Tips til jobbintervjuet

Du er kanskje vant til avslag og har mistet troen på at du skal få en jobb, men nå som du skal til intervju, må du "fake it til you make it". Øv deg på å se selvsikker ut, selv om du skjelver innvendig. Lær deg en pusteteknikk du kan bruke rett før du går inn i intervjuet, som roer deg ned. Se deg i speilet hjemme og svar høyt på spørsmålene du tror kan komme. Du kan gjerne filme deg selv for å se kroppsspråket ditt og høre hvordan du formulerer deg. Hvis du utstråler at du har troen på deg selv, får andre det også.

Hvis du trenger tilrettelegging under selve intervjuet, har du krav på å få det. Du kan gjennomføre det digitalt eller i et universelt utformet lokale, med teleslynge eller på andre måter som gjør at du får vist deg fram på lik linje med andre søkere.

Hull i CV-en kan du gjerne legge frem når du syns det passer, eller vente til arbeidsgiver spør om det. Når det gjelder tilrettelegging, så anbefaler vi å vente så lenge som mulig med å si noe om det. Vent gjerne helt til du får direkte spørsmål om spesielle behov eller du blir tilbudt jobben. Hvis du venter til du får et konkret jobbtilbud, er sjansen mindre for at du blir diskriminert på grunn av funksjonsnedsettelsen din. Du må likevel si ifra om behov for tilrettelegging før du signerer kontrakten. Hvis du sier ifra etter du har skrevet under, kan det være et brudd på opplysningsplikten.

Selv om du har fått et jobbtilbud, kan arbeidsgiver trekke det tilbake hvis de ikke har mulighet til å tilrettelegge for deg. For å sette det på spissen: Hvis du har behov for mye hjemmekontor, kan ikke arbeidsgiver tilrettelegge for det hvis du søker jobb som lastebilsjåfør.

Under jobbintervjuet må du gi gode eksempler på hvordan du bruker kompetansen og egenskapene dine i praksis. Hvis du har synlig hull i CV-en, kan det være lurt å forberede noen eksempler på hvordan sykdommen har gitt deg noen fordeler. Med andre ord: Hva er din tilleggskompetanse?

Eksempel: "I tiden under og rett etter kreftbehandlingen måtte jeg planlegge dagen i detalj for å få til de tingene jeg ønsket. Jeg har tatt med meg strukturen og planleggingsevnene mine videre, noe jeg vil få god bruk for i denne jobben. Dere trenger ikke å lure på om jeg klarer å fullføre arbeidsoppgavene mine, for jeg lager alltid en plan som gjør at jeg kommer i mål. Hvis det dukker opp noen uforutsette arbeidsoppgaver, gir jeg beskjed slik at vi sammen kan prioritere hva som haster mest."

Andre eksempler kan være at du

• er blitt god til å håndtere stressede situasjoner (supert hvis du skal bli lærer eller flygeleder).
• er blitt flink til å sette grenser (en fordel hvis du skal håndtere vanskelige kunder).
• har fått kjennskap til NAV og helsevesenet (viktig hvis du skal jobbe i en av disse sektorene).
• blitt mer løsningsorientert (kommer godt med hvis du skal samarbeide tverrfaglig).
• gir ikke opp så lett (helt avgjørende når du står overfor kompliserte problemstillinger).

Sett deg ned og tenk igjennom hvordan dine egenskaper er en fordel i akkurat den stillingen du søker på. Les mer om tilleggskompetanse på temasiden om jobbsøknad.

Sykdom bør ikke ta for mye plass under intervjuet. Du skal tross alt vise hva du kan og hvorfor denne stillingen passer deg. Hvis du opplever at arbeidsgiver henger seg opp i sykdommen, må du snu fokuset tilbake til erfaringer som ikke er sykdomsrelaterte.

Eksempel: "Selv om sykdomserfaringen er noe jeg tar med meg i jobben på ulike måter, har jeg utdannelse fra… /erfaring fra… som i større grad er relevant for denne jobben. Jeg vil gjerne fortelle om..."

Hvis sykdommen ikke påvirker deg i dag, er det lov å si nettopp det og at ditt fokus ligger på det som skal skje fremover. Led gjerne samtalen over på din motivasjon for stillingen.

Mot slutten av intervjuet spør ofte arbeidsgiver om du lurer på noe. Noter spørsmålene på forhånd, det er lov å ha med notatarket. Noen av spørsmålene kan handle om dette er en plass du har lyst til å jobbe, og om dette er en plass du klarer å jobbe. Du kan du for eksempel spørre om:

• Hva gjør dere for å ivareta medarbeiderne deres? Spør om oppfølging, faglig påfyll, utvikling og vekst.
• Hvordan er arbeidsmiljøet? Hva gjør dere for å lage et godt arbeidsmiljø?
• Hvordan skal arbeidsoppgavene gjennomføres? Krever de god fysikk? Er oppgavene personavhengige, eller kan noen andre ta over oppgavene hvis man ikke kommer på jobb en dag? Er arbeidsoppgavene godt definerte eller vil det stadig dukke opp uforutsette oppgaver? Forventer dere mye overtid, eller er det greit å dra hjem etter normal arbeidstid?
• Hvilke arbeidsmetoder bruker dere? Legger dere opp til selvstendig arbeid eller samarbeid? Må man være fysisk til stede under møter, eller kan man delta digitalt? Må man reise mye i jobben? Har dere åpent landskap eller lukkede kontorer?
• Jeg trenger litt tilrettelegging. Her er et forslag til hvordan vi løser det. Vil dette fungere for dere?

Obs! Det kan være lurt å vente med å ta opp tilrettelegging til etter du har fått et konkret jobbtilbud, se punktet over som heter "Forklar hull i CV eller behov for tilrettelegging".

Hvis du legger frem en løsning på hvordan arbeidsgiver kan tilrettelegge for deg, kan det øke sjansene dine for å få jobben. Se mulighetene på temasiden om tilrettelegging.

Selv om du har sjukt lyst på jobb, skal du ikke ta til takke med hvilken som helst lønn. Gjør research i forkant og finn ut av hva andre med tilsvarende kompetanse og erfaring tjener. Hvis arbeidsgiver spør deg om hvilket lønnsnivå du ser for deg, kan du vise til en undersøkelse eller lønnsstatistikk og si at du forventer å tjene det samme.

Arbeidsgivere tilbyr ofte lønn som ligger litt under det de faktisk har mulighet til å gi. Hvis du mener at du blir tilbudt for lav lønn, finnes det ofte muligheter for å forhandle høyere lønn før du skriver under på kontrakten. Men da må du kunne argumentere for hvorfor din kompetanse og egenskaper bør lønnes høyere.

Hvis du har diverse helseutfordringer, er kanskje ferie og fritid mer verdifullt enn penger. Noen ganger kan for eksempel lønnet fri i jul og påske, fleksibel arbeidstid, delvis hjemmekontor eller trening i arbeidstiden være viktigere å forhandle om enn høyere lønn.

Pass uansett på at du ikke signerer noe du ikke er fornøyd med.