Fertilitetsbevarende behandling

Noen opplever at det aller vanskeligste med å få kreft i ung alder er at kreftbehandlingen kan påvirke fertiliteten (evnen til å få barn). Ofte har våre medlemmer ikke kommet i gang med å skape sin egen familie når kreften rammer, og det kan være en stor belastning å ikke vite om man vil ha mulighet til å få barn når behandlingen er overstått.

Både cellegift, operasjoner og stråling kan føre til infertilitet (manglende evne til å få barn). Ikke alle leger tenker på at kreftbehandling kan påvirke fertiliteten, så derfor er det veldig viktig å selv spørre om dette, og om det er mulig å gjennomføre fertilitetsbevarende tiltak før behandlingen starter. Noen ganger er det ikke tid til det, fordi situasjonen er så akutt at kreftbehandlingen må startes umiddelbart. Andre ganger kan det hende at diagnosen i seg selv gjør at slike tiltak ikke er aktuelt. Men ofte kan noe gjøres, og her er en oversikt over de fleste fertilitetsbevarende tiltakene som tilbys i Norge.

Nedfrysing av sæd

Det vanligste fertilitetsbevarende tiltaket for menn er nedfrysing av sæd. Det kan gjøres selv etter at kreftbehandlingen er satt i gang, men jo tidligere du gjør det, jo bedre vil kvaliteten på sæden være. Dersom du ønsker deg barn etter endt behandling, kan den nedfryste sæden brukes til kunstig befruktning. Obs! Selv om du har fått tilbud om å fryse ned sæd, gir ikke det automatisk rett til kunstig befruktning.

Når du skal gi en sædprøve, må du gå inn på et rom på sykehuset og runke. Litt kleint, men forhåpentligvis verdt det. Hvis du ikke får det til, kan legen ha råd om andre måter å få ut sædceller på, som for eksempel vibrasjonsstimulering av penis eller finnålbiopsi av bitestikler. Så ikke gi opp etter første forsøk!

Nedfrysing av befruktede egg

Dette er en metode som tilbys kvinner til og med 40 år, som er i et fast og stabilt parforhold.

Først gjennomgår du hormonstimulering, og deretter høstes modne egg som så blir befruktet i et laboratorium. Embryoene (de befruktede eggene) blir fryst ned og bevart i inntil fem år. Når du forhåpentligvis er frisk igjen, kan embryoene tilbakeføres til livmoren, og du kan få en mulighet til å bli gravid. Dette kalles assistert befruktning.

Hormonstimulering og høsting av egg tar minst to uker, og derfor vil kreftbehandlingen bli noe utsatt. Dette er derfor ikke en metode som brukes dersom behovet for å starte kreftbehandlingen er akutt.

Nedfrysing av ubefruktede, modne egg

Denne metoden kan tilbys alle kvinner til og med 40 år, uavhengig av sivilstatus.

Først gjennomgår du hormonstimulering, og deretter høstes modne egg som blir fryst ned og bevart i inntil fem år. Når du forhåpentligvis er frisk igjen, kan eggene brukes i assistert befruktning. De nedfryste eggene lagres til du er 45 år.

Hormonstimulering og høsting av egg tar minst to uker, og derfor vil kreftbehandlingen bli noe utsatt. Dette er derfor ikke en metode som brukes dersom behovet for å starte kreftbehandlingen er akutt.

Nedfrysing av eggstokkvev

Denne metoden tilbys barn og kvinner til og med 35 år.

Eggstokkvevet blir fjernet ved kikhullsoperasjon. Behandlingen trenger ikke hormonstimulering, og kreftbehandlingen kan dermed starte nesten umiddelbart. Dersom du blir kreftfri, kan eggstokkvevet transplanteres tilbake. Da kan vevet sette igang en naturlig menstruasjonssyklus igjen, og du kan få mulighet til å bli spontant gravid ved samleie. Dersom du ikke blir gravid på naturlig måte, kan du bli vurdert for kunstig befruktning.

Nedfrysing av eggstokkvev har vært gjort i Norge siden 2004, mens tilbaketransplantasjon av vevet er en relativt ny prosedyre. Frem til og med 2018 har tre norske kvinner fått barn ved hjelp av denne metoden.

Blyskjold

Ved stråling er det viktig å beskytte kjønnsorganene i de tilfellene det lar seg gjøre, slik at fruktbarheten kan bevares. Dette kan gjøres ved hjelp av blyskjold. Det er også viktig å beskytte hodet mot stråling dersom det er mulig, for stråleskader på sentralnervesystemet kan påvirke produksjonen av hormoner som er nødvendige for modning av egg- og sædceller.

Flytting av eggstokker

For noen kan det være aktuelt å flytte eggstokkene ut av bekkenet, uten å fjerne dem, for å redusere stråleskader. Når behandlingen er ferdig, flyttes de tilbake igjen. Denne metoden tilbys sjelden, men kan være aktuell ved for eksempel livmorhalskreft og bekkensarkomer.

Eksperimentelle behandlinger

Det finnes eksperimentelle behandlinger som det er for tidlig å si om fungerer på ønsket måte, for eksempel behandling med medisiner (GnRH-analoger) som midlertidig stenger eggstokkene under kreftbehandling.

