Velg riktig karriere etter kreft

Hvis du ikke har begynt å studere enda, eller du må velge en ny karriere på grunn av senskader etter kreft, er det noen ting du bør tenke igjennom først.

Tenk helse før karriere

De fleste som går igjennom kreftbehandling, ønsker å fortsette livet slik det var før man ble syk. Det er ikke alltid mulig. 3 av 5 unge kreftoverlevere får senskader. Noen senskader kan man leve helt fint med, mens andre snur opp-ned på hverdagen. Kanskje kan du ikke lenger studere eller jobbe med det samme som før.

Hvis du må velge en ny karriere, bør du tenke igjennom:

  • Hva interesserer jeg meg for?
  • Kan jeg bruke kompetansen jeg allerede har i en annen stilling eller bransje? Eller må jeg ta en ny utdannelse?
  • Hvis jeg må utdanne meg på nytt, vil jeg klare å fullføre selve utdannelsen? Tilrettelegging ved læresteder varierer fra sted til sted.
  • Hva skal jeg leve av mens jeg studerer?
  • Hva slags arbeid kan jeg klare å stå i over tid? Vil jeg ha en fleksibel eller forutsigbar arbeidsdag? Vil jeg jobbe ute eller inne? Bruke hodet eller kroppen? Arbeide sammen med noen eller alene? Ha støy og aktiviteter rundt meg eller ha det rolig?
  • I hvilken bransje har jeg størst sjanse for å få jobb?
  • I hvilke bedrifter har jeg størst sjanse for å bli møtt med forståelse og tilrettelegging?

2 av 5 endret yrke eller studieretning

En undersøkelse blant Ung Kreft sine medlemmer viser at nesten 2 av 5 endret yrke eller studieretning på grunn av kreftbehandling. Les hele undersøkelsen.

Velg karriere ut ifra hvilke senskader du har

Noen senskader tar over livet på en sånn måte at du ikke kan ignorere dem. Du blir tvunget til å finne en måte å håndtere dem på, både hjemme og på jobb. Her er en liste over noen senskader som ofte fører til utfordringer med å jobbe, og som du bør ta hensyn til når du velger karrierevei.

Fatigue

Fatigue er en følelse av å være utmattet eller unormalt trøtt. Hos de fleste går dette over, mens hos 1 av 4 unge kreftoverlevere blir det en kronisk tilstand. Prøv å finne ut om det er fysisk eller mental belastning som utløser fatiguen, eller eventuelt begge deler. Det kan variere fra person til person. Hvis du har kronisk fatigue, er det lurt å unngå yrker med høyt stressnivå, som for eksempel brannmann, journalist eller eiendomsmegler. Du gjør sannsynligvis deg selv en tjeneste ved å unngå lederansvar. Søk jobber i en stillingsprosent som passer for deg, eller be om tilrettelegging, som for eksempel hvilepauser i løpet av dagen.

Angst og depresjon

Angst er vanligere blant kreftoverlevere enn hos resten av befolkningen. Noe forskning tyder på at det samme gjelder depresjon. Jo yngre du er, jo større risiko har du for å få angst og depresjon etter kreftbehandlingen. Noen faktorer på arbeidsplassen som virker positivt inn på den mentale helsen, er for eksempel mestringsfølelse, medvirkning, forutsigbarhet, et godt arbeidsmiljø, rettferdig lederskap og verdsettelse. Det kan være lurt å unngå bransjer som preges av konkurranse og høyt stressnivå. Se etter bedrifter som er kjente for å ha et godt arbeidsmiljø, og som satser på de ansattes utvikling og velvære. Great place to work annonserer årlig lister over de beste arbeidsplassene i Norge.

Smerter

Smerter kan komme og gå eller være tilstede hele tiden. Hva utløser eller forverrer smertene? Stillesitting? Bevegelse? Stress? Eller noe helt annet? Finn en jobb hvor smertene er håndterbare. Hvis smertene fører til hyppige sykemeldinger, kan du spørre NAV om de kan dekke sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Kognitive utfordringer

Kognitive utfordringer kan være konsentrasjonsproblemer, dårlig hukommelse, redusert evne til å planlegge og organisere, eller nedsatt toleranse for mentale anstrengelser. Da er kanskje ikke en kontorjobb hvor du sitter foran en skjerm og bruker hodet hele dagen, den mest optimale jobben. Hvis den fysiske helsen er god, kan du sikte deg inn på en jobb hvor du bruker kroppen, som for eksempel gartner, tømrer eller maler.

Hvis du sliter med kognitive utfordringer, kan du ha nytte av å lese om studieteknikk for tåkehjerner.

Jeg føler meg seriøst dum hver dag på jobb. Føler alle tenker jeg er rar fordi jeg sliter med å uttrykke meg, klarer ikke å henge med eller si min mening i samtaler og møter.

– Ung kreftoverlever

Hvor er det størst sjanse for å få jobb?

