Hjelp og rettigheter for deg som er under utdanning

Hvilke rettigheter har du som student? Hva slags hjelp kan du som kreftrammet få for å fullføre utdannelsen? Her er en oversikt.

Før du søker studieplass

Generell studiekompetanse er nøkkelen til høyere utdanning. 3-årig videregående utdanning er den vanligste måten å få generell studiekompetanse på, men det finnes andre veier. I spesielle tilfeller kan du få fritak.

Særskilt vurdering

Hvis du på grunn av kreft eller senskader ikke har fått vist hva du var god for på videregående, kan du søke om særskilt vurdering. Da må du kunne dokumentere at de faktiske kunnskapene du hadde da du gikk på videregående skole, var bedre enn karakterene dine viser.

Realkompetanse

Hvis du ikke fyller kravet til generell studiekompetanse, kan du søke opptak til universitet eller høgskole med realkompetanse. Du må fylle 25 år eller mer det året du søker om opptak. Du må også ha relevant praksis eller utdanning, som kan veie opp for opptakskravet til studiet.

23/5-regelen

Fyller du 23 år eller mer det året du skal søke om opptak, kan du få generell studiekompetanse på grunnlag av 23/5-regelen.

  • Du må fylle 23 år eller mer det året du søker om opptak.
  • Du må dokumentere at du har fullført og bestått alle de seks studiekompetansefagene (norsk, engelsk, matte, historie, samfunn og naturfag).
  • Du må dokumentere minst fem års arbeidspraksis og/eller utdanning.
Fritak fra krav om studiekompetanse

Er du under 25 år, og kan dokumentere at du på grunn av kreft eller senskader ikke er i stand til å oppfylle kravet til generell studiekompetanse, kan du søke om fritak.

Reservert studieplass

Hvis du har vært igjennom kreftbehandling og trenger tid på å komme deg på beina igjen, kan du søke om reservert studieplass. Da får du en plass på studiet, selv om du ikke kan starte før om et år eller to.

Tidlig opptak

Hvis du trenger omfattende tilrettelegging ved studiestedet, kan du søke om tidlig opptak slik at studiestedet får tid til å tilrettelegge for deg før semesteret starter. Du kan få svar på søknaden rundt 20. mai.

Tilrettelegging på studiet og eksamen

Hvert studiested og utdanningsløp tilbyr ulik tilrettelegging. Du bør kontakte studieveileder så tidlig som mulig for å høre hva slags tilrettelegging du kan få.

Studiestedet har plikt til å tilrettelegge for deg, så langt det er mulig. Tilretteleggingen kan ikke føre til at du får lavere faglige krav enn andre. Du må kunne dokumentere tilretteleggingsbehovet med for eksempel en legeerklæring.

Tilrettelegging ved studiestedet

Eksempler på hva du kan be om:

  • Permisjon, hvis du trenger tid til å komme deg på bena igjen etter sykdom
  • Redusert progresjon (at du bruker lengre tid på å fullføre studiene)
  • Utvidet frist eller fritak fra innleveringer
  • Innleveringer i alternativ form, for eksempel muntlig høring i stedet for skriftlig innlevering
  • Fast plass i lesesalen og i undervisningslokalet
  • Tilgang til hvilerom
  • Reservert parkering
  • Støtte til transport
  • Tilrettelagt pensum, for eksempel pensum på lydbok eller digitale kompendier så du kan få dem lest opp ved hjelp av syntetisk tale
  • Tidlig tilgang til pensumlister, så lydbøker kan bestilles og produseres hvis du har krav på dette. Eller kanskje ønsker du å starte å lese pensum så tidlig som mulig for å veie opp for lav lesehastighet.
  • Forelesningsnotater / Power Points tilsendt i forkant av undervisningen
  • Ekstra oppfølging fra foreleser eller studieveileder
  • Digital undervisning, for eksempel strømming eller opptak av forelesningene som kan sees/høres i etterkant. Du kan også be om å få delta digitalt på seminarer og kollokviegrupper.
  • Tilgang til skrive- og retteprogram
  • Tilgang til program som kan gjøre om tale til tekst
  • Hjelpemidler fra NAV
  • Fysisk tilgjengelighet. Hvert enkelt studiested har selv ansvar for at det er universelt utformet.
  • Tilrettelagt bolig. Studentsamskipnadene må sørge for at minst 20 prosent av studentboligene er tilrettelagt for funksjonshemmede.
  • Individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, læremidler og eksamen.

Her er en oversikt over tilrettelegging på hvert enkelt studiested.

Over halvparten får tilrettelegging

En undersøkelse blant Ung Kreft sine medlemmer viser at over halvparten har hatt behov for og fått tilrettelegging for å kunne studere etter kreftsykdommen. De fleste har fått tilrettelegging under eksamen, redusert studieprogresjon eller ekstra oppfølging fra lærer/veileder.

1 av 4 har ikke fått tilretteleggingen de har hatt behov for.

Les hele undersøkelsen.

