Flere veier til arbeid

Kristianne og Karina kom i kontakt med hverandre fordi de begge fikk kreft i ung alder. Nå deler de både jobb og kontor – og et godt vennskap.

Nettverket ditt består av familie, venner, naboer, studiekamerater, kollegaer, de du har drevet fritidsaktiviteter med og andre du har møtt gjennom livet.

Fortell alle du kjenner at du er på jobbjakt, og be dem om å si ifra hvis det dukker opp en stilling som kan være interessant for deg. Plutselig får du vite om noe som ikke ligger utlyst. Hvis noen du kjenner anbefaler deg til stillingen, er veien kort til et jobbintervju.

Ta kontakt med arbeidsplasser hvor du ønsker å jobbe, selv om de ikke har lyst ut en stilling. Halvparten av alle stillinger lyses som nevnt ikke ut offentlig. De blir besatt gjennom intern rekruttering, eget nettverk, bemanningsbyrå eller at man selv tar kontakt. Du kan ringe, sende en mail, ta kontakt på LinkedIn eller møte opp personlig og levere CV og søknad hos drømmearbeidsgiveren din. Plutselig har de noe ledig.

Du må alltid tilpasse jobbsøknader til hver enkelt bedrift. I åpne søknader er dette ekstra viktig. Hvorfor ønsker du å jobbe akkurat der, og hvorfor skal de ansette deg? Hvis du sender samme CV og søknad til mange forskjellige bedrifter, blir du gjennomskuet med en gang, og sjansen for å få jobben blir mindre.

De fleste stillinger som lyses ut, er fulltidsstillinger. Det er et problem for unge kreftoverlevere som ikke alltid kan jobbe fulltid. Men det finnes håp utenfor de tradisjonelle stillingsutlysningene.

Kanskje drømmearbeidsgiveren din trenger noen i en mindre stilling, de har bare ikke tenkt over at det er en mulighet. Spesielt små bedrifter har kanskje ikke råd til å ansette noen fulltid, men kunne likevel hatt stor nytte av noen i en deltidsstilling. Kontakt dem for å se hvilke muligheter som finnes.

Slike stillinger er ofte midlertidige til å starte med. Når arbeidsgiver ser verdien av det du gjør, kan det bli til en fast ansettelse. Å jobbe deltid kan være en god måte å finne ut hvor stor arbeidskapasitet du har, og om du eventuelt trenger tilrettelegging.

Frivillig arbeid er en god måte å få erfaring og kompetanse på, selv om helsen ikke er helt på topp. For eksempel kan du lære noe innenfor IT, kommunikasjon, sosiale medier, administrasjon, prosjektledelse, organisering, økonomi eller andre områder som tar seg godt ut på CV-en. Har du ingen arbeidserfaring fra før, vil du også få trening i å samarbeide med andre, være strukturert, planlegge små og store arrangementer, og du får et større nettverk. Mange ideelle organisasjoner kurser sine frivillige, og du får et kursbevis. Alt dette kan komme godt med når du skal søke jobb. Frivillig arbeid er også en god arena for å teste hvor stor arbeidsbelastning du tåler, samtidig som du bidrar til samfunnet.

Du kan for eksempel melde deg som frivillig hos Ung Kreft eller Kreftforeningen, eller sjekk ut frivillig.no

Rekrutterings- og bemanningsbyråer hjelper arbeidsgivere og arbeidstakere med å finne hverandre. For noen er dette det første møtet med arbeidslivet. Du registrerer din CV hos byrået, og så kontakter de deg hvis de finner en aktuell jobb. Det kan være alt fra korte vikariater til faste ansettelser. Vikariater kan også føre til fast jobb. Dette kan være en god måte å prøve ut ulike arbeidsplasser og bygge nettverk.

InClue er et rekrutteringsbyrå som spesialiserer seg på rekruttering av folk med funksjonsnedsettelser.

Jobbspesialister i NAV hjelper mennesker som av ulike årsaker sliter med å få seg jobb, og som har behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. De finner en jobb som passer deg, og har tett kontakt med arbeidsgiver både før, under og etter en ansettelse.

Det er litt ulik praksis mellom NAV-kontorene, så ta kontakt med veilederen din i NAV for mer informasjon om hvordan du kan få hjelp av en jobbspesialist.

NAV har flere tiltak som hjelper deg ut i jobb.

Bruk LinkedIn til å finne en jobb, knytte nye kontakter og lære ferdigheter du trenger for å lykkes i karrieren din. Du kan informere rekrutterere og nettverket ditt på LinkedIn om at du er åpen for nye jobbmuligheter. Hvis du har en oppdatert og relevant profil, kan det hende du plutselig får en melding fra noen som er på jakt etter din kompetanse.

Bør du være åpen om kreftdiagnosen på LinkedIn? Les mer om åpenhet og kreft på CV-en.

Du har kanskje lest historier i lokalavisen eller på Facebook om noen som står frem og forteller at de har søkt jobb i lang tid, men fått avslag etter avslag. Og ikke lenge etterpå kommer en oppfølgingssak hvor den samme personen forteller at de endelig har fått en jobb. Noen ganger kan det være riktig å rope ut i verden at "hallo, her er jeg, og jeg har masse å tilby hvis noen gir meg en sjanse!".

Er det riktig for deg å gjøre et slikt stunt? Les mer om åpenhet i jobbsøkerprosessen.

Hvis du er flink til å formidle, kan du prøve å posisjonere deg som en slags ekspert innen ditt fagfelt. Uansett om du kan mye om landbruk, pedagogikk, trening eller noe helt annet, så del kunnskapen din. Lag innhold i sosiale medier, engasjer deg i andre kontoer som snakker om din nisje, skriv kronikker og lær alt du kan om temaet. Hvis du får mange engasjerte følgere i sosiale medier, tar det ikke lang tid før journalister plukker deg opp og ber om dine uttalelser.

Mange karrierer har startet i sengen med en laptop eller mobil i hendene. Hvis du kan vise til at andre søker råd fra deg og bruker deg som en ekspert, er veien kort til en fast jobb. Bedre skussmål får du ikke på CV-en.

Obs! Å vise frem eget liv og ekspertise digitalt gjør deg sårbar for nettroll. Du bør ha et visst overskudd for å orke å håndtere folk som ikke kan oppføre seg på internett.

Hvis du ikke får jobb hos andre, kan du ta saken i egne hender og starte eget firma. Kan du lage en business av hobbyen din? Er det et produkt eller en tjeneste som kunne gjort sykdomsperioden din enklere, og som du kan skape? Har du egenskaper eller kompetanse som er ettertraktet?

I utgangspunktet krever det mye arbeid å starte egen bedrift, og det medfører en økonomisk risiko. Fordelen er at du kan styre din egen hverdag.

Oppstart av egen bedrift kan føre til endringer i utbetalinger fra NAV. Hvis du får arbeidsavklaringspenger, må du søke NAV om å beholde pengene mens du starter egen bedrift. Får du uføretrygd, må du rapportere til NAV om inntekter du får gjennom egen bedrift.

Les mer hos Innovasjon Norge om å starte egen bedrift.

Sykdom og senskader kan gjøre at du må skifte studie- eller yrkesretning. Sikt deg inn på en jobb du tror du kan trives i, og som helsen tåler over tid.

Les mer om hvordan du går frem hvis du må starte på nytt i arbeidslivet.