Stor etterspørsel etter yrkesfag og helse

Jo mer konkret utdanning du velger, jo enklere blir det å finne en jobb. En bachelor i for eksempel historie eller statsvitenskap vil mest sannsynlig føre til en lengre jobbsøkerprosess enn om du er utdannet rørlegger. I verste fall ender du opp med enda flere hull i CV-en, fordi det tar lang tid å få finne en jobb.

I følge Statistisk sentralbyrå vil det i fremtiden være mangel på folk som har yrkesfaglig bakgrunn fra videregående. Helsesektoren sliter også med å få nok folk. Velger du en karriere innen for eksempel helse, bygg og anlegg, eller teknologi- og industrifag, er veien kort til fast jobb. Du kan til og med få lønn under utdannelsen. Det er ikke noe problem å ta høyere utdanning med yrkesfaglig bakgrunn, så den døren lukkes ikke hvis du velger yrkesfag.

Yrkesfag krever ofte relativt god fysikk. Du må vurdere om du har god nok helse til å bruke kroppen din på jobb hver dag.

Større bedrifter er mer positive til hull i CV-en og tilrettelegging

En undersøkelse Kreftforeningen har gjennomført, viser at større bedrifter med minst 50 ansatte er flinkere på tilrettelegging, og har mer kunnskap om det, enn mindre bedrifter. Større bedrifter er også mer positive til å ansette personer med hull i CV-en. Det kan skyldes at de har mer erfaring med å ha tidligere kreftpasienter i arbeid. En annen grunn kan være at de er mindre sårbare enn de små bedriftene, både når det gjelder arbeidskapasitet og økonomi.

Hvis du har hull i CV-en eller trenger tilrettelegging, kan det derfor være lurt å søke jobb i en større bedrift.

Halvparten er bekymret for fremtidig jobbsituasjon

En undersøkelse blant Ung Kreft sine medlemmer viser at halvparten er bekymret for at det kan bli vanskelig å finne eller bytte jobb etter kreftbehandling. Her er en kommentar fra undersøkelsen:

Jeg kommer fra privat næringsliv med høyt tempo, er utdannet siviløkonom. Jeg var i jobbsøkerprossess da jeg ble kreftsyk, klar for å ta neste steget på karrierestigen. For meg er det største hinderet at det føles ikke som om det er plass til meg noe sted der dette er relevant lenger. Hvor skal jeg da passe inn? Kanskje det hadde hjulpet om det var en innlosjering av sånne som meg i de relevante stillingene? Nå føles det litt som om jeg er nødt til å akseptere en jobb som er verken interessant eller relevant for min utdannelse. For hver dag som går føler jeg meg i tillegg mindre relevant. Enn så lenge er jeg ikke i stand til å jobbe, men jeg ønsker meg jo veldig tilbake.


Les hele undersøkelsen.

Be om karriereveiledning

Det er ikke alltid så lett å se egen kompetanse og muligheter etter kreftbehandlingen. Be om hjelp til karrierevalget ditt. Kanskje oppdager du yrker eller bransjer du aldri har tenkt på at kan være aktuelle for deg.

Hjelp fra NAV

NAV kan hjelpe deg med å kartlegge din kompetanse og legge en plan for hvordan du skal komme tilbake eller ut i arbeid.

utdanning.no

utdanning.no gir en oversikt over mer enn 7000 utdanninger i Norge, inkludert fagskoler, folkehøgskoler og etter- og videreutdanningstilbud. Der finner du blant annet en karakterkalkulator som beregner hvor mange poeng du har, og hva du kan komme inn på. Du kan også sammenligne lønn og arbeidsledighet mellom yrker.

karriereveiledning.no

karriereveiledning.no er en offentlig og gratis tjeneste hvor du kan få karriereveiledning på chat, telefon og gjennom verktøy på nettsiden. Du kan stille spørsmål om opplæring, utdanning og jobb.

Offentlige karrieresentre

Alle fylkeskommuner skal ha et tilbud om karriereveiledning som er gratis og åpent for alle innbyggere. Her er en oversikt over karrieresentre i alle fylker.

Rådgivning under videregående opplæring

Hvis du er under videregående opplæring, har du rett til rådgiving om utdannings- og yrkesmuligheter. Ta kontakt med yrkesrådgiveren ved skolen din.

Karrieresentre ved høgskoler og universiteter

De fleste høgskoler og universiteter har egne karrieresentre som hjelper studenter med studie- og karriereveiledning og med overgangen fra studier til arbeidsliv.

Rådgivningstjenester

Ung Kreft sin rådgivningstjeneste og Kreftforeningens arbeidslivsrådgivning hjelper deg i spørsmål om studier og arbeid. Ung Kreft sin rådgivningstjeneste er for deg som er mellom 15 og 35 år, mens Kreftforeningen tar i mot spørsmål fra kreftrammede uansett alder.

Ung Kreft sin rådgivningstjeneste

Kreftforeningens arbeidslivsrådgivning

Les mer om