Tilrettelegging under eksamen

Eksempler på hva du kan be om:

  • Utvidet eksamenstid
  • Pauser underveis
  • Tilgang til hvilerom
  • Bruk av PC eller andre hjelpemidler
  • Mindre eksamenslokaler og i noen tilfeller enerom
  • Alternative eksamensformer

Husk å søke om tilrettelegging under eksamen innen fristen som kan være både uker og måneder før eksamensdatoen.

Alle læresteder er pålagt å ha en kontaktperson og en handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelser. Her er en oversikt over kontaktpersonene.

Viktig å vite om tilrettelegging i turnus og praksisperioder

Mange opplever at det er vanskelig eller umulig å få tilrettelagt turnus- og praksisperioder under studiene.

Det finnes ingen generelle retningslinjer for tilrettelegging i turnus og praksis. Du må sende en søknad til studiestedet og spørre om hva som er mulig å få til. Tilretteleggingen kan uansett ikke gå på bekostning av de faglige kravene. Ofte er antall turnus-/praksistimer i uka ikke mulig å justere, noe som kan være utfordrende for dem som for eksempel har fatigue.

I noen spesielle tilfeller kan du søke om særplass for turnustjeneste og praksisplass. Da får du en slags fortrinnsrett og kan søke på plassen du ønsker, og slipper å risikere å bli sendt til en annen del av landet for å gjennomføre turnus eller praksis.

Vurder grundig om du vil klare å gjennomføre turnus og praksis, før du begynner på studiet. Ikke bruk masse tid og krefter på et studie du uansett ender opp med å måtte avbryte på grunn av manglende tilrettelegging.

Jeg har senskader i knærne som gjør at jeg alltid har vondt. Dette var noe jeg informerte om før jeg aksepterte studieplassen. Jeg fikk beskjed at det var greit, og at de skulle tilpasse praksis for meg. Da tiden kom for praksis, sa de at nei, de kom ikke til å tilrettelegge. De sa at jeg ikke ville klare det, og at jeg måtte søke permisjon. Det var så provoserende fordi jeg hadde jo informert om dette fra starten og vært igjennom mange eksamener. Likevel fullførte jeg, på samme tid som de andre studentene, med de beste karakterene i teori og praksis av alle! Siste dag i praksis tok jeg et bilde med en av mine største supportere på praksisplassen og sendte det til dem som sa jeg aldri ville klare det. Under skrev jeg bare «Jeg klarte det».

– Ung kreftoverlever

Mentorordning fra NAV

Hvis du trenger ekstra oppfølging under studiet, kan du spørre NAV om du kan få en mentor. Da får du hjelp av en medstudent som gir deg faglig, sosial eller praktisk støtte på lærestedet, alt etter hva du trenger.

Hvis du for eksempel sliter med kognitive utfordringer etter kreftbehandlingen, kan mentoren følge deg opp personlig og sikre at du får med deg det viktigste fra pensum og forelesninger.

Dette er i hovedsak et tilbud til studenter som har utdanningsstøtte gjennom NAV, men det er også noen studiesteder som tilbyr dette til andre studenter med funksjonsnedsettelse. Mentoren hjelper deg i inntil seks måneder, men personer med nedsatt arbeidsevne og særlige behov kan få forlengelse i inntil tre år.

Antall timer per uke med mentor skal tilpasses ditt behov.

Studentsamskipnad

Ved de største studiestedene finnes det en studentsamskipnad. De har forskjellige tjenester for å ta vare på studentenes velferd, som for eksempel kantine, idrett, helsetjenester, barnehager og boliger. Kontakt dem hvis du trenger hjelp til noe som har med hverdagslivet ditt som student å gjøre. Her er en oversikt over studentsamskipnadene.

Flere av studentsamskipnadene har gått sammen om å lage en tjeneste hvor studenter kan spørre helsepersonell om det de lurer på, helt anonymt. Sjekk ut studenterspør.no

Juridisk hjelp

Hvis du skulle trenger juridisk hjelp, finnes det muligheter som ikke går hardt ut over studentlommeboka:

  • Kreftforeningens rettshjelp. Kreftforeningen har faste ansatte advokater, advokatfullmektiger og frivillige jurister som tilbyr råd og veiledning. Tilbudet er gratis.
  • Studenttilbud. Flere steder i landet finnes det tilbud som er drevet av jusstudenter, hvor de kan hjelpe deg med juridiske spørsmål. For eksempel Jussbuss i Oslo, Jusformidlingen i Bergen og Jusshjelpa i Nord-Norge. Dette tilbudet er også gratis.
  • Advokathjelp gjennom forsikring. Det kan være lurt å sjekke om du har dekning av rettshjelp gjennom forsikringene dine, for eksempel innboforsikring. Noen forsikringer gir redusert pris eller en periode med gratis rettshjelp.
  • Fri rettshjelp. For å ha rett på fri rettshjelp må du ligge under en viss inntektsgrense. Saker de tar tak i, er blant annet klagesaker til NAV, personskade eller oppsigelse i arbeidsforhold.
  • Juridisk hjelp gjennom fagforeningen din.

Økonomisk støtte ved utdannelse etter sykdom

Lån og stipend fra Lånekassen

De fleste som er under utdanning, får lån og stipend fra Lånekassen. Du kan få lån og stipend til en utdanning som tilsvarer åtte år på fulltid, men du velger selv hvordan du vil disponere tidsrammen. Det betyr at du kan få lån og stipend i mer enn åtte år hvis du studerer deltid.

