dette sidestilles med at andre ansatte brekker en arm eller får leddgikt. Livet skjer. Kanskje kan senskaden fikses, kanskje blir den kronisk. Dra til fastlegen og finn ut av hva som skjer i kroppen din. Kanskje trenger du sykemelding hvis senskadene skal fikses eller forbedres. Fortell nærmeste leder om hva som foregår, og lag en plan for hvordan du kan fortsette å jobbe med den nye senskaden. Som regel går det seg veldig greit til.

Tilbakefall eller ny kreft

De aller fleste blir friske etter første runde med kreftbehandling. Men så er det noen som får tilbakefall. Og så er det noen som får ny kreft som en senskade etter tidligere kreftbehandling. Jepp, det går faktisk an å være så uheldig. Sjansen for at det blir akkurat deg, er veldig liten.

Hvis du må i gang med en ny runde med kreftbehandling, kan det være lurt å stå i jobb så lenge du orker - hvis legen sier det er greit. Ikke bruk opp sykepengerettighetene dine før du virkelig trenger dem. Klarer du for eksempel å jobbe mens du er under utredning, så gjør det. Du må også holde kontakt med jobben mens du er sykemeldt. Du har blant annet plikt til å delta på oppfølgingssamtaler og dialogmøter, og medvirke til en oppfølgingsplan. Jo bedre dialog du har med arbeidsplassen under kreftbehandlingen, jo enklere blir det å komme tilbake.

Kreftforeningen har en fin oversikt over rettigheter og hva som skjer hvis du får kreft som arbeidstaker.

Rådgivningtjenester

Syns du noe på jobben er vanskelig? Ung Kreft sin rådgivningstjeneste og Kreftforeningens arbeidslivsrådgivning hjelper deg i spørsmål om arbeidslivet. Ung Kreft sin rådgivningstjeneste er for deg som er mellom 15 og 35 år, mens Kreftforeningen tar i mot spørsmål fra kreftrammede uansett alder.

Ung Kreft sin rådgivningtjeneste

Kreftforeningens arbeidslivsrådgivning

Les mer om