Studieteknikker for deg med hjernetåke

Det finnes ikke én, supereffektiv behandling mot kognitive utfordringer etter kreft. Men det er noe du kan gjøre selv for å klarne hjernetåken.

Når du har begrenset med konsentrasjon eller energi, må du studere smart. Flere av studieteknikkene og hjelpemidlene som presenteres her, er inspirert av unge kreftoverlevere som selv har måttet finne lure løsninger for å komme seg igjennom studiet.

Hjelpemidler

• Diktafon. Ta opp forelesningen eller les inn det viktigste fra pensum slik at du kan høre det igjen senere. Husk å be foreleser om lov til å ta opp lyd.
• Smartpen. Den kan både ta opp lyd og kopiere det som blir sagt og skrevet under en forelesning (spør foreleser om lov først). Notater, lydfiler og tegninger kan overføres til PC.
• Program som kan gjøre om tale til tekst. Dette fungerer blant annet i Word.
• Pensum på lydbok. For noen er det lettere å høre pensum i stedet for å lese det.
• Digitale tankekart. Med digitale verktøy kan du lage oversikter, diktere i tankekartet og få støtte gjennom bilder, video og lyd.
• Støydempende headset eller formstøpte støypropper. Dette reduserer bakgrunnsstøy og gjør det enklere å konsentrere seg. Vær forsiktig med å bruke det for mye, fordi det kan gjøre deg enda mer lydsensitiv.
• Apper som hjelper deg å huske små og store ting i hverdagen. Så slipper du å bruke unødvendig mye krefter på det. Husk å sette på alarm.

Studieteknikker

• Først bør du vurdere om det er realistisk at du studerer fulltid. Kanskje er det mer enn nok å ta noen få fag. Du skal ha overskudd til å fungere på fritiden, trene deg opp etter kreftbehandlingen, være sosial og eventuelt følges opp på sykehuset.
• Glem skippertak. Det fungerer ikke med kognitive utfordringer. Lag en plan i begynnelsen av semesteret, eller få hjelp til å lage en plan, for hvordan du kan komme deg igjennom pensum ved å studere jevnt. Husk å ta høyde for dårlige dager hvor det ikke er mulig å studere i det hele tatt.
• Lag gjerne ukeplaner også. Sett deg ned hver søndag kveld og lag en plan for hvordan du skal komme deg igjennom ukas pensum, forelesninger og innleveringer.

• Ikke alt pensum er like viktig. Det foreleser er mest opptatt av, er mest sannsynlig det dere får på eksamen. Konsentrer deg om det. Se også på tidligere eksamensoppgaver og les litteraturen som er knyttet til disse oppgavene (så lenge det er en del av nåværende pensumliste).
• Ikke legg opp til å studere i helgene, hvis du kan unngå det. Når man har kognitive utfordringer, er det ekstra viktig å koble helt av i perioder og la hjernen hvile.
• Be om å få tilsendt forelesningsnotater eller Power Point-presentasjoner i forkant av forelesningene. Hvis du møter forberedt, er det enklere å få med seg det som blir sagt, og du kan stille spørsmål om temaene du vet på forhånd at du har problemer med å forstå.

• Be om at foreleseren oppsummerer hver forelesning på slutten av økta. Det vil garantert flere enn deg sette pris på.
• Hvordan lærer du best? Noen går bare på forelesninger og åpner nesten ikke pensum, mens andre dropper forelesninger og bare leser. Finn den læringsmetoden som er best for deg, og hold deg til den uansett hva andre gjør.
• Repeter hva som ble gjennomgått på forelesning eller hva som stod i pensum. Skriv ned noen setninger, gjerne for hånd, lag et tankekart, finn en medstudent å snakke med, eller snakk med noen hjemme, for eksempel hunden. Ved å repetere i etterkant og sette ord på det, er det lettere å huske.

• Sett mobilen på "ikke forstyrr" mens du studerer. Stadige varsler fra mobilen hjelper ikke hvis konsentrasjonen er dårlig i utgangspunktet.
• Hvis du lett blir sliten i hodet av å studere, sett på en alarm på klokka med antall minutter du vet du klarer å pugge uten å bli sliten. Hvis det bare er fem minutter i starten, så setter du alarmen på fem minutter. Ta deretter en liten pause. Så går du i gang med fem nye studieminutter og en ny pause. Hold på sånn til du kjenner at du begynner å bli sliten. Da tar du en lengre pause og gjør noe helt annet. Etter hvert merker du forhåpentligvis at du kan utvide minuttene du studerer og korte ned på pausene. Mange bruker "Pomodoro-teknikken" med 25 minutter studier og fem minutter pause.
• Beveg deg i løpet av dagen. Økt fysisk aktivitet virker positivt på læring og gir hjernen viktig avkobling.

Ikke gå helt i kjelleren hvis du føler det er umulig å lære det du skal. Kontakt studieveileder og be om tilrettelegging. Du kan også be NAV eller studiestedet om å få en mentor som kan hjelpe deg gjennom studiet. Hjernetåke er som regel verst rett etter kreftbehandlingen, og så blir det ofte bedre etter hvert. Stress kan gjøre det verre. La studiene ta den tiden det tar.

Hvis du ønsker å komme i kontakt med andre unge studenter som sliter med senskader, er du hjertelig velkommen til å bli med på et arrangement med Ung Kreft eller snakke med en likeperson.

Vi ønsker deg lykke til med ...eh...hva heter det igjen... studiene!