Hvis du blir syk i mer enn to uker, kan du få sykestipend.

Betalingsutsettelse og rentefritak

Lånekassen kan slette renter på lånet for en periode hvis du har hatt lav inntekt og vært i en situasjon som gir rett til sletting av renter. Hvis du for eksempel er arbeidsledig, sykemeldt eller går på arbeidsavklaringspenger, kan det hende du har rett til rentefritak. Du kan søke om sletting av renter i inntil tre år tilbake i tid.

Du kan utsette regningen fra Lånekassen 36 ganger uten å oppgi grunn. Har du brukt opp utsettelsene dine, kan du likevel få utsatt betalingen i perioder med rentefritak.

Tilleggslån

Når du er over 30 år, eller har barn, kan du låne mer fra Lånekassen enn andre studenter.

Tilleggsstipend

Hvis du har senskader som ikke gjør det mulig å jobbe ved siden av studiene, kan du få tilleggsstipend. Du kan ikke ha annen arbeidsinntekt mens du får tilleggsstipend, men du kan for eksempel ta på deg frivillige verv.

Sommerstøtte

Hvis du ikke kan ha sommerjobb på grunn av senskader etter kreftbehandlingen, kan du søke Lånekassen om å få lån og stipend om sommeren. Du kan også få tilleggsstipend om sommeren.

Ungdomsrett

De fleste som går på vanlig videregående skole, har ungdomsrett. Det betyr at du har rett til videregående skole fram til det skoleåret som starter det året du fyller 24 år. Da kan du blant annet få utstyrsstipend og i noen tilfeller borteboerstipend. Hvis foreldrene dine har dårlig økonomi, kan du få enda mer stipend.

Tar du opp fag, har fullført tre år på videregående tidligere eller er over 24 år, har du ikke lenger ungdomsrett. Du kan få stipend og lån fra Lånekassen, men etter de samme reglene som for høyere utdanning.

Barnebidrag

Etter fylte 18 år kan du ha rett til å bli forsørget av foreldrene dine mens du gjennomfører videregående opplæring.

Opplæringstiltak fra NAV

I noen tilfeller kan NAV godkjenne utdanningen din som et opplæringstiltak. Du kan få støtte til

  • arbeidsmarkedsopplæring (AMO), som er korte arbeidsrettede kurs ut fra de lokale behovene i arbeidsmarkedet.
  • fag- og yrkesopplæring som følger læreplanene på videregående skoles nivå.
  • høyere yrkesfaglig utdanning (fagskole).
  • høyere utdanning på et universitet eller en høyskole. Arbeidsevnen din må være redusert, og du må være minst 22 år og ha fullført videregående skole.

Da får du dagpenger, arbeidsavklaringspenger eller tiltakspenger mens du studerer.

Sykepenger under utdanning

I utgangspunktet får du ikke sykepenger mens du tar utdanning. Det er likevel noen tilfeller der du kan ha rett til sykepenger fra NAV mens du studerer, for eksempel hvis du studerer deltid eller får utdanning godkjent som et arbeidsrettet tiltak fra NAV.

Bostøtte

Hvis er student og sliter med å betale boutgiftene dine, har du i utgangspunktet ikke rett til bostøtte, men det finnes unntak hvis du mottar spesifikke ytelser fra NAV. Kontakt NAV i kommunen du bor for mer informasjon.

Uføretrygd

Når du er uføretrygdet, kan du søke om at Lånekassen sletter hele eller deler av studiegjelden du hadde før du ble uføretrygdet.

Uføretrygd kan kombineres med studier. Du trenger ikke å melde studiene til NAV. Når du er uføretrygdet, er det kun hva du tjener ved siden av trygden du må melde inn.

Du kan enten bruke uføretrygden til å betale for livsopphold mens du studerer, eller du kan søke lån og stipend fra Lånekassen. Hvis du søker lån og stipend, vil uføretrygden avkortes. Du vil sitte igjen med gjeld hos Lånekassen når du er ferdig utdannet. Uføretrygden kan også føre til at du får mindre stipend. Derfor velger mange å leve av kun uføretrygd mens de studerer.

Stipender og legater

Årlig lyses det ut mange stipender og legater til folk som skal studere. Kanskje finner du en mulighet til å spe på inntekten ved å sjekke legathåndboken.

Økonomisk støtte fra Kreftforeningen

Kreftforeningen gir økonomisk støtte til kreftpasienter og pårørende som har økonomiske vanskeligheter på grunn av sykdom og behandling.

Rådgivningstjenester

Ung Kreft sin rådgivningstjeneste og Kreftforeningens arbeidslivsrådgivning hjelper deg med spørsmål om studier og arbeid. Ung Kreft sin rådgivningstjeneste er for deg som er mellom 15 og 35 år, mens Kreftforeningen tar i mot spørsmål fra kreftrammede uansett alder.

Ung Kreft sin rådgivningstjeneste

Kreftforeningens arbeidslivsrådgivning

Les mer om