Ung Kreft ønsker endringer i bioteknologiloven

Ung Kreft arbeider for å endre § 2-16 i bioteknologiloven slik at nedfryste befruktede egg skal kunne lagres i mer enn fem år. Kreftbehandling og rehabilitering tar ofte lang tid, og vi ser at flere unge kvinner ikke rekker å benytte seg av de bevarte eggene før tidsfristen er ute. Siden det ikke er medisinske grunner for dagens korte oppbevaringstid, ønsker Ung Kreft at nedfryste befruktede egg skal kunne oppbevares etter samme prinsipper som § 2-17, som omhandler nedfryste ubefruktede egg og eggstokkvev (altså ingen absolutt grense)

Vanlige spørsmål

Har alle kreftpasienter krav på fertilitetsbevarende behandling?

Nei. Legen vil vurdere om du er en aktuell kandidat ut ifra hvilken kreftdiagnose du har, hvor sannsynlig det er at kreftbehandlingen vil skade fertiliteten, og hvor akutt det er at kreftbehandlingen må starte.

Koster det noe?

Nei, fertilitetsbevarende behandling er gratis for kreftpasienter.

Finnes det en nedre eller øvre aldersgrense for fertilitetsbevarende behandling?

Ja, og aldersgrensene varierer mellom de forskjellige fertilitetsbevarende behandlingene. Spør legen om du er innenfor den aktuelle aldersgruppen.

Hvor lenge bevares de nedfryste eggene eller sæden etter at kreftbehandlingen er ferdig?

Det varierer mellom de fertilitetsbevarende behandlingene, men som regel bevares eggene eller sæden så lenge du er i det man vanligvis ser på som fertil alder. Det er viktig at du snakker med legen om dette, for lengden på oppbevaringen kan påvirke hvilken fertilitetsbevarende behandling du velger.

Hvilken fertilitetsbevarende behandling er den beste?

Det er veldig individuelt og kommer an på hvilke faktorer du vektlegger. Når du diskuterer fertilitetsbevarende behandling med legen din, kan det være lurt å spørre om hvor lang tid det tar, eventuell risiko ved å utsette kreftbehandlingen og suksessraten for den fertilitetsbevarende behandlingen du vurderer. Noen pasienter takker nei til fertilitetsbevarende behandling — det er også greit, du bestemmer hva som er best for deg.

Hvilke resultater kan forventes ved fertilitetsbevarende behandling?

Fertilitetsbevarende behandling gir dessverre ingen garanti for at du får barn i fremtiden. Men hvis du tror at du en gang i livet kan få lyst på barn, kan det være verdt å prøve. Heldigvis kan mange kreftrammede fremdeles få barn på naturlig måte etter endt kreftbehandling – uansett om de har gjennomgått fertilitetsbevarende tiltak i forkant av kreftbehandlingen eller ikke.

Hvordan kan du vite om kreftbehandlingen har påvirket fertiliteten?

Infertilitet er definert som fravær av graviditet etter mer enn ett år med regelmessig samleie uten prevensjon. Menn som ikke klarer å få barn etter kreftbehandling kan gå til legen og sjekke om det finnes spermier i sæden. Det er verdt å vite at forbigående infertilitet hos menn kan vare i mange år etter endt behandling, for å så vende tilbake til normalen igjen. Men noen ganger er infertiliteten varig, og da kan legen finne ut dette.

Mange kvinner mister menstruasjonen under og etter kreftbehandling. Det kan være et tegn på for tidlig overgangsalder, men hos mange kommer den tilbake igjen, og du kan fremdeles få barn. Tilbakevendt menstruasjon er likevel ingen garanti for fruktbarhet, for kreftbehandlingen kan ha påført stor skade på eggstokkene. Når det er sagt, så hender det at kvinner som ikke får tilbake normal menstruasjonssyklus etter kreftbehandling, plutselig blir spontant gravide. Så det kan uansett være lurt å bruke prevensjon hvis du ikke planlegger å få barn.

Det er relativt vanlig at unge kvinner kommer i for tidlig overgangsalder etter endt kreftbehandling, fordi behandlingen har ødelagt nesten hele beholdningen av egg i eggstokkene. Sannsynligheten for å komme i tidlig overgangsalder er større jo eldre du er, og jo tøffere kreftbehandling du har fått. Legen kan sjekke om du er kommet i overgangsalderen ved å teste hormonnivået i blodet og foreta en gynekologisk undersøkelse, ofte med ultralyd. Symptomer på overgangsalder er blant annet svettetokter, humørsvingninger, søvnvansker, nedsatt sexlyst, tørre slimhinner og manglende menstruasjon. Ved overgangsalderen begynner bentettheten i skjelettet å brytes ned, og du risikerer å bli benskjør. For unge kvinner kan det i noen tilfeller være aktuelt å ta hormontilskudd, som for eksempel østrogen sammen med progesteron, for å forebygge dette. Slike tilskudd er ikke aktuelt ved alle kreftdiagnoser eller helsetilstander, og ved for eksempel østrogensensitiv brystkreft kan det være direkte farlig. Ta aldri hormontilskudd uten å diskutere det med legen din først.

Hvis du har plager eller spørsmål om fertilitet, bør du holde en god dialog med legen din og eventuelt gynekolog/urolog slik at du kan få den oppfølgingen du trenger.

Podcast: Bekreftet

Cilje (33) og ektemannen Kent sliter med å oppfylle familiedrømmen etter kreftbehandling. De har måttet ta et ufattelig vanskelig valg, og det er ikke enkelt å finne frem i fertilitetsjungelen. Hva slags alternativer har de egentlig, når de ikke lenger kan få barn på naturlig måte?

Hør episoden her